Det har vært nattefrost når lærerne i Trondheim står opp den 15. april i fjor. De som skal ta bilen til jobb må frem med isskrapen før de kan begi seg ut på glatta. Vel fremme skal de også være ekstra påpasselige. De neste to ukene skal nemlig alt av avvik rapporteres.

– Vi var ivrige og ville være med å vise hva som skjer i skolen, forteller Lisbeth Nordnes (57).

Hun er lærer ved Tanem barneskole og en av flere hundre som bidro i Operasjon Avvik i fjor. Aksjonen, i regi av Utdanningsforbundet lokalt, hadde som mål å vise frem den faktiske arbeidshverdagen til de ansatte i Trondheimskolene. I uke 16 og 17 ble lærerne oppfordret til å melde inn samtlige avvik.

– Vi hadde en mistanke om at det var toppen av isfjellet som ble meldt inn til vanlig, sier lokallagsleder Gry Camilla Tingstad.

Men disse to ukene i april renner meldingene inn. Bare i uke 16 kom det inn 566 meldinger. Det er over ti prosent av alle avvikene som ble meldt inn i hele 2024.

De fleste av aksjonsmeldingene handler om bemanning. En av dem kom fra Lisbeth Nordnes:

«Fagarbeider/pedagog borte 3 timer. Ingen vikar. Planlagt undervisning kunne ikke gjennomføres. Barna fikk et dårligere pedagogisk tilbud.»

Ved Tanem skole får de ofte e-post på morgenen om omrokeringer innad i staben på grunn av fravær. I uke 16 noteres det 12 meldinger om mangel på ansatte. Årsakene kan være mange: Sykdom, syke barn, kurs og møter.

Avviksmeldinger fordelt på kategori

De grå feltene er antall avviksmeldinger for hver kategori i hele 2024. De røde viser hvor mange meldinger som kom inn i uke 16. I aksjonsuka kom det flest meldinger om mangel på bemanning.

– Det betyr uansett at vi ikke kan gjennomføre det vi har planlagt, og elevene får et dårligere pedagogisk tilbud, sier Nordnes sin kollega, Katrine Rosvold (38).

Noen ganger må klasser slås sammen for at elevene skal få undervisning. En av konsekvensene er også at fagarbeidere, som egentlig skal følge opp enkeltelever, i stedet må ta ansvar for grupper eller hele klasser.

– Når vi har fravær, er det de sårbare elevene det går mest ut over. Beklageligvis, sier Rosvold.

Tanem-lærerne forteller at elevgruppa deres er blitt mer sammensatt de siste årene. Som ved så mange andre skoler i Norge har de stadig flere elever med særskilte behov.

– Vi har flere barn med sammensatte lærevansker enn tidligere, sier Rosvold.

Hun sier mange av dem ikke får den tilretteleggingen de trenger.

– Det er vondt å se de barna som ikke får den lille praten som kunne gjort at de ble tryggere, eller elever som ikke får den faglige hjelpen de har behov for. Men vi må ofte prioritere å følge opp en hel klasse som også står uten lærer.

Når de er for få ansatte på jobb, kan klasser også bli slått sammen for at elevene skal få undervisning.

I avviksmeldingene kommer det dessuten frem at lærerne får ansvar for å følge opp elever med medisinske behov, for eksempel diabetes.

– Disse elevene burde vært fulgt opp av helsetjenesten. Det ikke er lærernes jobb å sette insulin, sier Rosvold.

Tanem-lærerne berømmer samtidig ledelsen ved skolen for å gjøre så godt de kan med de midlene de har.

– Det er skoleeier som ikke gjør det de skal. Vi skulle hatt en vikarbank, blant annet. Jeg føler at vi har kuttet inn til beinet. Vi har ikke mer å gå på, sier Lisbeth Nordnes.

Men trass dette trives både hun og Rosvold som lærere.

– Det er artig å jobbe med barn, det gir så mye. Men vi trenger mer ressurser om vi skal kunne gjøre jobben vår. Eierne våre burde i det minste lese avvikene vi sender inn, sier lærerne ved Tanem skole.

De stusser over at all praten om sårbare barn under koronapandemien har stilnet.

– Hvis barna skal ha det bra og lære på skolen, må det være nok ansatte.

Leder av Utdanningsforbundet Trondheim, Gry Camilla Tingstad, er ikke overrasket over at flertallet av avviksmeldingene som kom i aksjonsukene handlet om bemanning.

– Resten av året ser vi at det er flest meldinger om vold og trusler. Det blir sett på som viktigst å melde, sier hun.

– Voldshendelser er alvorlig, og et problem vi må synliggjøre. Men ofte er det enkeltelever som står bak de mest alvorlige hendelsene. Faktum er at skolene ikke er godt nok rigget for å ivareta dem eller jobbe forebyggende. Vi mangler både ressurser og ansatte med riktig kompetanse. Etter vårt syn burde vi også hatt flere alternative opplæringsarenaer for denne elevgruppen. Slik situasjonen er i dag, svikter vi både den enkelte elev, medelevene og de ansatte.

