Skolen mistet en tredel av én elevgruppe etter første termin

– Denne våren oppsummerte vi hvor mange individuelle søkere som var tatt inn, og hvor mange av dem som fortsatt var elever her etter første termin, sier Cathrine Selmer Altepost.

Hun er avdelingsleder for elevtjenesten ved Rosenvilde videregående skole i Bærum. 

– Vi så da at en tredel av de inntatte søkerne hadde falt fra. Noen hadde ikke vært i stand til å starte, noen opplevde at det ble for krevende å gå på ordinær skole av helsemessige årsaker og noen tok omvalg til andre utdanningsprogram, ifølge Altepost.

Utdanningsnytt har besøkt Rosenvilde for å høre mer om hvordan elever som tas inn etter individuell behandling følges opp i praksis. Denne høsten har Utdanningsnytt publisert flere saker om temaet.

Rosenvilde skiller seg ikke nødvendigvis fra andre videregående skoler i Akershus når det gjelder utfordringene knyttet til individuell behandling. Skolen tilbyr både studieforberedende og yrkesfaglige programmer og opplyser at den har lykkes med å få mange av individuelle søkere gjennom videregående.

Tall fra Akershus fylkeskommune viser samtidig at antall elever som kommer inn etter individuell behandling har økt med 33 prosent fra skoleåret 2024/25 til 2026/27.

Må fordeles mellom skolene

Cathrine Selmer Altepost forteller om at den største gruppen av dem som søker individuelt til skolen, mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene. Også elever uten tilstrekkelige norskkunnskaper er blant elevgruppene som utgjør individuelle søkere.

Anne Bjåland, koordinator for individuelle søkere og individuell tilrettelagt opplæring, opplyser om at det siste punktet om særlige og tungtveiende grunner, ikke har økt.

– Det er gruppen som generelt mangler karakterer, som har økt noe. Dette henger sammen med at elever får fritak fra vurdering med karakter på ungdomsskolen. Det er en utfordring, sier Bjåland.

Koordinatoren peker på at tematikken ikke er ny. 

– Individuell behandling har eksistert i alle årene jeg har jobbet her, sier hun. 

– Hensikten er å ivareta elever som har hatt utfordringer på ungdomsskolen. Elevene skal få forutsigbarhet, og vi skal være godt rustet til å ta imot dem slik at de kan lykkes.

Hun forteller at skolen opp gjennom årene har opparbeidet gode rutiner for dette. Ifølge Bjåland har Rosenvilde også et godt rykte for å være flinke på området.

– Det vi eventuelt har merket den siste tiden, er et økt trykk fordi det generelt blir flere elever med slike behov. Fylkeskommunen har store utfordringer med å finne ut hvordan elevene skal fordeles mellom skolene. Alle har rett til utdanning, sier Bjåland.

Bjåland sier mange individuelle søkere har forutsetninger for å mestre og fullføre utdanningen med enkelte tilpasninger.

Les også: – Elevgruppen er svært sammensatt

– Eleven blir en del av fellesskapet

– Hvordan merkes det i undervisningen at man har elever som kommer inn gjennom individuell behandling?

– Jeg opplever ikke at det merkes på noen spesiell måte, utenom at antallet individuelle søkere har økt. Vi har gode rutiner og erfaringer med hvordan vi tar vi møter elevene, svarer Bjåland og fortsetter:

– Selv om elevens søknad fra grunnskolen er behandlet individuelt, er det ingen automatikk i at eleven har krav på individuelt tilrettelagt opplæring når han eller hun kommer inn på videregående.

– Eleven blir en del av fellesskapet, påpeker Bjåland.

Hun sier de har rutiner både for kartlegging, for å bli kjent med elevene og for å undersøke hvordan de klarer seg og mestrer opplæringen.

– Vi kan, for eksempel, oppdage språklige utfordringer eller faglige hull som vi ikke visste om. Dersom en ser at utfordringene vedvarer, vil tiltak vurderes.

Samtidig diskuterer de internt hva som skjer når det blir mange elever med ulike typer behov, forteller hun. Da får vi en elevgruppe der lærerne må differensiere undervisningen og finne ulike løsninger som gjør at elevene kan lykkes, fortsetter Bjåland.

– Dette medfører selvfølgelig mer arbeid for lærerne.

Hun trekker frem eksempler på individuelle tiltak:

– Innenfor yrkesfaglig utdanning, er en av mulighetene å gå mot lærekandidat. Da utarbeides en individuell opplæringsplan med utvalgte kompetansemål. Eleven går mot kompetansebevis og et kompetansebrev som forteller hva eleven har lært. Det innebærer at vi må tenke annerledes og bruke mer ressurser på tilrettelegging. Samarbeid med bedrifter i opplæringsløpet er av stor betydning for å nå målet.

