Et nytt nivå av skikkelig ille

Åpent brev til kommunepolitikerne og andre som tar beslutninger for barn og unge i Tromsø:

Jeg er én av de over hundre berørte foreldrene som fikk avslag på søknad om barnehageplass til høsten. Jeg har lenge vært en bekymret innbygger i kommunen. Som mamma, pårørende og helsesykepleier er det like vondt å se at dårlig ressursfordeling rammer våre aller kjæreste.

At dårlig kommuneøkonomi går utover de svakeste er skammelig, men ikke noe nytt. Når problemene har vokst seg så store at det rammer hele befolkninga systematisk, og ikke «bare» de svakeste av oss, er vi på et nytt nivå av skikkelig ille ute.

I dagens samfunn finnes det ingen reelle alternativ til barnehage. De fleste av oss er avhengig av vår stabile inntekt for å kunne leve og bo i Tromsø. Hvordan har kommunen tenkt at vi, nesten 150 arbeidstakere, skal løse dette? Skal vi flytte fra kommunen? Mangelen på kommunikasjon fra kommunens side gjør situasjonen enda mer uholdbar, og det skaper et enormt stress for oss foreldre. Situasjonen er kritisk, og jeg ber om handlekraft og dialog raskt.

Det er vanskelig å ha tillit til at situasjonen vil løse seg, når det ikke fremgår noen konkret informasjon om hvordan kommunen har tenkt å håndtere underbemanningen i barnehagene. Det er ikke nok å si «vi jobber med det», som om problemet oppsto i går.

Dette er et problem som har vært varslet i lang tid, om høyt trykk på barnehageansatte og et stadig økende sykefravær som følge av belastningen. Jeg er sikker på at dere som politikere og beslutningstakere opplever jobben som meningsfull, og ikke tar privilegiet av posisjonen for gitt. Og vi er for all del takknemlig for det brennende engasjementet om å skape et bedre samfunn. Du gjør en forskjell.

Det er ganske enkelt, hvis arbeidsplassen din er god, har du ikke lyst til å være borte. Du kjenner en trang til å komme på jobb for å møte de folkene som trenger deg. Din kompetanse, ditt kloke hode og varme hjerte trengs. Du gjør en viktig jobb som krever dedikasjon. Det er faglig integritet, og vi trenger det for å føle at vi betyr noe i samfunnet.

Sånn er det for barnehageansatte også. Men arbeidshverdagen til barnehageansatte går ikke opp. Rammene blir mindre, og dispensasjoner for å trosse normer og regelverk deles ut som nødløsninger, men gjør ingenting med problemet.

Pedagogiske ledere og styrere må slippe arbeidet som handler om en forsvarlig og kvalitetssikret barnehagehverdag for å være nok hender til å støtte, trøste og avverge alvorlige ulykker. Resultatet blir så klart dårligere kvalitet. En trenger ikke å sette opp et utvalg for å forstå at det er uholdbart i lengden å gå med konstant dårlig samvittighet og kjenne at du aldri strekker til.

Når din faglige integritet skrelles vekk, står du igjen og tærer du på din emosjonelle kapasitet. Derfra er veien strak til utbrenthet og økt sykefravær. Slik rives kompetansen og kvaliteten i barnehagen gradvis ned, til vi står her vi står i dag, med 72 unger som ikke får komme ut i samfunnet.

Jeg forventer at dere ganske raskt gir oss en plan, på kort og på lang sikt. Bruk momentumet i denne krisen til å komme på rett kjøl. Begynn på scratch og gi barnehagene et skikkelig løft. Dette er ikke en utgift, det er en investering. Det er i barnehagen at fremtidens samfunn skapes. Her formes mennesker til å bli empatiske, omsorgsfulle, kreative, nytenkende og skapende individer. Vi må gi dem trygghet og stabilitet nok til å kunne vokse. Da får vi robuste barn, og vi vil kunne forebygge adferdsproblemer, tilpasningsvansker, ufrivillig skolefravær, psykiske helseplager og utenforskap. Vi vet alle at det vil lønne seg.

Jeg nekter å sitte stille i båten å se på at flere rettigheter og tilbud røskes ut av hendene på våre barn. Jeg aksepterer ikke kommunens nødløsning om at vi foreldre skal være hjemmebarnehage til 72 barn.

Mitt barn har rett til å høre til samfunnet. Han har rett til å møte sin gjeng som utfordrer han, støtter han og som lærer han hvordan man tar del i et fellesskap. Så brett opp ermene og ta tak i rota på problemet. Vi får det samfunnet vi selv skaper. Og det begynner med en trygg og stabil barnehagehverdag.

*) Dette innlegget ble først publisert hos iTromsø 5. mai 2025.