Reagerer på at fylkespolitikere angriper bemanningsnormene

Før hvert lønnsoppgjør sender KS ut et såkalt debatthefte til alle kommuner og fylkeskommuner. Der ber de om svar på hva de skal prioritere i lønnsoppgjøret og hva de bør jobbe med politisk fremover. 

I år spør KS spesifikt om innspill til hvordan de kan jobbe for å «redusere statlig detaljstyring og øke kommunenes og fylkeskommunenes handlingsrom lokalt innen velferdsområdet.»

I svaret fra fylkesutvalget i Telemark heter det at KS bør «vurdere og gå kritisk igjennom bemanningsnormer.»

Det har Utdanningsforbundet i Telemark bitt seg merke i. 

– Vi ble overrasket da vi så det fylkesutvalget har sendt til KS. Det er ingen bemanningsnormer i videregående skole, som er fylkeskommunens ansvar. Da kan vi ikke forstå hvorfor fylkeskommunen skal skrive som de gjør i sitt svar, sier Kristin Viumdal, hovedtillitsvalgt for forbundet i Telemark fylkeskommune.

– Vi lurer jo på om det at tre av medlemmene i fylkesutvalget også sitter i hovedstyret i KS, har noe å si. 

– Ikke problematisk

Fylkesutvalget i Telemark har 13 medlemmer fra til sammen åtte partier. To av dem er medlemmer i sentralstyret i KS:  fylkesordfører Sven Tore Løkslid fra Arbeiderpartiet og Ådne Naper fra SV. I tillegg sitter styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, i fylkesutvalget for Telemark Høyre. 

Helgesen har tidligere uttalt at hun ønsker å skrote bemanningsnormene i skoler og barnehager. 

– Vi ser at tiden er inne for å diskutere mer fleksibel bruk av lærerkrefter enn lærernormen gir rom for, slik de er utformet nå, sa styreleder Gunn Marit Helgesen til Utdanningsnytt i desember. 

Men hvorfor skal fylkeskommunen mene noe om dette, når bemanningsnormene i Telemark ikke er deres ansvar? 

– Fylkesutvalget i Telemark har gitt innspill om tiltak som kan styrke handlingsrommet til hele kommunesektoren, slik veldig mange andre kommuner og fylkeskommuner også har gjort. Vi må se dette i et større perspektiv, ikke i siloer. Det er de samme barna det gjelder. Fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring, og er selvsagt opptatt av at kommunene kan prioritere ressursene i grunnskolen best mulig, slik at alle elever får et best mulig grunnlag for å fullføre videregående opplæring, skriver Helgesen i en e-post til Utdanningsnytt. 

– Du er både fylkespolitiker og styreleder i KS. Er det fylkespolitikeren Gunn Marit Helgesen som sier til styreleder Gunn Marit Helgesen det hun helst vil høre her?

– Nå synes jeg nok du overvurderer min innflytelse. Det er fylkesutvalget i Telemark, på tvers av partier, som har gjort vedtaket. Jeg synes heller ikke den dobbeltrollen spørsmålet antyder er problematisk i det hele tatt – tvert imot. Alle tillitsvalgte i KS, regionalt og nasjonalt, er folkevalgte i kommuner eller fylkeskommuner. Vi som er tillitsvalgte, deltar selvsagt i behandlingen av innspill til KS også. I rollen som styreleder i KS representerer jeg hele organisasjonen, som samler alle kommuner og fylkeskommuner, som er ryggraden i velferdssamfunnet.

Les også debattutvekslingen mellom Helgesen og UDF-nestleder Ann Mari Milo Lorentzen: 

• Oppsiktsvekkende tonedøvt av KS-lederen
• Gehør for stemmer fra den kommunale hverdagen

– Trenger mer frihet

Fylkesordfører Sven Tore Løkslid (Ap) sier sier de bruker bemanningsnormene i svaret til KS som et eksempel på det de mener er for sterk statlig styring. 

– Poenget er at vi trenger mer frihet til å gjøre vurderinger kommunalt og regionalt. Men jeg er veldig klar over at vi ikke har bemanningsnormer i videregående skole altså, sier Løkslid. 

– Så Telemark fylkeskommune får ikke større frihet og handlingsrom dersom bemanningsnormene skrotes? 

– Nei, isolert sett så får vi ikke det. Men vi gjør det om flere statlige krav og forskrifter fjernes. 

– Hvilke forskrifter bør man fjerne for å gi fylkeskommunene større handlingsrom? 

– Utdanning er vår største kostnad. Vi trenger en økning i de økonomiske rammene, ikke penger til øremerkede tiltak, dersom vi skal gi et bedre skoletilbud. 

Et kvalitetskrav

Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Kristin Viumdal, forteller at hun selv deltok på et partsutvalgsmøte i februar der KS' debatthefte var tema. 

På det møtet ble også bemanningsnormer problematisert.

– Jeg nevnte flere ganger at jeg syntes det ville være merkelig å inkludere det i uttalelsen fra fylkeskommunen, og jeg opplevde at det var forståelse for det poenget. Derfor undrer vi oss over vedtaket som ble gjort i fylkesutvalget og er sendt til KS, sier Viumdal. 

Hun har dessuten null tro på at tilbudet lokalt vil bli bedre om bemanningsnormene fjernes. 

– Normene er innført for å sikre et minimum av bemanning. Det er et kvalitetskrav. Det er ingen grunn til å tro at kvaliteten vil bli bedre om man fjerner slike krav. Og det er ingen grunn til å tro at man har mindre behov for kvalitet i skoler og barnehager fremover enn man har hatt til nå.