Barn og unge er nøkkelen i forsoningsarbeidet

Forsoning skjer ikke av seg selv. Skal samiske barn og unge få vokse opp med stolthet, trygghet og rettferdighet, må deres stemmer stå sentralt i arbeidet.

Fornorskningspolitikken handlet om én ting: å gjøre samene norske. Språk skulle forsvinne, kultur skulle fortrenges og samiske barn skulle formes etter majoritetens idealer. Resultatet er et kollektivt traume som fortsatt setter dype spor. Over hundre år med systematisk undertrykkelse kan ikke viskes ut uten et kraftfullt og målrettet forsoningsarbeid.

I 2023 la sannhets- og forsoningskommisjonen, ledet av Dagfinn Høybråten, frem sin 758 sider lange rapport. Den samler 760 historier om smerte, motstand og tap. Den kommer også med forslag til tiltak, blant annet mer kunnskap om fornorskningspolitikken og dens konsekvenser.

Men én stemme mangler: dagens samiske barn og unge. De som skal bære språket og kulturen videre, leve i konsekvensene av uretten og høste fruktene av forsoningen. Barn og unge som skal få være stolte av seg selv og sin kultur!

Derfor har Redd Barna løftet fram nettopp disse stemmene i sin ferske rapport Samiske barn og unges stemmer om fornorskning, urett og forsoning. Målet har vært todelt: å gjøre kommisjonens funn tilgjengelige for barn og unge slik at kunnskapen om forsoningspolitikken ikke bare er et ukjent kapittel i Norge, og å tette det mest åpenbare hullet i kommisjonens arbeid – fraværet av barn og unges egne erfaringer og refleksjoner, i tråd med barn og unges rett til å si sin mening og bli hørt etter barnekonvensjonen.

Det samiske barn og unge beskriver i dag, viser tydelig det Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport også påpeker, at fornorskningen ikke er et avsluttet kapittel. De forteller om språktap og tap av kultur, identitet og natur. De forteller om mobbing, rasisme og seiglivede stereotypier. Det er et tankekors at samiske barn i 2026 fortsatt må understreke at også samer har internett – fordi læringsressursene presenterer samisk kultur som om tiden har stått stille, med lavvo og reinsdyr som eneste symboler.

Forsoning krever felles innsats fra alle samfunnsinstitusjoner. Skolen ble brukt som et instrument i fornorskningen. Da må skolen også brukes aktivt i forsoningen. Barna er krystallklare på hva som må til: Det trengs mangfoldige og oppdaterte læremidler, både på samisk og om samisk kultur. Lærere må få kompetansen som trengs for å undervise helhetlig og relevant om samisk liv – historisk og i dag. Det holder ikke å vise filmer som Veiviseren eller Sameblod og tenke at jobben er gjort.

Vi i Redd Barna har tre tydelige forventninger til myndighetene

1. Barn og unge må få reell medvirkning i forsoningsarbeidet.
2. Lærere må få kompetanseheving, og samiske språkrettigheter må sikres og styrkes.
3. Det må settes inn langt sterkere tiltak mot samehets, rasisme og diskriminering.

Forsoningsarbeidet er i gang, men det krever vilje og utholdenhet. Over hundre år med undertrykkelse repareres ikke over natten. Skal samiske barn og unge få vokse opp med stolthet, trygghet og rettferdighet, må deres stemmer stå sentralt i arbeidet videre.