Fjernet skolebibliotekaren – så søkte rektor etter frivillige pensjonister

Det skriver fagtidsskriftet Bok og Bibliotek. De viser til et innlegg på Facebook der rektor ved Gullhaug skole i Bærum «søker etter engasjerte pensjonister for å holde liv i skolens bibliotek».  Det understrekes også at man «ikke må ha erfaring som bibliotekar».

Det har fått flere til å reagere. 

– Undergraver en hel yrkesgruppe

Skolen er en av flere skoler i Bærum som har kvittet seg med bibliotekarene på grunn av budsjettkutt og stram økonomi. 

– Jeg forstår at skolene har stramme budsjettrammer, men et sånt grep vil undergrave en hel yrkesgruppe. Jeg mener må være lovpålagt med skolebibliotekarer. I Sverige har de fått det til fra 1.august i år. Det burde vi også få til, sier Siv Christine Bjørang Jørstad, skolebibliotekar og forbundsstyremedlem i Bibliotekarforbundet til Bok og Bibliotek. 

Lokalavisa Budstikka har også skrevet om saken. De har snakket med direktør ved Universitetsbiblioteket OsloMet, Hege Undem Store som også reagerer på utlysningen: 

– Dette er både provoserende og trist.  Å være bibliotekar handler om noe mye større og viktigere enn å kunne rydde i bokhyller, sier Store. 

– Prioriterer det som er lovpålagt

Budstikka skriver at det har vært flere kutt ved skolebibliotekene i Bærum de siste årene. 

Rektor ved Gullhaug skole, Anniken Løvdal, sier til Bok og Bibliotek at hun helst skulle hatt en skolebibliotekar, men at hun har vært nødt til å prioritere. 

– Jeg må jo først og fremst prioritere det som er lovpålagt. Det som ryker er det som ikke er lovpålagt, og det er ikke lovpålagt å ha en skolebibliotekar, sier Løvdal. 

Satsing uteble

Utdanningsnytt har skrev et flere artikler om situasjonen for skolebibliotekene. Mange skoler har i dag ikke skolebibliotek i det hele tatt.  Ifølge Utdanningsdirektoratets rapport «Spørsmål til Skole-Norge» fra 2018 mangler hver tiende grunnskole det. Kvaliteten på de skolebibliotekene som finnes, er svært varierende.

Da ny opplæringslov skulle lagets for et par år siden krevde Norsk Bibliotekforening og Foreningen !Les at det måtte hete at elevene enten skulle ha tilgang til et skolebibliotek eller ha en avtalefestet samarbeid med et annet bibliotek. Slik gikk det ikke. 

I dagens lovtekst står det bare at «elevene skal ha tilgang til et skolebibliotek.» Heller ikke i forskriftene defineres det hva et skolebibliotek skal være. 

– Politikerne hadde en unik mulighet til å styrke lovteksten og forskriftene slik at alle elever kunne være sikret gode skolebibliotek med klare krav til mål og tilgjengelighet. Dessverre ble ikke dette fullt ut realisert, sa daglig leder i Foreningen !Les til Utdanningsnytt i 2024. 

Hun pekte på at et skolebibliotek kan føre til  bedre språk- og leseferdigheter, økt leselyst, innføring i informasjonsinnhenting, kritisk lesning og kildekritikk.

Forskning viser det samme. 

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet undersøkte analyseselskapet Oxford Research virkninga av tilskuddsordningen til skolebibliotekene. Skoler som fikk tilskudd i 2018 og 2019 ble undersøkt.

Analysene, publisert i 2022, viste at i skoler og kommuner som fra før brukte skolebiblioteket aktivt har tilskuddet bidratt til å forsterke arbeidet med leselyst og leseferdighet. 

Endringslogg: I denne artikkelen ble det opprinnelig pekt på at Bærum kommune har fått 2,2 millioner av staten som skulle brukes til «åpne skolebibliotek med dedikerte ansatte.» Det stemmer at kommunen har fått disse midlene. Pengene er fordelt på skoler og kommunen må rapportere på bruken av dem. Gullhaug skole er imidlertid ikke en av disse skolene. 

Skolen kasta ut spill, skjerm og 4000 bøker for å øke lesegleden

Fagartikkel: 

Skolens pusterom – romlige og sosiale kvaliteter ved skolebiblioteket