Varsler kutt på 27 lærerårsverk: 
– Dette er et krisebudsjett 

– Det har vært ekstra vanskelig å finne julestemninga i år, sa Marta Hofsøy, gruppeleder i Arbeiderpartiet Tromsø, da hun innledet budsjettbehandlingen i kommunestyret onsdag denne uka.

Eller «mer huff, enn hurra», som hun også oppsummerte.

– Dette er et krisebudsjett med enorme kutt og varig omstilling, sa Hofsøy.

Samarbeidspartiene som sikret flertall for budsjettet var Ap, SV, Rødt, MDG og Senterpartiet.

– Praktisk talt konkurs

Gruppeleder for Høyre i Tromsø, Markus Halftan Akselbo, var ikke nådig med økonomistyringen fra samarbeidspartiene.

– Etter ti år med Arbeiderparti-styre er kommunen praktisk talt det vanlige folk ville kalt konkurs, sa Akselbo.

Kommunen har blant annet et underskuddsetterslep fra 2024 på over 200 millioner kroner. Det må dekkes inn i løpet av neste år dersom de skal unngå å havne på Robek-listen, noe som innebærer å bli satt under statlig administrasjon

– Tromsø går inn i 2026 med den verste økonomiske krisen i kommunens historie, sa Akselbo.

– Uverdig

Samme dag som budsjettet ble behandlet, gikk fagbevegelsen i Tromsø ut i felles front mot kritisk dårlig kommuneøkonomi. De mener det trengs et kommuneopprør mot det de kaller systematisk underfinansiering av kommunene fra staten.

Medlemmer fra LO, YS, Unio og Akademikerne samlet seg til en markering utenfor rådhuset i Tromsø.

– Når vi fire står sammen, er det alvor. Vi ser alle at om ikke økonomien strekker til, kan vi ikke løse noe, sa leder av LO i Tromsø, Torleif Nordbakk, til Klassekampen i forbindelse med markeringen.

Katrine Aursand, leder i Utdanningsforbundet Tromsø, sier økonomien for kommunen har vært krevende i mange år allerede. Hun mener det først og fremst er de nasjonale politikerne som svikter.

– Det følger ikke nok penger med alle de stadig nye oppgavene som regjeringen og Stortinget delegerer til kommunene. Når lovpålagte tjenester ikke fullfinansieres fra staten, skyver de ansvaret over på lokalpolitikerne. Så ender de opp med å måtte sette tilbudet til de unge opp mot tjenestene til eldre og syke innbyggere. Det er uverdig, sier Aursand.

Sa nei til sosiallærerkutt

I kommunedirektørens forslag til budsjett for 2026 lå det inne kutt i oppvekstsektoren på 55 millioner kroner.

Ett av forslagene var å redusere antall miljøterapeuter og sosiallærere i skolene, men dette var en av få ting politikerne valgte å si nei til.

– Tromsø kommune fikk 38 millioner ekstra fra endringene i statsbudsjettet, og de velger å bruke 9,5 millioner kroner på å sikre miljøterapeuter og sosiallærere. Det er en god prioritering. Jeg vet selv hvor viktige de er. De tar ansvar for oppgaver som gir lærerne et pusterom. De gjør en helt fantastisk jobb, sier Aursand.

Frykter lovbrudd

Men det var likevel en nokså fattig trøst i et budsjett som kutter over 40 millioner kroner til skolene.

Kommunedirektøren har lagt inn en innsparing i lærerstillinger neste år som tilsvarer om lag 27 lærerårsverk fra høsten 2026, ifølge budsjettdokumentene.

«Tiltaket er beheftet med risiko, og da i form av brudd på lærernorm og særrettene i opplæringsloven», skriver kommunedirektøren.

Det ligger også inne et kutt på 13 millioner kroner til å følge opp elever med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring (ITO).

– Vi er bekymret for at alle kuttene vil føre til flere lovbrudd. Blant annet når det gjelder rettighetene til elever med vedtak om ITO og brudd på minstenormen for lærertetthet, sier Aursand.

Hun mener det er kritisk at kommunen kutter i lærerstillinger og ressurser til ITO på samme tid.

– Det er en forventning om at flere elever med rett på tilrettelegging skal håndteres i ordinær undervisning, samtidig som det blir færre lærere til å følge dem opp, sier Aursand.

– Elever uten lærebøker

Kommunen kutter også 10 millioner i innkjøpsbudsjettene til skolene. Kommunedirektøren skriver at det «kan dekkes gjennom at det ikke skal kjøpes lærebøker eller bruk av vikarbyrå».

Samtidig skriver hun at «konsekvensene kan være at det er elever som er uten lærebøker, eller at undervisning erstattes av alternativt opplegg ved mangel på personell til å gjennomføre undervisning».

Bedre for barnehage

Barnehagesektoren kommer noe bedre ut av budsjettet, hvor det fremfor kutt istedenfor tilføres noe midler. Aursand sier dette stammer fra at Tromsø kommune i våres hadde en kritisk situasjon hvor de manglet barnehageplasser til alle som hadde krav på det.

– Kommunen gikk på en kjempesmell, og det arbeidet som ble gjort da med å rette opp situasjonen var solid og godt. Nå viderefører de tiltakene neste år for å unngå at de kommer i samme situasjon. Det er fortsatt en vei å gå også på barnehagefeltet, men der er det i alle fall en bevegelse i riktig retning, sier Aursand.

Les mer om kommuneøkonomi og budsjetter for 2026: 

Skal kutte 50 millioner: – Ingen vet hvor de pengene skal tas fra

Frp stemte for venstresidens budsjett – barnehagene får bemanningsmillioner