© Utdanningsnytt
MEST LEST
Professor: Viktig å videreutvikle muntlig eksamen i KI-tiden
Professor Karianne Skovholt mener muntlig eksamen er blitt viktigere med økt bruk av kunstig intelligens. Men den må utvikles om elevene skal få vist hva de kan, sier hun.
– Selv om vi fortsatt vet lite om hvordan muntlig eksamen foregår i praksis, så har vi mistanke om at den friheten læreplanen gir, blir dårlig utnyttet. Mye tyder på et uutnyttet potensial når det gjelder å gi elevene en mulighet til å vise hva de kan, sier Karianne Skovholt.
Skovholt er professor i norskdidaktikk ved Institutt for språk og litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Hun er samtaleanalytiker og språkviter og forsker på muntlige ferdigheter og samtaler i klasserommet. Ifølge Skovholt er det faktisk svært få land som arrangerer muntlig eksamen tilsvarende det vi gjør i Norge. Det andre landet hun vet om, er Danmark. Men det betyr ikke at muntlighet ikke er en viktig del av undervisningen også i andre land, presiserer professoren.
Skovholt mener for eksempel at Sverige har kommet lenger enn oss når det gjelder å diskutere hva samtalekompetanse egentlig består i.
Så trenger vi så muntlig eksamen?
Ja, sier Skovholt.
Hun mener at programmer som ChatGPT vil kunne bidra til at muntlig eksamen blir en viktigere eksamensform. Skovholt har for eksempel registrert at Frankrike vurderer å arrangere muntlig eksamen, og noe av grunnlaget for dette er den stadig økende bruken av kunstig intelligens blant elevene.
– Dessuten er jo muntlig eksamen en fantastisk mulighet for elever som ikke behersker det skriftlige så godt, til å vise sine kunnskaper og muntlige ferdigheter. Det kan for eksempel være elever med dysleksi, sier hun.
Men for at muntlig eksamen skal fungere, må den ifølge Skovholt videreutvikles fra det den er i dag.
– En typisk muntlig eksamen, der sensor spør og eleven svarer, vil ikke speile den muntlige kompetansen slik læreplanen definerer den. Hvis det muntlige blir for standardisert, så kunne man like gjerne hatt en skriftlig eksamen, sier hun.
Les også Skovholts fagartikkel om temaet her: Muntlig eksamen – på tide å tenke nytt
Muntlig kommunikasjon i endring
Utdanningsdirektoratet har ifølge Skovholt vært tilbakeholden med å gi føringer for hvordan muntlig eksamen skal foregå. Hun mener det derfor er opp til lærerne å gå sammen om å danne et tolkningsfellesskap og utforme kriterier for hva som er god måloppnåelse i muntlig, og hvordan man kan få eksamen til å speile de aktivitetene man har holdt på med gjennom skoleåret.
Skovholt mener for øvrig at skolene må bli bevisste på hvordan muntlighet er i endring. Gjennom sosiale medier omformes det muntlige språket, ikke bare gjennom ordvalg og bruk av engelsk, men gjennom måten vi snakker til hverandre på. Dette er et spennende felt som gir skolen enda flere muligheter å spille på.
– Men dette virker som store oppgaver for lærerne. Burde vi ha et kompetansesenter for muntlighet?
– Ja, definitivt, og jeg syns det er rart vi ikke fikk det da de andre kompetansesentrene ble etablert, sier Skovholt.
Karianne Skovholt ser ikke bort fra at muntlig eksamen kan få en viktigere rolle når læreren ikke kan vite om en skriftlig besvarelse, eller en mulig muntlig besvarelse i form av en podkast for den saks skyld, er produsert av kunstig intelligens eller av eleven selv. Men hun syns det vil være en trist utvikling, dersom den muntlige eksamens hovedoppgave skal være å forhindre juks.
– Vi trenger et fortolkningsfellesskap
Skien videregående er en stor skole i Telemark fylke. De tre lærerne Heidi Ripegutu Skjellaug, Katrine Dahl og Siri Robertsen Straume er ledere for fagnettverkene i henholdsvis matematikk, realfag og norsk i fylkeskommunen. De forteller at man har noen regler å holde seg til, og at sensorene snakker sammen før muntlig eksamen, men at man likevel opplever det som utfordrende å få til en felles praksis.
– Vi jobber i ulike nettverk, men alle nettverkene har fått tilbakemeldinger om et behov for å skape likere forutsetninger for elevene. For at vi skal få en god sensordialog, må også oppgavene og retningslinjene som kommer i forkant, være gode, tydelige og like for alle. Slik det er nå, opplever vi at det er store rom for fortolkning, sier Straume.
Skjellaug forteller at fagnettverkslederne derfor har tatt initiativ til skolering av sensorene, der man la fram eksempler på hvordan en ordlyd kan være på eksamensoppgavene i de ulike fagene. Man har også hatt et digitalt møte med en ekstern veileder og i noen fag utarbeidet maler for oppgavetekster. Men hun understreker at man også ønsker seg eksempler fra fylkeskommunen og Utdanningsdirektoratet.
– Og eksemplene bør være fagspesifikke. Det vi har å forholde oss til fra sentralt hold i dag, er svært generelt, sier hun.
Felles vurderingskriterier
Straume forteller at man også har jobbet med det som skjer under selve eksamen.
– Vurderingskriteriene er også lokale, vi lager dem selv. Det vi trenger er en diskusjon rundt hvordan vurderingskriteriene skal se ut. Dette vil ikke minst være en trygghet for nye lærere. Når man som ung lærer skal være sensor sammen med en som har 20 års erfaring, så er det lett å være tilbakeholden, selv om man ser at her er det kanskje grunn til å stille noen spørsmål. Både det å ha en mal og det å ha gode kvalitetssikrede vurderingskriterier, er viktig for å tørre å stå i den rollen du har, sier hun.
Dahl mener det ville vært en klar forbedring om man hadde et krav om at de som underviser i et fag, også skal kunne trekkes ut til å være sensor på andre skoler.
– Slik det er nå, så melder du deg frivillig, og da er det kanskje noen lærere som unngår å melde seg år etter år, og som kanskje kunne ha godt av å se ulike former for praksis. På den måten kunne vi kanskje utjevne ulikhetene noe.