Altepost trekker fram avvik fra fag- og timefordelingen som en mulig tilrettelegging i videregående opplæring for elever med helseutfordringer eller svake norskkunnskaper. Dette gir mulighet til å fullføre utdanningen over lengre tid.

Suksessformelen, er ifølge henne tilstedeværelse på skolen.

Les også: Hjemmeundervisning rustet datteren for videregående

– Overgangen til videregående kan bli vanskelig

– Hvor viktig er overgangen fra ungdomsskolen til videregående sammenlignet med overgangene fra barnehage til barneskole og fra barneskole til ungdomsskole?

– Dersom eleven begynner på et utdanningsprogram vedkommende ikke har forutsetninger for å lykkes på, kan overgangen bli vanskelig. Det kan skyldes at eleven er tatt inn individuelt, eller har fritak som ikke er synlige, svarer Altepost.

– Hvis eleven eksempelvis ikke mestrer det nødvendige nivået i matematikk, uten at dette kommer tydelig fram, kan overgangen bli en stor nedtur.

Bjåland legger til at overgangen kan være særlig utfordrende fordi det er en del tydelige skiller.

– På videregående har elevene ikke de samme mulighetene til å få fritak fra fag eller vurdering. Elevene må bestå alle fag for å få vitnemål eller et kompetansebevis som kvalifiserer dem videre til høyere utdanning eller fagbrev. I tillegg har vi fraværsgrensen på ti prosent.

Hun fortsetter:

– En stor utfordring er at elever som har hatt individuelt tilrettelagt opplæring på ungdomsskolen, kan tro at ordningen automatisk videreføres i videregående. Selv om eleven har søkt individuelt, må vi kartlegge behovene, bli kjent med eleven og finne ut hva vedkommende trenger. De faglige kravene kan ikke nødvendigvis endres. Dette innebærer at enkelte elever må bruke lengre tid på å fullføre videregående skole.

Les også: Flere starter i videregående uten ordinært vitnemål 

– Står midt i diskusjonen

Altepost tilføyer at skolen også merker en utvikling i ungdomsgruppen generelt. Hun peker på PISA-resultatene, elevenes faglige nivå, konsentrasjonsevne og utholdenhet.

– Dette er utfordringer vi arbeider mye med. Samtidig skal alle gjennom videregående opplæring, og det finnes ikke så mange alternativer. Det er bra at det rettes oppmerksomhet mot mulige årsaker. Vi står midt i den diskusjonen.

– Det finnes en del elever som har fått fritak fra vurdering med karakter i fag på ungdomsskolen. Bakgrunnen kan være at de har hatt individuelt tilpasset opplæring i disse fagene. En elev kan for eksempel mangle karakter i to fag, men likevel komme inn som ordinær søker, sier Bjåland.

De regnes altså som ordinære søkere og kan ha et helt gjennomsnittlig karaktersnitt. Men også elever som mangler karakterer i færre enn halvparten av fagene, kan ha store utfordringer.

– Plutselig oppdager vi at en elev ikke har det forventede kunnskapsnivået i matematikk eller engelsk. Dette er en gruppe vi kanskje er minst like bekymret for, og som vi gjerne vil snakke mer om.

Les også: – Skolen er ikke god nok til å følge opp elever med høyt fravær

Fraværet bekymrer

– En annen utvikling vi er svært opptatt av, er fraværet.

Dette bekymrer både Altepost og Bjåland.

– Ved skolestart 2026 hadde 26 prosent av de inntatte elevene over ti prosent fravær året før. Fraværet starter ofte på ungdomsskolen, og for noen allerede på barneskolen. Fravær er et stort problem, sier Altepost.

Overgangen til videregående kan bryte en ond sirkel, men det krever tett oppfølging, mener de to.

– Vi arbeider tett med elevene og foreldrene for å få til en endring. I tillegg samarbeider vi ofte med eksterne fagfolk. Vi ser at dette medfører økt arbeidsbelastning for ansatte på skolen, sier Altepost.

Avdelingslederen mener dette samarbeidet er svært viktig, og peker igjen på viktigheten av at elevene faktisk møter opp til undervisningen.

– Elever med forskjellige forutsetninger og behov for trygghet har vi hatt i alle år. Det vi må rette mer oppmerksomhet mot, er det som ligger bak utviklingen, påpeker Bjåland.

Hun sier det er dette hun er mest opptatt av.

Ekspertens råd ved skolefravær: Dropp den tradisjonelle elevsamtalen

– Elever med dysleksi blir utredet for sent

– Det er en samfunnsutvikling vi må snakke om, og utfordringene følger også elevene videre til høyskoler, universiteter og arbeidsliv. Det handler blant annet om robusthet, utholdenhet, grunnleggende kunnskaper og forståelse av kravene som stilles framover.