Mener virkelig syke elever faller mellom to stoler

1. juni ble «Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og oppfølging av skolefravær» sendt på høring av Utdanningsdirektoratet. Høringsfrist er 2. oktober.

Retningslinjen skal være et praktisk hjelpemiddel for ansatte og ledere i skolen. Den består av anbefalinger om hvordan fravær kan forebygges, og hvordan elever med fravær kan følges opp på en god måte.

Forslaget er utviklet i et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Statped og Folkehelseinstituttet. 

Utdanningsdirektoratet skriver at anbefalingene er basert på et solid forskningsgrunnlag og relevant lovverk. Dette er ikke en håndbok som skal leses fra perm til perm, men et praktisk oppslagsverk der skolene kan finne anbefalingene de har bruk for i sin arbeidshverdag.

Bekymret for virkelig syke elever

Så langt er det kommet inn 25 høringsuttalelser. Fire videregående skoler har svart.

Karmsund videregående skole melder en klar bekymring: «Samarbeid er vanskelig mellom etatene. Ansvar for de virkelig syke elevene blir ikke tatt. De faller ofte mellom to stoler.»

Om retningslinjen som helhet skriver skolen: «Det viktigste er at samarbeidet mellom fastleger, foresatte og etatene styrkes. Skoleeier må ha ansvaret for at rutinene kan følges i de enkelte skolene.»

På spørsmål om skolen og PPT bør ha relevant kompetanse til å forebygge og følge opp fravær, svarer skolen: «Slik er det ikke i dag, men det er ønskelig at de har det.»

Sentrum videregående skole skriver: «Retningslinjene er generelle. Det må derfor utarbeides lokale varianter for tilpasning til den enkelte virksomhet. Vi gjør mye av dette allerede, men dokumentet gjør det enklere å hjemle arbeidet vårt og tydeliggjøre partenes ansvar. Det er bra.»

Åkrehamn videregående skole skriver: «Det er en god veileder, men det vil ha stor betydning hvordan ledelsen bruker dette internt for å jobbe med forebygging av fravær.»

Oppdal videregående skriver: «Det er mye bra her, men jeg er usikker på hvor mye praktisk betydning dette dokumentet vil få uten at det følges opp med ressurser, prosjekter og konkrete tiltak.»

Ønsker mer systematisk arbeid

Som innledning til høringen skriver Utdanningsdirektoratet at fravær fra skolen er en stor utfordring for mange elever, noe som kan få alvorlige konsekvenser for både enkeltelever og samfunnet.

Skolen og kommunen har allerede plikt til å følge opp alle typer fravær fra første dag, og retningslinjen omfatter arbeid som skolene allerede gjør. Det anbefalingene skal gjøre, er å bidra til mer effektivt og systematisk arbeid med fravær.

– Det er ikke én enkelt årsak til at elever har fravær, og det er viktig å huske på at fraværet er et symptom på at noe er galt. Vi ønsker å forebygge fravær og hjelpe elever som er borte fra skolen. Det er utrolig viktig at vi lykkes med arbeidet med nærvær fordi fraværet har så store konsekvenser, uttaler direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist til direktoratets hjemmeside.

Retningslinjen består av konkrete anbefalinger og skal være et praktisk hjelpemiddel for ansatte og ledere i skole og PPT. Den vil også være nyttig for ansatte i skolehelsetjenesten og andre i laget rundt barn og unge, og for foreldre, foresatte og elever. 

Elevens medvirkning og skolens samarbeid med hjemmet står sentralt, skriver direktoratet.

– Det er viktig for skolene at de nå får mer konkrete anbefalinger å forholde seg til. Dette vil ikke løse fraværsutfordringene alene, men jeg håper det kan bidra til at flere får god og rask hjelp. Årsakene til fravær er ulike og sammensatte, og de som har utfordringer og trenger tilrettelegging, skal få hjelp og de må få hjelp raskt, uttaler kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Foreslår tverrfaglig team

Utdanningsdirektoratet foreslår at kommunen og fylkeskommunen kan vurdere å ha et tverrfaglig team som jobber med skolefravær sammen med skolene.

Teamet skal arbeide både på systemnivå og med enkeltsaker uten å overta sakene. Involvering av et fraværsteam i enkeltsaker må alltid skje i samarbeid med eleven og foresatte.

Om kommunen og fylkeskommunen allerede har team som jobber med skolemiljø, kan dette videreutvikles. Ulike tjenester og personer med ulik yrkesbakgrunn kan inngå i teamet slik at teamet blir bredt sammensatt. PP-tjenesten er sentral i teamet.

Formålet med teamet er todelt. Elever med begynnende eller bekymringsfullt fravær skal fanges opp tidlig og få raskere oppfølging. Samtidig skal skolens samlede kompetanse på skolefraværsområdet styrkes, slik at skolene i større grad kan jobbe forebyggende.

Skolen har plikt til å handle raskt

Forebygging av skolefravær starter med et trygt og inkluderende skolemiljø, påpeker Utdanningsdirektoratet. Elever med gode relasjoner til både ansatte og medelever, og som opplever mestring, har mindre risiko for fravær. Dette krever at skolen jobber systematisk med relasjoner, klassemiljø og tilpasset opplæring – og gir elevene mulighet til reell medvirkning.

– Uansett årsak har skolen plikt til å handle raskt og følge opp eleven. God forebygging og tidlig oppfølging kan på sikt kreve mindre ressurser fordi fraværet ikke får utvikle seg til å bli mer alvorlig, uttaler Rosenkvist til Udirs hjemmeside.

Anbefalingene legger stor vekt på hvordan elevene selv kan bli hørt og få medvirke til å finne løsninger så de kan være på skolen. Det er også flere anbefalinger om skolens samarbeid med hjemmet og med andre tjenester i laget rundt barnet.

– Vi anbefaler at skolene følger disse anbefalingene, som er bygget på et solid kunnskapsgrunnlag, uttaler Rosenkvist.