En liten tankevekker om anerkjennende kommunikasjon

Innstikk: Vi lærere og spesialpedagoger kan av og til sikkert ha godt av å kjenne på usikkerhet og det å føle på at vi ikke mestrer ting for bedre å forstå hvordan elever som har ulike vansker kan føle seg. Opplevelsen blir mye bedre når vi blir møtt på en god måte.

Vi kan alle føle oss litt hjelpeløse og dumme innimellom når det er ting vi ikke forstår.

Illustrasjon: Tank design

Hallvard Håstein Hallvard Håstein cand.polit. og rådgiver i pedagogiske fag

Publisert 27.02.2026 - 12:33 Sist oppdatert 02.04.2026 - 12:21

Hun måtte ha iakttatt meg noen minutter og sett at jeg strevde. Midt i mine anstrengelser hører jeg hennes vennlige stemme: Finner du ut av det? Hun satt bak glasset ved en skranke noen meter bortenfor. Jeg stod og skulle registrere meg på en skjerm ved inngangen til en poliklinikk ved et av landets store sykehus. Skjermen forlangte både fødselsnummer og andre opplysninger som jeg ikke hadde klare foran meg.

Hun kunne ha spurt:

– Er det vanskelig?

– Får du det ikke til?

– Trenger du hjelp?

Også dette hadde vært greie spørsmål å få, men det var noe ekstra bra med ordene: Finner du ut av det? Her lå en innrømmelse av at registreringsautomaten ikke alltid var så lett å håndtere. Det var tydeligvis ikke et ukjent problem – det var ikke bare jeg som strevde, og det beste av alt: Jeg opplevde meg anerkjent og inkludert som en av mange.

Jakten på flere inkluderende spørsmål fortsetter …

--------------------------------------------------------

Denne teksten ble første gang publisert i papir- og e-bladutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 4, 2025.

Hvis du vil lese flere tekster, artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her: På denne nettsiden får du også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere publiserte utgaver + forfatterveiledningen vår – hvis du ønsker å skrive noe selv.