Hva gjør du når utviklingssamtalen låser seg?
– Slik øver lærerstudenter på praksisutfordringer

I nettressursen Utviklingssamtalen får lærerstudenter se filmer av utviklingssamtaler som går i stå av ulike årsaker. Følgende situasjon er hentet fra en av filmene:

Ettermiddagssola ligger lavt over skolegården og finner veien inn gjennom de store vinduene i klasserommet. Der sitter Oscar, moren hans og en nyutdannet lærer. Oscar har blikket festet i pulten foran seg. Moren sitter rank, med papirer foran seg, utskrifter av samtaleskjemaet og tidligere meldinger fra læreren. Moren har en konfronterende stil, og læreren blir tydelig usikker på hvordan hun skal svare.

I filmene ser vi ser hvordan visuelle og realistiske scenarioer hjelper studentene med å oppdage nye handlingsmuligheter, som å se foreldre som samarbeidspartnere, og å trene på strategier for å snu samtalen i en mer konstruktiv retning til elevens beste.

Åpne nettressurser for utvidet praksis

Ved Universitetet i Sørøst-Norge har vi de siste årene latt lærerstudenter trene på krevende situasjoner i trygge omgivelser gjennom bruk av korte fiktive filmer inspirert av situasjoner fra skolen. Denne typen simuleringsarbeid kan forstås som en type utvidet praksis, som ifølge Njå og Forsström (2023) bidrar til å styrke sammenhengen mellom teori og praksis, utvikle studentenes profesjonsidentitet og gi dem verktøy til å håndtere kompleksitet i skolen.

Ved USN har vi produsert fire digitale ressurser som vi bruker med lærerstudenter: Utviklingssamtalen, Storefri, Innafor og Nyutdannet. Nett­ressursene presenterer studentene for korte filmer og dokumenter hentet rett fra skolelivet, alt laget i samarbeid med lærere, elever og et profesjonelt filmteam. Studentene kan observere, diskutere og tenke over hvordan de selv ville handlet i situasjoner som spenner fra mobbing i friminuttet og ungdommers tilhørighet, til fastlåste foreldresamtaler og utfordringene i et første år som lærer. De fire nettressursene er åpent tilgjengelig for lærerutdannere, lærerstudenter, lærere, skoleledere, elever og deres foresatte.1

I denne artikkelen ser vi spesielt på våre erfaringer med Utviklingssamtalen og Storefri.

Utviklingssamtalen: samarbeid med hjemmet

Utviklingssamtaler er som regel lukkede situasjoner, kolleger er sjelden til stede, og erfaringen lærere opparbeider seg fra slike møter, blir ofte ikke delt. Med Utviklingssamtalen får lærerstudenter en unik mulighet til å være «flue på veggen» i realistiske møter mellom lærer, elev og foresatte, og til å diskutere med andre hvordan ulike strategier kan endre utfallet. De kan se hvordan små endringer i språkbruk, kroppsspråk eller struktur kan åpne for dialog, eller låse den helt. Situasjonene studentene ser i Utviklingssamtalen, er basert på erfaringer fra praksislærere og har en realisme som kommer til uttrykk gjennom at handlingsforløpet ikke alltid er avklart. Situasjonene inviterer til tolkning med ulike løsningsforslag. Det er faktiske lærere som spiller rollene i filmene.

Vår forskning viser at studentene opplevde Utviklingssamtalen som direkte relevant for sitt fremtidige yrkesliv (Aagaard, Bueie & Frøytlog, 2025). Gjennom å se og gjenoppleve situasjonene flere ganger, diskutere dem med medstudenter og få innspill fra lærerutdannere utviklet studentene både større trygghet og et mer nyansert syn på foreldresamarbeidets kompleksitet. Studentene hadde i varierende grad hatt observasjonserfaringer med foreldresamtaler, og filmene ga dem et diskusjonsgrunnlag.

Vår forskning på denne praksisen viser at studentene på forskjellige campus og i ulike årskull opplevde et handlingsrom de tidligere ikke hadde vært oppmerksomme på. I samtaler og spørreundersøkelser fortalte flere om aha-opplevelser etter å ha sett en film fra en utviklingssamtale flere ganger og diskutert scenen med medstudenter og undervisere: En student uttalte: «Først så jeg ikke moren som en ressurs vi som lærere kunne spille på lag med.»

