Høyres nye skolepolitikk

Høyre ønsker å utvide skoledagen for de yngste med én time hver dag. Dette vil gjøres ved å veksle 1 time SFO-tid inn i én time skole. Hensikten er å styrke lesing, skriving og regning. 

Forslaget møter motstand blant de andre partiene. Forskere pekere på andre forhold som årsak til svake resultater hva gjelder lese- og skriveferdigheter. 

Som mor og lærer på 80-tallet så jeg behovet for et pedagogisk tilbud for seksåringer. Da forsøk med seksåringer startet i 1994, tok jeg videreutdanning i småbarns-pedagogikk, og meldte meg som lærer i tilbudet. Første klasse bestod av opptil 18 elever, 1 førskolelærer og 1 assistent på full tid samt en lærer som kom inn 7 timer i uken og hadde begynnende lese- og skriveaktiviteter.

Klasserommet var innredet med lekesoner, lyttekrok og langbord, og dagen hadde fleksible arbeidsøkter. Undervisningen var basert på førskolepedagogikken som ivaretok seksåringens behov. 

Barna var ofte inndelt i grupper på 5-8 barn hvor man i korte økter fokuserte på språktrening, lyttetrening, finmotoriske øvelser og sansemotoriske øvelser. Flere av elevene greide å knekke lesekoden gjennom lekpregede aktiviteter. Kartleggingsprøver på 2. og 4. trinn viste gode resultater i lesing.

Evalueringen av forsøk med seksårsreformen i Bergen kommune viste at foreldrene var svært fornøyde med innholdet og barna trivdes, men foreldrene ønsket seg økt bemanning på 1. trinn!

I 1997 startet obligatorisk skolestart for seksåringer. Så skjedde etter hvert det vi lærere fryktet:

Langbordene, lyttekroken og lekerommet forsvant. Inn kom pulter på rad og rekke. Skoledagen ble inndelt i 45 minutters økter, og etter hvert også i dobbelttimer. Elevtallet i klasserommet økte opp til 28 elever og bemanningen sank. Jeg var selv alene lærer i klasserommet med flokken av seksåringer. Kun deler av dagen hadde jeg med meg en assistent eller tolærer.

Undervisningen gikk fra å være basert på førskolepedagogikken med leken i fokus til mer faglig læring og lærerstyrt. Helst skulle barna ha knekt lesekoden innen jul i første klasse, og hele alfabetet vært gjennomgått. Det ble mindre tid til sansemotoriske øvelser, lyttetrening gjennom lek og høytlesing.

Dette var ikke intensjonen med seksårsreformen.

Seksårsreformen er nå grundig evaluert

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet ble seksårsreformen grundig evaluert mellom 2020 og 2024. Hensikten med evalueringen var å identifisere forbedringsområder.

Sluttrapportens forslag for en bedre tilrettelagt skole for de yngste er blant annet: 

• To pedagoger per klasse over 15 barn på førstetrinn
• Økt vekt på at barna utvikler leseglede, gjennom mer høytlesning.
• Skolearealer som er mer egnet for lek.
• Øke lærernes kompetanse på de yngste barna.
• Heldagsskole på første- og andretrinn i samarbeid med SFO
• En mer fleksibel og variert skoledag.

Historisk sett kom SFO-tilbudet inn i skolen som følge av at familiene hadde behov for at barna fikk tilsyn før og etter skoletid da de fleste foreldre er yrkesaktive. SFO-ordningen har svært ulik kvalitet og foreldrene er ganske misfornøyde. Lokalene er lite egnet til fri lek og innholdet varerier stort fra skole til skole. Over 90 prosent av barna på første trinn er på SFO. Å veksle om én time fra SFO-tid til skoletid vil sikre alle et bedre tilbud.

Veien mot heldagsskole og en leksefri skole

Å utvide skoledagen for alle i grunnskolen med én time hver dag vil være veien mot en heldagsskole. Det sikrer en mer likeverdig opplæring som ikke er baseres på videreføring av skoledagen hjemme i form at pålagte oppgaver. Hjemmelekser er ofte et konfliktfylt tema rundt middagsbordet. Det påfører både barn og voksne unødvendig stress hvor tiden burde vært fylt med hyggelige og selvvalgte aktiviteter.

Men uten å forlenge skoledagen med én time hver dag, forstår vi at det er umulig å unngå å gi lekser. 

Sammenlignet med øvrige land, er vår skoledag kort. Den kan med fordel utvides noe slik at vi får en heldagsskole – en skole hvor alle blir tilbudt god opplæring og oppfølging av utdannet personale. Dessuten bør barna, som foreldrene, ha fri når arbeidsdagen er slutt.