Her lærer de norsk og helsefag på samme tid

– Det perifere nervesystemet.

Sewit Mogos Ghebretnsae leser høyt fra lappen hun har trukket, og må forme munnen i uvante bevegelser. Førstespråket til Sewit er tigrinja, som de snakker i Eritrea, og nå øver hun på norske uttrykk hun må kunne for å jobbe innen et helseservicefag. På Oslo VO Hovinbyen skjer denne øvingen midt i den ordinære yrkesfagundervisningen. Deltagerne i klassen er delt inn i grupper på tre og tre, og har språkundervisning ved fire stasjoner. Undervisningen er ledet av lærer i helse- og oppvekstfag Gøril Nordlie og språkstøttelærer Vivian Stensrud. 

– Tanken bak er at deltagerne ikke skal ha løsreven språkopplæring, der de for eksempel sitter og analyserer verb. Her får de fagspråket samtidig, forklarer Vivian Stensrud.

Hver stasjon som deltagerne skal innom, har en egen funksjon. Hos Gøril leser de nå en tekst, og i etterkant skal de tre ved bordet snakke om innholdet og svare på spørsmål.

– For hva betyr det egentlig at noe er motorisk? Jo, det er noe som skaper bevegelse, akkurat som en motor, forklarer læreren, og Silvana Bareti nikker.

Hun er fra Hellas, og ler når vi spør om norsk kan oppleves som «helt gresk» noen ganger. Dette er et idiom hun er kjent med.

En tredje oppgave er å skrive ord og setninger fra teksten, mens det ved den fjerde stasjonen øves på rett uttale av ord. Det norske tonefallet er også viktig å få til.

Bak denne undervisningsformen ligger et bevisst ønske om å koble språk og fag tettere sammen.

Tenker nytt om språk

Deltagerne ved voksenopplæringen på Hovinbyen har svært ulik språkbakgrunn. I klassen vi besøker, er det 11 ulike førstespråk. Noen er nesten nyankomne til Norge, mens andre har bodd her i mange år. Alle har gått på obligatorisk norskopplæring etter at de kom hit.

– Vi må tenke nytt. Det er ikke slik at alle er på et tilstrekkelig språklig nivå før de starter på utdanningen, og derfor må de lære fag og språk samtidig. Mange har gått flere år på norsk skole uten at det ga stor uttelling på språkkompetansen deres. Integrert fag- og språkopplæring har god dokumentert effekt, sier Runa Næss Thomassen, avdelingsleder på Oslo VO Hovinbyen og prosjektleder for språkstøtteprosjektet.

Den ekstra språkundervisningen er utelukkende støttet av prosjektmidler. Thomassen mener denne typen undervisning burde ha ligget inne i rammeplanen for særskilt språkopplæring, slik det gjør i ordinære videregående skoler.

Elevene vi besøker på vg1 helseservice, sikter seg inn mot å bli apotekteknikere, helsesekretærer eller tannhelsesekretærer. Da må de fullføre og bestå.

Erfaringen er at det er enklere å lære språk ved slike stasjoner enn bare gjennom lærebøker.

Deltagerne i gruppene er på ulike nivåer, og noen av dem som er best i språk, har god nytte av å lære det bort til andre. I språktimene er det alltid to lærere til stede.

– Det er viktig å kunne kommunisere både med pasienter, pårørende og faglig med kolleger. Språket må være presist og inneholde alle nyanser, understreker lærerne Gøril Nordlie og Vivian Stensrud.

Har nytte av førstespråket

Skal de ansatte på Oslo VO Hovinbyen gi ett råd til andre skoler, kommer svaret raskt:

– Transspråking!

Begrepet har fått innpass i skoleverket de siste årene og betyr at elevene eller deltagerne kan ta i bruk alle språkressursene de har fra før til hjelp i undervisningen.

– Vi oppfordrer dem til å oversette norsk tekst til førstespråket sitt. De kan masse fra før som de kan dra nytte av, og dette må vi ta på alvor. Vår erfaring er at vi kommer mye lenger på denne måten, sier Gøril Nordlie, med støtte fra de andre.

Periferien og postmannen

Ved den ene stasjonen i klasserommet sitter Sewit Mogos Ghebretnsae og holder begge hendene rundt hodet.

– Hodeskalle.

Hun uttaler ordet tydelig og forklarer at den skal beskytte hjernen.

På pulten ligger en rad med små lapper som alle inneholder et ord eller et begrep innen faget. Her finner vi både det sentrale og det perifere nervesystemet, og språklærer Vivian Stensrud forklarer:

– Det sentrale nervesystemet sitter i ryggraden, så vi kan sammenligne det med Oslo sentrum. Det perifere nervesystemet er det som finnes rundt i kroppen, og vi kan se på det som Grorud, Holmlia, Ullern eller andre steder som ligger utenfor sentrum. Sentrum, periferi, dere forstår?

De tre rundt bordet nikker.

Hverdagslige forklaringer

Mens Sewit har tigrinja som førstespråk, har Idil Bile somalisk og Hajera A. Hashi somalisk og arabisk. Dette drar de nytte av når de skal lære norsk fagspråk.

Lærerne arbeider aktivt for å finne hverdagslige forklaringer på hva som skjer i kroppen, og Vivian Stensrud kommer med et eksempel:

– For at deltagerne skal forstå hormonsystemet, har jeg sammenlignet det med postmannen som skal til rett adresse. Det gjør det litt enklere enn å snakke om kjemiske budbringere som frakter hormoner med blodet. Bronkiene kan beskrives som et tre med stamme og greiner.

Hun mener det ville vært nyttig om flere lærere samlet lignende eksempler og delte dem med andre.

– Jo mer aktive deltagerne er, dess mer lærer de, og det er bra med ulike metoder, oppsummerer avdelingsleder Runa Næss Thomassen.

Norge trenger tannhelsesekretærer: Men dette yrket velger ungdommen bort

Slår to fluer i en smekk: Får unge inn i arbeidslivet. Gir eldre omsorg