Slike erfaringer har verdi langt utover studiet: for lærere kan Utvik­lingssamtalen fungere som et verktøy i kollegiet for å reflektere over praksis, dele erfaringer og utforske hvordan man kan håndtere krevende situasjoner på en måte som styrker relasjonen til både elever og foresatte.

Storefri: det psykososiale læringsmiljøet

I Storefri får lærerstudentene være med inn i det komplekse sosiale landskapet i klasse 9C. Gjennom korte filmklipp og et bredt utvalg fiktive dokumenter, som klasselister, klassekart, utdrag fra Elevundersøkelsen, e-poster og meldinger på Instagram, kan de følge med på hvordan mobbing, utenforskap og samspill på sosiale medier utspiller seg i forkant av og under friminuttet. For mange blir dette en øvelse i å se det som ofte er usynlig i hverdagen: små blikk, korte replikker og tilsynelatende tilfeldige hendelser som til sammen forteller en historie blant mange.

I vår studie ser vi at Storefri gir studentene en sjelden mulighet til å trene på kjernepraksiser – de sentrale handlingene og strategiene lærere bruker for å støtte elevers læring og utvikling (Oddvik, Sandberg, Enqvist-Jensen & Opdal, 2025; Grossman mfl., 2013). Her handler det om mer enn fagformidling, klasseledelse og relasjonsbygging; det er også trening i å gi sosioemosjonell støtte, lese relasjoner og forstå dynamikken i en elevgruppe.

Studentene samarbeider om å tolke dokumentene og diskutere hvordan en lærer kan gripe inn på en måte som både løser situasjonen og bygger et tryggere miljø. Mange oppdager hvor lett det er å lene seg på egne skoleerfaringer, og hvor viktig det er å i stedet koble observasjonene til teori og forskningsbaserte strategier. For lærere kan denne ressursen brukes i klasseteam eller større profesjonsfellesskap for å drøfte hvordan man oppdager og håndterer utfordringer i klassemiljøet – før utfordringene vokser seg store.

Et case: Hvor er Leonard og Susann?

Lærerhverdagen omfatter langt mer enn bare undervisning. Å bygge og vedlikeholde gode relasjoner til elevene er avgjørende for et godt læringsmiljø. I Storefri møter vi for eksempel kontaktlærer Janne, som gjør seg klar for timen. Klassen kommer inn etter storefri, og hun ser at det mangler to elever. Hun spør klassen:

«– Er det noen som har sett Leonard? Susann?»

Blikkene flakker litt i klasserommet, og så snur Janne seg mot kameraet – mot seeren.

«– Kan ikke du sjekke hva som skjedde i storefri? Så kan jeg ta timen.»

Som seer får du i oppdrag å finne ut hvorfor Leonard og Susann ikke har dukket opp etter storefri. Skolegården ligger stille og gir ingen svar. Studentene får nå i oppdrag å lete etter svar i filmklipp, meldinger og andre observasjoner fra friminuttet. Filmklippene viser elevene i ulike sosiale situasjoner, både inne i klasserom og ute på basketballbanen. Det er stor sannsynlighet for at studentene får flere spørsmål enn svar når de orienterer seg i filmene, som presenterer ulike perspektiver på handlingsforløpet i storefriminuttet.

I arbeidet med Storefri-ressursen får studentene også tilgang til dokumenter som kan belyse klassemiljøet, som et håndtegnet sosiogram over elevenes relasjoner. En av studentene oppdaget under gruppearbeidet med Storefri-filmene at dokumentet var datert.

«– Det står 8C, så det er nok et år gammelt, bemerket hun.»

En medstudent svarte:

«– Ja … så mye kan ha skjedd i løpet av de månedene.»

Denne lille oppdagelsen endret dynamikken i gruppediskusjonen. Plutselig handlet oppgaven ikke bare om å lese kartet over relasjoner, men om å forstå at relasjoner er bevegelige, og at tidligere data må tolkes i lys av endring over tid. Et bredt utvalg av dokumenter, som klasselisten, e-post med foreldre, enkeltvedtak og annet, utgjør kompleksiteten en møter som lærer. Studentene som har arbeidet med Storefri, gir uttrykk for ulike oppdagelser og refleksjoner de tar med seg tilbake til sin praksis.