I februar i år gjennomførte Statsforvalteren i Trøndelag et tilsyn med skolene i Trondheim. Tilsynet avdekket at lærernormen brytes ved 31 av 55 grunnskoler. Kommunen har fått pålegg om å rette dette og fått frist til 31. oktober.

– Vi forventer at kommunen retter opp dette lovbruddet snarest, sier Tingstad.

– Kommunen har plikt til å drive skolene i tråd med lovverket. Avviksmeldingene viser med all tydelighet at det er ansatte og elever som betaler prisen når kommunen ikke finansierer skolene slik de skal.

Les tilsvaret fra oppvekstbyråden i Trondheim nederst i saken.

Nesten halvannet år etter Operasjon avvik savner imidlertid både Utdanningsforbundets lokallagsleder og Tanem-lærerne tiltak.

– Det må gjøres mer. Vi hadde håpet aksjonen i fjor skulle få flere til å se hva vi står i daglig. Man mister motivasjonen for å melde avvik når de blir lukket uten at noe skjer, sier Lisbeth Nordnes.

– Nå føles det nesten nytteløst. Var det noen andre enn rektor som leste det vi skrev?

Tingstad sier at for Utdanningsforbundet er det uansett svært viktig å ha tallmaterialet.

– Avviksmeldingene dokumenterer det vi hører fra tillitsvalgte, ledere og medlemmer ute på skolene, sier hun.

– De underbygger vår virkelighetsforståelse av at sektoren er underfinansiert. De mange avvikene og tilsynet fra Statsforvalteren legger sterke og tydelige føringer på hva byrådet og bystyret må prioritere når budsjettet for 2026 skal vedtas.

Tingstad mener skolene må styrkes både lokalt og nasjonalt.

– Hvis vi skal klare å rekruttere og beholde lærere i framtida, må arbeidsforholdene bli bedre. Å investere i kvalitet i skoler og barnehager er det beste vi som samfunn kan gjøre for å forebygge ungt utenforskap. Jeg håper avviksmeldingene som er skrevet i Trondheim, kan bidra til at politikerne forstår alvoret og prioriterer barn og unge når budsjettene utformes.

– Ladeskap! Vi har ikke mange nok til at vi kan lade alle læringsbrettene samtidig, sier lærer Hanne Ottemo Stølen (44).

– Så da står man der da, med et undervisningsopplegg som fordrer at hele klassen er på nett, men så har bare halvparten av brettene nok strøm.

I uke 16 og 17 melder lærerne ved Tonstad skole, som er en 1-10-skole, inn nesten 40 avvik. Flere av dem handler om vold og trusler og mangel på folk. Og så er det helt andre typer utfordringer lærerne også må hanskes med. Som mangel på ladestasjoner og grupperom, løse ledninger og maur på arbeidsrommet.

Skoleledelsen har søkt om å få kjøpe nye ladeskap, men de har fått avslag.

– Vi har ikke nok lærebøker, så vi er avhengig av å bruke læringsbrettene. Men uten nok ladeskap er ikke det så enkelt, sier Stølen.

Det er i og for seg ikke nok lærebrett heller.

– På 4. trinn deler 56 elever på 28 chromebooks. Jeg må lage undervisningsmateriell selv i tillegg og kopiere og skrive ut – på maskiner som ikke alltid spiller på lag, sier Stølen.

Nylig brukte hun 45 minutter på å skrive ut poster til uteskolen.

– Dette burde tatt 10 minutter, men jeg fikk bare ut ark med rare koder, sier hun og viser frem en papirbunke med symboler og bokstaver.

Maskiner som ikke fungerer, er tidstyver Stølen gjerne skulle vært foruten.

– Innimellom føler jeg at min tid er noe kommunen bare forsyner seg av. Hvis jeg og kollegene mine hadde fått brukt tiden med elevene, ville tilbudet de får, vært så mye bedre.

I lista over avvik fra Tonstad skole i aksjonsuka står også denne meldingen:

«Mangler grupperom til å ha bla. spesialundervisning. Dette skjer nå på gangen.»

– Skolen mangler en del grupperom. Det gjør at vi ikke får skjermet elevene som trenger det, slik vi ønsker, sier Stølen.

Etter 15 år i Trondheim-skolen er det ikke hennes erfaring at det nytter å si ifra heller.

– Jeg er usikker på om avviksmeldingene i det hele tatt blir lest lenger opp i systemet. Det har i hvert fall ikke skjedd noen endringer her som tilsier at det skjer.

Men hva med maurene da?

I avviksmeldingen fra aksjonsuka står det at de er på arbeidsrommet. De må vel være borte nå?

