Barnehagelærere møter i dag utfordringer med hensyn til økte oppgaver,
travle dager og dårlig samvittighet for barna de skulle gitt mer tid (KS, 2019,
s. 36). For å dykke dypere inn i denne problematikken har jeg skrevet
masteroppgave om en liten, men viktig, del av barnehagelæreres arbeid, nemlig
planleggingstiden.
I denne artikkelen presenteres noen av hovedfunnene fra
masteroppgaven (Helletun, 2022). Det dreier seg i stor grad om opplevelsen av
ikke å bli ferdig med det faglige arbeidet som skal gjøres i planleggingstiden,
forkortet videre som plantid.
Masteroppgaven bygger på en mixed methods studie, med empiri innhentet i
form av spørreskjema. Spørreskjemaet hadde både spørsmål hvor informantene
måtte velge mellom faste svaralternativer og spørsmål hvor de svarte med egne
ord. Dette bidro til at jeg kunne finne konkrete svar i form av prosentfordelinger,
og mer utfyllende svar der informantene delte sine erfaringer med egne ord.
Spørreskjemaet ble sendt ut til alle barnehager i en kommune på Sør-Vestlandet,
og 96 barnehagelærere fra 37 barnehager valgte å svare.
I denne artikkelen presenterer jeg funn som sier noe om hvor mye plantid
barnehagelærerne i undersøkelsen har, hvor mye plantid de normalt tar ut hver
uke, om de blir ferdige med alt de skal og om de bruker fritid eller tid de
skulle vært med barna for å gjøre planleggingsarbeid.
Plantid i historien
Barnehagen
har endret seg drastisk siden de fire timene plantid ble innført på syttitallet
og plantiden ble brukt hjemme på kjøkkenbordet (Greve et. al. 2014. s. 123). En
av endringene som utmerker seg, er at det barnehagelærerne skal bruke plantiden
til i dag kommer som føringer både utfra barnehagelov og rammeplan, og som de
arbeidsoppgaver de blir gitt av barnehageeier og styrer.
I Kunnskapsdepartementets
rapport om barnehagelærerrollen (2018) trekkes
det frem at barnehagelærernes autonomi er under press fordi styringen ovenfra
er stor. Dette fører til at barnehagelærerne i mindre grad har mulighet til å
forme sin egen arbeidshverdag og å ta hensyn til egne ønsker for arbeidet.
Fire timer plantid
Sentrale forbundsvise særavtale sier
at barnehagelæreres plantid skal være på minst fire timer i uka (KF
2022). Den enkelte styrer har, slik avtalen står i dag, mulighet til å gi mer
enn fire timer.
På spørsmål om hvor mye plantid barnehagelærerne har, svarer
bare en av informantene i undersøkelsen min at den overstiger fire timer. De
aller fleste, 96 prosent, svarer at de på papiret har fire timer plantid i uka.
Men selv om de har krav på disse fire timene, vil det si at de faktisk får dem?
Resultatene fra undersøkelsen viser at omtrent halvparten, 57 prosent, får tatt
ut fire timer i uka. Resten, 43 prosent, oppgir at de tar ut et sted mellom 0-4
timer, der mengden kan variere fra uke til uke, avhengig av hvor travelt det er
på avdelingen.
Funnene tyder derfor på at det er et sprik mellom hvor mye
plantid informantene har krav på og hvor mye de faktisk tar ut hver uke. Grunnen
er en opplevelse av krysspress mellom ansvar for alt som skal gjøres i plantid
samtidig som de vet at de trengs på avdelingen.
I arbeidsavtalen for pedagogisk
personale i barnehagen står det at det er av betydning at behovet for
planlegging og for- og etterarbeid sikres for god oppfølging av barna. Det er
viktig at barnehagelærerne får bruke disse timene til det formålet de er ment
for. Dersom barnehagelæreren av en eller annen grunn skulle miste denne tiden,
skal den erstattes på et senere tidspunkt (Utdanningsforbundet u.å.). Bare noen
få av informantene i min undersøkelse skriver at de får mulighet til å ta igjen
plantid de har mistet.