Erfaringene viser at når studentene får anledning til å reflektere sammen, trekke inn teori og teste strategier, øver de på ferdigheter som er avgjørende for å møte kompleksiteten i skolehverdagen, som er skolens kjernepraksiser (Grossman mfl., 2013). Filmene og tilhørende dokumenter kan være et utgangspunkt for gode samtaler, enten det er i klassens time, på en foreldrekveld eller i et teammøte på skolen. Filmene engasjerer fordi de speiler situasjoner mange har opplevd selv, og fordi de åpner for refleksjon og diskusjoner om hvordan vi kan møte ulike hendelser på best mulig måte.

Hva gjør vi med «praksissjokket»?

For mange nyutdannede lærere kommer møtet med skolehverdagen som et lite sjokk. I STEP-undersøkelsen (2022)2 svarte hele 83 prosent av lærerstudentene at de forventer at overgangen fra studier til yrke blir krevende. Flere peker på at de gjerne skulle hatt mer trening på sider ved lærerrollen som ikke handler om fagundervisning, for eksempel det å håndtere krevende foreldresamtaler eller lese signaler i det sosiale miljøet i friminuttene. Dette er ferdigheter som ofte omtales som «blinde flekker» i praksisperiodene, men som raskt blir en del av hverdagen i klasserommet og skolegården. Forskning på problematikken viser at en mer praksisnær tilnærming i lærerutdanningen kan gjøre denne overgangen mindre brå, og bidra til å bygge trygghet før de fremtidige lærerne står alene med ansvaret (Jenset mfl., 2018; McGarr, 2020).

Også i Lærerutdanning 2025-strategien3 løftes behovet for å styrke praksisopplæringen, særlig når det gjelder relasjonskompetanse (Kunnskapsdepartementet, 2017). Å bygge gode relasjoner til elever er ikke bare en «myk» ferdighet, det er avgjørende for å forebygge mobbing, redusere frafall og skape et trygt læringsmiljø. Men som strategien påpeker, er dette vanskelig å lære seg gjennom teori alene. Studentene trenger trygge arenaer der de kan øve, feile og reflektere, uten at en faktisk elev blir skadelidende. Nettopp her har simulerte praksiser som Utviklingssamtalen og Storefri vist seg å være et verdifullt supplement til ordinær praksis ved å la studentene trene på å lese komplekse situasjoner og prøve ut strategier, før de møter dem i virkeligheten.

Sammen om å håndtere vanskelige situasjoner

For at lærerstudenter skal få fullt utbytte av simulerte praksiser som Utviklingssamtalen og Storefri, må refleksjonen før og etter selve øvelsen være godt tilrettelagt. Det er her erfaringene får dybde, og det er her koblingen mellom opplevelsen i simuleringen og praksis i virkeligheten skjer. Vi ser i vår forskning at når studentene får tid til å diskutere, analysere og knytte det de har sett, til teori, utvikler de en handlingskompetanse som gjør dem tryggere når de står alene i klasserommet eller møter foreldre i krevende samtaler.

I en travel studiehverdag blir refleksjonsfasene ofte for korte, og viktige nyanser kan gå tapt. Studentene forteller at de lærer mest når de kan koble det de opplever i simuleringen, til egne erfaringer fra praksisfeltet og samtidig få veiledning på hvordan forskningsbaserte strategier kan brukes i situasjonene (Jensen, Klette og Hammerness, 2018).

Dette gjelder særlig i scenarioer der kommunikasjon og relasjonsbygging står sentralt, som i den fastlåste samtalen med Oscar og moren hans, eller i jakten etter svar på hvorfor Leonard og Susann ikke kom tilbake fra storefri.

For erfarne lærere kan de samme ressursene åpne for verdifulle diskusjoner i kollegiet om hvordan man håndterer slike situasjoner, som ellers ofte foregår bak lukkede dører. Når vi deler erfaringer og perspektiver på tvers, står vi sterkere, både som enkeltlærere og som profesjon.

