Hun mener denne halve setningen gir mer kontroll med pengene til private barnehager

Et flertall på Stortinget vil i dag stemme gjennom et nytt lovverk for styring og finansiering av private barnehager.

– Forslaget til nytt regelverk stiller tydeligere krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en muntlig spørretime på Stortinget forrige uke.

Barnehageloven har et eget kapittel om «Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager». Disse kravene skal sørge for at pengene kommer barna i barnehagen til gode.

En sentral del av det Nordtun viser til som tydeligere krav, handler om en halv setning.

• Slik er den nåværende lovteksten: «Barnehagen skal bare dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen».
• Slik er den nye lovteksten: «Offentlige tilskudd og foreldrebetaling som en barnehage mottar, kan bare benyttes til å dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen, og som har et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen.»

I praksis er det presiseringen merket med farget tekst som er det nye i loven på dette punktet.

Bakgrunnen for utspørringen av statsråden i Stortinget var en serie saker hvor Utdanningsnytt og E24 har vist hvordan kjøp og salg av barnehagebygg har blitt milliardindustri. Analyser viser at barnehager med bygg eid av utenlandske investorer har nesten dobbelt så høye husleier som andre private barnehager.

– Kostnadene skal bare ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen. Dette gjelder også husleiekostnader og andre kostnader knyttet til fast eiendom. De nye reglene vil derfor forhindre at barnehager belastes for urimelig høye husleier, sa Nordtun i spørretimen på Stortinget.

– Mat for advokater

Partilederne i SV og Rødt gikk nylig til angrep på det de mener er et Ap som har latt høyresiden ha hånda på rattet i barnehagepolitikken.

– Vi må få kontroll over pengestrømmen. Men vi ser at det ikke er reell politisk vilje til å få gjort noe med det dette, selv om det er en av de store utfordringene i barnehagene og velferdssektoren i dag, sa SV-leder Kirsti Bergstø.

De to mener endringene stortingsflertallet har gått for, vil ha liten betydning i praksis.

– Slike formuleringer, som «rimelig», er jo mat for advokatkontorene de private konsernene bruker, sa Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Underskudd og milliardgevinster

Politikere fra både høyre- og venstresiden har helt siden 2018 jobbet med å få på plass et nytt lovverk, men uten å komme i mål.  Bakgrunnen var flere rapporter og mediesaker som viste svært god fortjeneste for de store aktørene i barnehagesektoren.

Deler av finansieringen har blitt strammet inn, noe som igjen har ført til at en rekke private barnehager nå sliter med å få det til å gå rundt.

– Vi må ha en ny bærekraftig finansieringsmodell som sørger for at de private barnehagene skal overleve, sa leder i Private Barnehagers Landsforbund, Jørn-Tommy Schjelderup, til TV2 i fjor. 

I samme periode har de store barnehagekonsernene solgt barnehagebygg til utenlandske investorer med milliardfortjenester. Flere av eierne er nå på listen over Norges rikeste.

Eierne av Læringsverkstedet har pekt på at politikerne i denne perioden begrenset mulighetene for lån i Husbanken og forbød obligasjonslån. I et debattinnlegg skriver de at Stortinget innførte «strenge finansieringsregler som mer eller mindre tvang frem en endring i hvordan vi finansierte våre bygg».

Konsernene vokser

Historisk sett har mange private barnehager vært drevet av ideelle drivere, som foreldrelag, menigheter, organisasjoner og stiftelser. De siste 20 årene har fire store barnehagekonsern tatt stadig større del av markedet. Rundt 40 prosent av barna i private barnehager går nå i en av barnehagene til Læringsverkstedet, FUS, Norlandia eller Espira.

Politikerne på Stortinget har vært opptatt av å bevare de ideelle driverne, hvor mange nå sliter med å få det til å gå rundt etter en rekke innstramminger. Flere av disse barnehagene har også blitt kjøpt opp av de store kjedene. 

Det store spriket mellom barnehager som går med dundrende underskudd og enkelte eiere som høster milliardgevinster fra eiendomssalg, har gjort det hele til en vrien nøtt å knekke for politikerne.

Men i fjor høst ble et flertall på Stortinget, som inkluderte både Ap og Høyre, enige om et forlik. Dette forliket resulterte i lovforslaget som behandles i Stortinget i dag.

– Det er avgjørende å få på plass et regelverk som tar høyde for endringene i sektoren og som i større grad sikrer at pengene brukes på å gi ungene våre et best mulig barnehagetilbud, sa Nordtun i spørretimen i Stortinget forrige uke.

Hun sa at hun deler bekymringen knyttet til utviklingen i markedet for barnehagebygg.

– Foreldrebetaling og tilskudd i barnehagene skal gå til drift av barnehager og komme barna til gode. Dersom pengene isteden går til høyere husleie for det samme barnehagebygget, som tidligere var eid av barnehagen selv, kommer ikke pengene ungene til gode, sa Nordtun.

LO og Høyre

Rødts Hege Bae Nyholt spurte kunnskapsministeren om hun var mer enig med Høyre enn LO i barnehagepolitikken, og refererte til LO-lederens kritikk av pengestrømmen i den private barnehagesektoren.

– Jeg er enig med LO-lederen, svarte Nordtun og gjentok den halve setningen i det nye lovverket om at kostnadene skal ha et omfang som er rimelig for oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen.

– Dette gjelder også husleiekostnader og andre kostnader knyttet til fast eiendom. Barnehagene skal ikke belastes kunstig høy husleie. Bare for å være tydelig på det, sa hun.

Små endringer

Når det kommer til selve finansieringsordningen, er det nokså små justeringer politikerne har blitt enige om. Tilskuddsordningene endres noe, men systemet forblir temmelig likt som i dag.

Private barnehager skal få et driftstilskudd fra kommunen som er basert på hvor mye kommunen bruker på sine egne kommunale barnehager. I tillegg skal de få egne tilskudd som skal dekke pensjonsutgifter og eiendomskostnader. Dette er nesten identisk med dagens system, men hvordan pensjons- og eiendomstilskuddet beregnes vil bli noe endret.

Fremskrittspartiet, MDG, SV og Rødt har stått utenfor flertallsforliket. Mens Frp mener den nye loven ikke sikrer de private barnehagene godt nok, mener SV og Rødt at det strammes inn for lite.

– Det er pinlig å tenke på at så mange års arbeid fisler ut i så små og ubetydelige justeringer. Regjeringen hadde mulighet til å danne flertall med 100 mandater på venstresida, men valgte heller å sikre de kommersielle konsernene sammen med Høyre, sier Rødts Hege Bae Nyholt som leder utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.