På seks år er det samla antallet søkere til lærerutdanningene nesten halvert. Kraftfulle grep må til for å redde rekrutteringa til våre viktigste yrker.
Flere
vil bli grunnskolelærer. Det var lyspunktet i årets oversikt over antall søkere
til høyere utdanning, som nok en gang viste nedgang for lærerutdanningene under
ett.
For de
samla tallene for søkere til lærerutdanningene er begredelige. I 2019 var det
til sammen 12 363 søkere som hadde utdanningene til grunnskolelærer,
barnehagelærer og lektor som førstevalg. I år var det bare 6746, en nedgang på
206 fra i fjor.
Under
framlegginga av søkertallene på Oslo Met 28. april, ga Sigrun Aasland (Ap) mye
av æren for framgangen for grunnskolelærerutdanningene til statsrådskollega Kari
Nessa Nordtun og hennes tiltak for å gjøre det lettere for lærere å gjøre
jobben sin. Statlige midler til skolemiljøteam, bedre mulighet til å gripe inn
mot elever som forstyrrer og nasjonal anbefaling om mobilforbud er blant
virkemidlene for å nå dette målet. Hvorvidt dette har gitt flere lyst til å bli
lærer, er imidlertid vanskelig å slå fast.
Fjerning av karakterkrav
Det som
i hvert fall er utvilsomt, er at det har skjedd endringer i opptakskravene
siden sist. I juni i fjor ble det mulig for utdanningsinstitusjonene å gi
fritak fra de særlige karakterkravene i matematikk og norsk. Det skjedde etter
at søknadsfristen var gått ut. I år var derfor første gang søkere kunne sette
opp lærerutdanning vel vitende om at en svak karakter i disse to fagene ikke
ville stå i veien. Det ser ut til å ha hatt en virkning. Av landets
lærerutdanninger var det til slutt bare NTNU som holdt på disse
karakterkravene. Det var også den eneste av grunnskolelærerutdanningene der
søkertallet gikk ned.
Hva
dette vil ha å si for kvaliteten på studentene som kommer inn, og etter hvert
lærerne som kommer ut, er for tidlig å si. De særskilte karakterkravene er
blitt kritisert for å utgjøre kunstige hindre for søkere som for eksempel er
svake i matematikk, men som kunne blitt dyktige språklærere om de hadde fått
sjansen.
Kritikerne,
blant dem Venstre-leder og tidligere kunnskapsminister Guri Melby, har advart
mot at å fjerne disse karakterkravene kan føre til at flere studenter faller
fra underveis fordi studiene kan bli for krevende.
Trøsten
som ligger i at flere søker lærerutdanning, og at færre studieplasser enn i år
vil stå tomme, vil i så fall vise seg å være kortvarig.
Barnehagelærerutdanning i krise
Hvis
dette lyspunktet slokner, blir det bekmørkt. For resten av oversikten over
lærerutdanningene er trist lesning. 1415 studenter har satt opp lektorutdanning
som førstevalg, 99 færre enn i fjor. Og så er det altså
barnehagelærerutdanningene: 2153 søkere, en nedgang på 404 fra i fjor. For seks
år siden var det mer enn dobbelt så mange.
Barnehagelærerne har et av
landets viktigste og mest meningsfulle yrker. De bruker kompetansen sin til å lage
rammene for at barnehagen skal bli et sted der de minste av oss skal oppleve
trygghet, utvikling og læring, som også skal hjelpe dem på veien videre i
livet. Samtidig vitner både enkelthistorier og undersøkelser om at dette kan
være et knalltøft yrke. De forteller om konflikt med foreldre som er godt bevandra
i kunsten å stille krav. Underbemanning
fører til høyt tidspress, noe som blant anna fører til at altfor mange
barnehagelærere ikke får brukt de fire timene i uka som skal være satt av til planleggingsarbeid.
Nesten hver tredje som tar barnehagelærerutdanning, jobber ikke i barnehage sju år
etter, viser en undersøkelse som Statistisk sentralbyrå har gjennomført blant
studenter som ble ferdig i 2016.
Dette er
noe ungdommer naturlig nok får med seg. Og det bidrar til å få mange til å
tenke seg så nøye om før de velger barnehageutdanning at de heller går for noe
anna i stedet.
– Nå er
det barnehagelærernes tur, sa Kari Nessa Nordtun til NTB etter at søkertallene
ble lagt fram.
Å fylle
denne relativt runde formuleringen med reelt innhold blir en svært viktig
oppgave for de ansvarlige for barnehagene framover. For akkurat nå styrer vi
mot full krise.
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.