Når barnehagen styres av næringspolitikk, må barna betale

Utdanningsnytt og E24 har gjennom mange reportasjer vist hvordan salg av barnehagebygg er blitt milliardindustri. Det er åpenbart at denne formen for velferds-butikk går ut over formålet med barnehagen, nemlig å gi alle barn i Norge en god barndom, og støtte dem i lek, læring og danning. Når NHO nå forsvarer skyhøye husleier for barnehagene med markedsøkonomiske argumenter, så glipper forståelsen av at barnehager faktisk handler om barn.

Barnehagekrise

Jeg tror mange er enig med meg om at noe er riv ruskende galt når penger som er ment å brukes til barnehagebarn, i stedet gir avkastning for utenlandske selskaper og eiere. Det har disse reportasjene dokumentert godt. Særlig rystende er disse tallene fordi nyhetene om eiendomssalgene kommer samtidig med at foreldre og ansatte ukentlig forteller om bemanningskrise i barnehagen. I mange barnehager får barna bare helt nødvendig pass – og ikke god omsorg og et utviklende pedagogisk tilbud, slik barnehagens formål beskriver. I noen tilfeller er det så galt at man frykter for barnas sikkerhet, og barnehagen må derfor redusere tilbudet, eller stenge helt i perioder.

Husleieøkninger gir mindre penger til barnehagen

Analysene viser at barnehager som er eid av utenlandske investorer har nesten dobbelt så høye husleier som andre private barnehager. Det er oppsiktsvekkende at NHO forsvarer dette. Husleieøkninger på eksempelvis en million, kunne vært brukt til å ansette ekstra barnehagepersonell, vikarer eller sørge for leker og materiell til barna. 

De som betaler for disse transaksjonene, er barn i barnehagen som får et dårlige tilbud, og ansatte som får vanskeligere arbeidsvilkår. Barnehageeierne sitter igjen med milliarder, mens utenlandske finansspekulanter krever urimelig høy husleie fra stramme barnehagebudsjetter.

Politikerne må ta ansvar – det finnes reguleringer

Utdanningsforbundet mener at politikernes jobb er å regulere barnehagene, slik at sektoren blir best mulig i stand til å ivareta de oppgavene det offentlige betaler dem for å gjøre – gi omsorg og god pedagogikk. Politikernes oppgave må være å regulere sektoren, slik at barnehagene prioriterer barnas interesser foran eiernes. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier til Utdanningsnytt at barnehagene ikke skal belastes kunstig høye husleier. Det er bra at hun er tydelig om det, samtidig er det mange som peker på at det er naivt å tro at det nye lovverket regulerer dette godt nok slik at barnas interesser sikres.

Utdanningsforbundet mener at slike reguleringer er mulig: Det kan settes et øvre tak for hvor mye av driftstilskuddet som kan brukes på husleie. Det finnes i den nye loven også et krav om at kostnaden ved en transaksjon kun kan ha omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen. Dette må følges opp av myndighetene. Det finnes ingen rimelig grunn til de voldsomme husleieøkningene – de bidrar negativt til barnehagens formål.

Kommunene må også få forkjøpsrett ved salg av barnehager og barnehageeiendommer. Det er helt urimelig at de som er ansvarlige for å skaffe alle barn en barnehageplass – altså kommunen – ikke har en slik forkjøpsrett.

Jeg mener også at fremtidige reguleringer og tilskuddsordninger for eiendom og kapital, må hindre at unødvendig dyre husleieavtaler som er inngått av eiere, skal finansieres gjennom offentlig kapitaltilskudd eller driftstilskudd til barnehagene. 

Barns beste

Norske myndigheter er forpliktet gjennom Grunnloven å gjøre vurderinger av barnets beste i saker som har betydning for barn. Slik uttrykkes dette i departementets egen veileder for bemanning i barnehagen: «I alle vurderinger som gjelder barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Dette er et overordnet prinsipp som gjelder for all barnehagevirksomhet og for alle ansatte.»

Politikere og myndigheter må regulere sektoren slik at det blir enklere for eiere å prioritere barna foran eget utbytte.

– Pengesekken til mange eiere er full av kommunale penger

Nestlederen i Utdanningsforbundet reagerer på private barnehageeiere som uttaler at de ikke skal «sponse staten».

S