Flere vil bli grunnskolelærer. Det var lyspunktet i årets oversikt over antall søkere til høyere utdanning, som nok en gang viste nedgang for lærerutdanningene under ett.

For de samla tallene for søkere til lærerutdanningene er begredelige. I 2019 var det til sammen 12 363 søkere som hadde utdanningene til grunnskolelærer, barnehagelærer og lektor som førstevalg. I år var det bare 6746, en nedgang på 206 fra i fjor.  

Under framlegginga av søkertallene på Oslo Met 28. april, ga Sigrun Aasland (Ap) mye av æren for framgangen for grunnskolelærerutdanningene til statsrådskollega Kari Nessa Nordtun og hennes tiltak for å gjøre det lettere for lærere å gjøre jobben sin. Statlige midler til skolemiljøteam, bedre mulighet til å gripe inn mot elever som forstyrrer og nasjonal anbefaling om mobilforbud er blant virkemidlene for å nå dette målet. Hvorvidt dette har gitt flere lyst til å bli lærer, er imidlertid vanskelig å slå fast.

Fjerning av karakterkrav

Det som i hvert fall er utvilsomt, er at det har skjedd endringer i opptakskravene siden sist. I juni i fjor ble det mulig for utdanningsinstitusjonene å gi fritak fra de særlige karakterkravene i matematikk og norsk. Det skjedde etter at søknadsfristen var gått ut. I år var derfor første gang søkere kunne sette opp lærerutdanning vel vitende om at en svak karakter i disse to fagene ikke ville stå i veien. Det ser ut til å ha hatt en virkning. Av landets lærerutdanninger var det til slutt bare NTNU som holdt på disse karakterkravene. Det var også den eneste av grunnskolelærerutdanningene der søkertallet gikk ned.

Hva dette vil ha å si for kvaliteten på studentene som kommer inn, og etter hvert lærerne som kommer ut, er for tidlig å si. De særskilte karakterkravene er blitt kritisert for å utgjøre kunstige hindre for søkere som for eksempel er svake i matematikk, men som kunne blitt dyktige språklærere om de hadde fått sjansen. 

 Kritikerne, blant dem Venstre-leder og tidligere kunnskapsminister Guri Melby, har advart mot at å fjerne disse karakterkravene kan føre til at flere studenter faller fra underveis fordi studiene kan bli for krevende.

Trøsten som ligger i at flere søker lærerutdanning, og at færre studieplasser enn i år vil stå tomme, vil i så fall vise seg å være kortvarig.

Barnehagelærerutdanning i krise

Hvis dette lyspunktet slokner, blir det bekmørkt. For resten av oversikten over lærerutdanningene er trist lesning. 1415 studenter har satt opp lektorutdanning som førstevalg, 99 færre enn i fjor. Og så er det altså barnehagelærerutdanningene: 2153 søkere, en nedgang på 404 fra i fjor. For seks år siden var det mer enn dobbelt så mange.

Barnehagelærerne har et av landets viktigste og mest meningsfulle yrker. De bruker kompetansen sin til å lage rammene for at barnehagen skal bli et sted der de minste av oss skal oppleve trygghet, utvikling og læring, som også skal hjelpe dem på veien videre i livet. Samtidig vitner både enkelthistorier og undersøkelser om at dette kan være et knalltøft yrke. De forteller om konflikt med foreldre som er godt bevandra i kunsten å stille krav.  Underbemanning fører til høyt tidspress, noe som blant anna fører til at altfor mange barnehagelærere ikke får brukt de fire timene i uka som skal være satt av til planleggingsarbeid. 

Nesten hver tredje som tar barnehagelærerutdanning, jobber ikke i barnehage sju år etter, viser en undersøkelse som Statistisk sentralbyrå har gjennomført blant studenter som ble ferdig i 2016. 

Dette er noe ungdommer naturlig nok får med seg. Og det bidrar til å få mange til å tenke seg så nøye om før de velger barnehageutdanning at de heller går for noe anna i stedet.

– Nå er det barnehagelærernes tur, sa Kari Nessa Nordtun til NTB etter at søkertallene ble lagt fram.

Å fylle denne relativt runde formuleringen med reelt innhold blir en svært viktig oppgave for de ansvarlige for barnehagene framover. For akkurat nå styrer vi mot full krise.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.