Når muntlig eksamen går ut på å knekke lærerkoden

Et av de få landene som praktiserer muntlig eksamen ganske likt det vi gjør i Norge, er Danmark. Julie Marie Isager arbeider ved Københavns Universitet og har forsket på hvordan muntlig eksamen forløper, sett fra elevenes perspektiv. Hun forteller at også i Danmark blir enkelte elever trukket ut til muntlig eksamen noen uker i forveien. Men til forskjell fra Norge får elevene svært kort tid til å forberede seg, og en på forhånd utarbeide presentasjon, for eksempel i form av en PowerPoint, er utelukket.

– I de fleste tilfellene har de en individuell forberedelsestid i et lukket rom på skolen, typisk mellom 24 til 60 minutter, der de på forhånd har trukket et spørsmål eller et materiale, alt etter hvilket fag det er snakk om. Eleven skal først si litt selv og blir deretter utspurt av lærer og sensor, sier Isager.

Det faglige skal stå i sentrum

Isager forteller at man i Danmark legger vekt på at det er det faglige som skal vurderes. Muntlige indikatorer, som om man er god til å argumentere, om man kan strukturere stoffet sitt eller lytte til hva det blir spurt om, skal ikke vurderes. Ifølge Isager bør lærere være spesielt oppmerksomme på dette, ettersom disse faktorene uansett vil måtte spille en viktig rolle for vurderingen.

Sier det de tror læreren vil høre

En hovedkonklusjon i Isagers arbeid er at elevene i sine forberedelser legger stor vekt på å rette seg inn etter det de tror læreren helst vil høre. Det utfordrende ved dette er at de jo også skal vurderes av en sensor, som de ikke kjenner på forhånd.

– Når jeg spør elevene hva faget er, så har de vanskelig for å svare. Og det syns jeg ikke er så merkelig. Sett fra elevens side er det jo læreren som representerer faget, og det blir vanskelig for eleven å abstrahere faget og se det uavhengig av læreren, sier hun.

Dermed har man ifølge Isager den situasjonen at selv om læreren legger all vekt på det rent faglige, vil det relasjonelle spille en vel så stor rolle, så lenge elevene først og fremst er opptatt av å avlese lærerens forventninger til hva som skal kunne sies.

Lærere må snakke sammen

Isager mener at man ville forbedre praksis dersom lærerne kunne samarbeide bedre om praktiseringen av muntlig eksamen.

– Jeg har inntrykk av at vi glemmer å diskutere hvorfor vi har denne typen eksamen, hva den kan brukes til og hva det er den gjør med folk. Lærere bør møtes for å snakke sammen om fokus og gjennomføringen av den muntlig eksamen, og hvordan den henger sammen med vårt overordnete syn på læring. Og når man finner forskjeller i synet på faget, så må lærerne kunne bli enige om å respektere dette og helst vise elevene at man respekterer flere fagsyn. Når man så møter en elev på muntlig eksamen, vil læreren kunne gjenkjenne sine kollegaers fagsyn og anerkjenne dette hos eleven, selv om det kan stå i motsetning til deres eget syn på faget, sier hun.