Er fire timer nok?
Videre spurte jeg informantene om i
hvor stor grad de blir ferdige med alt de skal i plantiden. Resultatene
taler sitt tydelige språk: bare 6 prosent av informantene svarer at de i «svært
stor grad» blir ferdige, mens 14 prosent i «stor grad» blir ferdige.
Videre
svarer omtrent halvparten, 47 prosent, at de i «mellomstor grad» blir ferdige,
mens hele 28 prosent i «liten grad» blir ferdige og 5 prosent blir «aldri»
ferdige.
Dette viser at barnehagelærere ikke blir ferdige med alle
arbeidsoppgaver de skulle gjort i plantiden sin. Noen av informantene skriver at alle de oppgavene en
pedagogisk leder har er helt umulige å få gjort på fire timer i uken. Flere av
informantene gir også uttrykk for at plantiden er et tveegget sverd fordi den
er helt nødvendig, samtidig som den fører til at de har mindre tid sammen med
barna og at det blir travlere for øvrige ansatte på avdelingen.
Kvalitetskrav
Gjennom rammeplan og lov om barnehager
har barnehagelærerne et definert samfunnsoppdrag som de er forpliktet til å
følge (Hennum & Østrem 2016, s. 19). Mine funn kan tyde på at fire timer er
for lite til å gjennomføre forpliktelsene på en god nok måte. Fra å være et
felt som ble lite forsket på, har det de siste årene vokst frem mange og
grundige studier av barnehager og barn i barnehagealder. Noen av disse studiene
har fått legge føringer for praksis, for eksempel ved at man setter i verk
kvalitetsutvikling og endringsarbeid.
Mye skjer på barnehagefeltet, men ingenting
skjer med mengden plantid for barnehagelærerne. Jeg henviser til Kunnskapsdepartementets
(2018) rapport om barnehagelærerrollen som peker på at barnehagelærerne de
senere årene er gitt flere nye oppgaver og ansvarsområder. Rapporten forteller
også om en økende detaljstyring som setter sitt preg på barnehagelærernes
arbeidshverdag. Noen av informantene i undersøkelsen min skriver om arbeid som
kommer ovenfra, og som de må gjøre. Det blir av svært mange gitt uttrykk
for et ønske om å bruke mer tid på pedagogikk og mindre tid på administrative
oppgaver. Jeg tror at det kan skje mye godt arbeid dersom vi finner balansen
mellom autonomi og styring.
Barnehagelæreres helse og trivsel
Hvordan
påvirker det barnehagelærerne å ikke bli ferdig med alt de skal i plantiden? I
faglitteratur og forskningsartikler fant jeg lite stoff som omhandlet
barnehagelæreres trivsel på jobb. Det samme gjelder for Cumming et al. (2020) som
i en australsk forskningsartikkel har skrevet om barnehagelæreres helse og
trivsel. De skriver at de har funnet mange studier som sier noe om barn og
barns trivsel i barnehagen, men få studier som sier noe om hvordan
barnehagelærerne har det (Cumming et al. 2020, s. 97).
Min
undersøkelse peker på at barnehagelærere prioriterer barna over seg selv (jf.
Cumming et. al. 2020, s. 99). På spørsmål om i hvor stor grad barnehagelærerne
går fra avdelingen for å gjøre planleggingsarbeid når de egentlig skulle vært
med barna svarer 75 prosent av informantene «aldri» eller «i liten grad».
Når
jeg på neste spørsmål spør om i hvor stor grad informantene jobber med
planarbeid når de egentlig har fri, svarer 25 prosent at de i «stor», eller «svært
stor grad» gjør dette, mens 40 prosent i «middels grad» jobber når de egentlig
har fri.