Noter

1 https://www.ludo.usn.no/utviklingssamtalen og https://www.ludo.usn.no/storefri

2 https://www.usn.no/forskning/forskningsgrupper-og-senter/barnehage-skole-og-hoyere-utdanning/veiledning-i-profesjon-og-utdanning/step/

3 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-larerutdanningene/id2555622/

Litteratur

Aagaard, T. (2023). Transforming teacher training through simulation-based practice designs. I: Ø. Gilje, T. Aagaard & L. Mifsud (red.), Digitalization and digital competence in educational contexts: A Nordic perspective from policy to practice (s. 233–246). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003355694-16

Aagaard, T., Bueie, A. & Frøytlog, J.I.J. (2025). Exploring simulated practice in teacher education: Opportunities to professionalize the teacher role. Education Sciences, 15(2), 182. https://doi.org/10.3390/educsci15020182

Grossman, P., Loeb, S., Cohen, J. & Wyckoff, J. (2013). Measure for measure: The relationship between measures of instructional practice in middle school English language arts and teachers’ value-added. American Journal of Education, 119(3), 445–470. https://doi.org/10.1086/669901

Jenset, I., Klette, K. & Hammerness, K. (2018). Grounding teacher education in practice around the world: An examination of teacher education coursework in teacher education programs in Finland, Norway, and the United States. Journal of Teacher Education, 69(2), 184–197. https://doi.org/10.1177/0022487117728248

Kunnskapsdepartementet. (2017). Lærerutdanning 2025: Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-larerutdanningene/id2555622/

Njå, M. & Forsström, J. (2023). Utvidet praksis i lærerutdanninger: Erfaringer, muligheter og utfordringer. Universitetet i Stavanger, Læringsmiljøsenteret. https://www.uis.no/sites/default/files/2023-12/Rapport%20KSU%20-%20Eksempler%20p%C3%A5%20utvidet%20praksis%20i%20l%C3%A6rerutdanninger.pdf

Oddvik, M., Sandberg, M., Enqvist-Jensen, C. & Opdal, L. (2025). Rehearsing core practices outside the classroom: Preservice students’ group work with socio-emotional challenges in a simulation workshop. I: M. Cabot (red.), Rehearsing for teaching: Theoretical and empirical approaches to a practice-based teacher education. Fagbokforlaget. https://oa.fagbokforlaget.no/index.php/vboa/catalog/book/77

Olsen, R.V., Angell, C., Hovdhaugen, E., Rønsen, E., & Schenker, A. (2022). Lærerstudenters forventninger til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). https://hdl.handle.net/11250/3028158

Om forfatterne

Morten Oddvik er førstelektor i pedagogikk ved USN. Han forsker på profesjonsfaglig digital kompetanse, teknologi og læring, simulert praksis og muntlige og skriftlige vurderingspraksiser. Våren 2026 er han, sammen med Tonje Stenseth, aktuell med boka Praktisk tekstarbeid i grunnskolen – 36 nøkler til varierte tekstmøter.

Toril Aagaard er førsteamanuensis i pedagogikk ved USN med spesiell interesse for hvordan digitalisering endrer premissene for kunnskapsarbeid. Hun har bred erfaring med utvikling av undervisnings- og vurderingsformer og forsker blant annet på hvordan simuleringsbasert praksis kan fremme profesjonalitet og handlingskompetanse.

Charlotte Beal er førstelektor i pedagogikk ved USN. Hun underviser i grunnskolelærerutdanningen og praktisk pedagogisk utdanning, og forsker på design for læring og vurdering, teknologistøttet samarbeidslæring og samskapelsesprosesser i grunnskole og høyere utdanning.

Agnete Andersen Bueie er førsteamanuensis i norskdidaktikk og merittert underviser ved USN. Hun underviser i grunnskolelærerutdanningen, og forsker på skriving, vurdering og læring i digitale omgivelser, inkludert simulert praksis.

Jo Inge Johansen Frøytlog er førsteamanuensis i pedagogikk ved USN. Han forsker på dialogiske tilnærminger til læring, profesjonsutvikling og bruk av digitale verktøy i undervisning, og underviser på master- og ph.d.-nivå.

Magnus Sandberg er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han underviser på masterutdanningen i profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) og forsker på digitale medier, digital læring og læreres PfDK.