Stølen må sjekke med en kollega og jo da, de ble sprayet ned igjen, er svaret.

– De kommer og går litt, forklarer Stølen.

– Det er verst på våren. Vi var lovet at vi skulle flytte ut av bygget til sommeren, men det ble utsatt igjen.

«Stadig tilbakevendende problem: For å være på skolens læreringsplattformer, som f.eks. google classroom, må elevene være koblet til nettverket TK-nett. Daglig strever vi med at enkelte maskiner ikke vil koble seg på dette nettverket».

Tre ganger sender lærerne ved Nypvang skole denne meldingen i løpet av aksjonsukene i fjor. De var gira, forteller lærer Susanne S. Mellingsæter.

– Til vanlig er dagene så hektiske at vi ikke prioriterer å sende avvik. Men under Operasjon avvik var vi ivrige, sier hun.

Dessverre har det ikke ført til noen endring.

– Nettverksproblemer har vi fortsatt støtt og stadig. Noen ganger daglig. Når det skjer, bruker lærerne mye tid for å koble opp den enkelte maskin. Da blir det mindre tid til undervisning og veiledning, sier Mellingsæther.

– Men vi har nærmest gitt opp å si ifra når ting ikke fungerer. Det skjer jo ingenting likevel.

Hun synes det er frustrerende å bruke så mye tid på ting som ikke er i orden. Det skaper stress i hverdagen.

– Når nettet ikke funker, må vi kaste oss rundt og lage hasteopplegg.

En annen gjenganger blant Nypvang-avvikene er mangel på folk og vikarer.

– Det hender at vi ikke får tak i vikarer, eller at det ikke er penger til det, dessverre, sier Mellingsæter.

– Da må vi bare gjøre så godt vi kan, men det er klart at det går utover tilbudet til elevene.

Også på Nypvang har det vært snakk om å bygge ny skole. I dag skjer en del av undervisningen i såkalte paviljonger, eller brakker, som det også kalles. Og mye tyder på at de blir der.

– Vi har ramla ut av skolebehovsplanen. Noen ny skole er det ikke snakk om lenger.

Mellingsæter er vant til at dagene er uforutsigbare, og at hun må gjøre ting som strengt tatt ikke er hennes jobb.

– Jeg mopper og vasker gulv. Går med søpla. Og på vinteren har jeg flere ganger vært nødt til å måke trappa for snø. Det finnes bedre ting jeg burde brukt tiden min på, sier hun.

I løpet av de to aksjonsukene i fjor vår sendte Mellingsæter og kollegene inn 32 avviksmeldinger. Så dabbet det av igjen. I løpet av hele høstsemesteret i 2024 ble det kun skrevet 11 avvik fra ansatte på skolen.

– Når ingenting skjer med alle de avvikene vi skrev, føles det å skrive avvik også som en tidstyv, sier Mellingsæter.

Jeg leser ikke hvert enkelt avvik, men jeg får en oppsummering av hva som meldes inn og ut fra det iverksetter vi ulike tiltak. Blant annet har vi fått på plass et opplæringstilbud om håndtering av vold og trusler for lærere, sier byråd for oppvekst, Lucie Katrine Eidem (V).

– Lærerne vi snakker med, sier at de merker lite til endringer når de melder inn avvik. Hva tenker du om det?

– Alle avvik skal behandles og lukkes. Det er lederne ved de enkelte enhetene som har ansvar for at det skjer.

Byråden sier at hun er positiv til at ansatte i skoler og barnehager rapporterer mer. De har endret system for at det skal være enklere å gjøre.

– Vi vil vite om det som skjer ute i skolene og barnehagene i kommunen, sier Eidem.

– De fleste meldingene fra aksjonsukene i fjor handler om mangel på bemanning. Hva blir gjort med det?

– Vi erkjenner at det er et stramt økonomiske handlerom for skolene. Det er skoler som har brukt for mye penger, og det går utover de andre. Men det skal være nok penger til å ha tilstrekkelig bemanning på skolene.

– Dere bryter jo lærernormen ved 31 skoler. Er det da god nok bemanning?

– Normen beregnes ut fra antall lærere per elev i ordinær undervisning. På papiret har vi nok lærere på hver skole. Men fordi vi har mange elever med vedtak, må mange av lærerne arbeide med tilrettelagt opplæring, som ikke beregnes inn i lærernormen.

Eidem mener staten må bidra med mer i skolen.

– De siste tre årene har vi hatt en tredobling av barn med særskilte behov i Trondheim, uten at det har kommet mer penger til dette. Vi trenger et naPPPsjonalt løft. Det er stadig flere utfordringer i klasserommene, uten at vi får noe mer til skolene.

Hun kan ikke røpe så mye om budsjettet for 2026 ennå, men en ting lover hun allerede:

– Det kommer ikke flere kutt i skolebudsjettet.