Resultatene
viser altså at få barnehagelærere går fra avdelingen for å gjøre
planleggingsarbeid når de egentlig skulle vært med barna, mens mange gjør slikt
arbeid på fritiden. En informant peker på at det er helt nødvendig å arbeide
hjemme for å få alt gjort. Mange beskriver en hverdag der det er utfordrende å
forlate avdelingen fordi de trengs der.
Personaltetthet
I løpet av
min undersøkelse undret jeg meg over at barnehagelærerne stadig må oppleve det
presset som ligger i ikke å bli ferdig, og føle seg tvunget til å jobbe på
fritiden sin. Hvorfor er vi så lite opptatt av deres vanskelige
arbeidssituasjon?
Cumming et al. (2020) har et perspektiv jeg finner
interessant. De trekker nemlig paralleller fra barnehagens tidligere dager mot
slutten av nittenhundretallet der barnehagelæreryrket i enda større grad enn nå
var dominert av kvinner. Det å ta vare på barn ble koplet til kvinners
morsinstinkt, og man mente at kvinner hadde et iboende kall for omsorg. Dette
knytter artikkelforfatterne til dagens manglende søkelys på barnehagelæreres
helse og trivsel, fordi kvinners helse har en tendens til å nedprioriteres av
samfunnet (Cumming et al. 2020, s. 101).
Cumming et. al. (2020) avslutter med å
stille seg spørsmål om hvordan man kan ha økt fokus på barnehagelærerne, og
slik få til en endring. For å få til denne endringen skriver de at man må
utvise mot, men også at man må ha rette ressurser og betingelser hvor motet kan
finne fotfeste (s.106). Flere av informantene i min undersøkelse peker på
bemanning som sentralt for å kunne ta ut nok plantid. En informant skriver at
plantiden i stor grad er en debatt om bemanning og peker på at økt bemanning kunne ha bedret
forutsetningene for plantid, og videre hevet barnehagens pedagogiske tilbud.
Avslutning
Resultatene
fra undersøkelsen peker mot at mengden oppgaver barnehagelærere får er større
enn hva tiden de har til rådighet gir rom for. Resultatene viser også at mange
ikke har mulighet til å ta ut den plantiden de har krav på. Mange av
informantene jobber på fritiden for å komme i mål med sine oppgaver.
Gjennom
bedre betingelser i plantid kan barnehagelærerne få oppleve større grad av
mestring og mindre grad av stress fordi de blir ferdige med det de skal, og får
ha fri når de er hjemme. Med denne artikkelen ønsker jeg derfor å bidra til en
diskusjon om barnehagelærernes faglige behov for plantid, samt deres helse og
trivsel både på jobb og i fritiden.
Litteraturliste
Cumming,
T., Logan, H. & Wong, S. (2020). A critique of the discursive landscape:
Challenging the invisibility of early childhood educators`well-being. Contemporary
issues in early childehood, 21 (2), 96-110. DOI: 10.1177/1463949120928430
Greve,
A., Jansen, T. T. & Solheim, M. (2014). Kritisk og begeistret – barnehagelærernes fagpolitiske
historie. Fagbokforlaget.
Helletun, L. T. (2022). Vi gjør så
godt vi kan: En studie om barnehagelæreres opplevelse av plantid. UiS Brage:
- Vi gjør så godt vi kan: En studie om barnehagelæreres opplevelse av plantid
(unit.no)
Hennum, B. A. & Østrem, S. (2016).
Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Cappelen Damm Akademisk.
KS. (2022, 25. januar). Sentral
forbundsvis særavtale vedrørende SFS 2201 -barnehager, skolefritidsordninger,
skole og familiebarnehager. SFS-2201-protokoll-og-avtale.pdf (ks.no)
Kunnskapsdepartementet (2018). Barnehagelærerrollen
i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag. Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et
kunnskapsgrunnlag (regjeringen.no)
Utdanningsforbundet
(u. å.). Hentet 17. desember 2021 fra SFS 2201 Arbeidstid barnehage (utdanningsforbundet.no)
