Pedagogisk leder Line Maråk (t.v.) og spesialpedagog Martine Årdahl sier barna inkluderer hverandre på en helt annen måte enn før etter at barnehagen fikk egen spesialpedagog som jobber mot alle barn, som Linnea Sæthre (5) (foran f.v.) og Signe Stensli Haugen (4).
Pedagogisk leder Line Maråk (t.v.) og spesialpedagog Martine Årdahl sier barna inkluderer hverandre på en helt annen måte enn før etter at barnehagen fikk egen spesialpedagog som jobber mot alle barn, som Linnea Sæthre (5) (foran f.v.) og Signe Stensli Haugen (4).

Kommunen ansatte en spesialpedagog i hver barnehage. Antallet barn som trenger spesialpedagogisk hjelp stupte

Etter at barnehagene i kommunen fikk en fast ansatt spesialpedagog hver, har antallet barn som får spesialpedagogisk hjelp, gått ned med 60 prosent.

Publisert Sist oppdatert

Færder kommune har gått fra en ordning der spesialpedagoger reiste rundt fra barnehage til barnehage, til å ansette en spesialpedagog i hver barnehage. Spesialpedagogen kommer i tillegg til grunnbemanningen og er ikke bundet til en avdeling. Det har gitt resultater. Antall barn som får vedtak om spesialpedagogisk hjelp, har gått ned med 60 prosent fra desember 2017 til desember 2021.

LES OGSÅ: Flere barn får spesialpedagogisk hjelp enn før

Hjelp nærmere barna

– Vi har flyttet hjelpen nærmere barna. I stedet for å jobbe med fåtallet, så ser vi på hvilke tiltak som kan være til god hjelp for alle barn, forteller virksomhetsleder Lavdim Alihajdaraj i Vestskogen og Labakken barnehager. Spesialpedagogene skal være der barna er. De veileder og samarbeider med personalet. De observerer, kartlegger og bygger team rundt enkeltbarnet. De kan ha mindre grupper med barn, der de for eksempel observerer språk. Kommunen har bestemt seg for å fortsette ordningen.

– Jeg er stolt over kommunen og politikerne som satser på dette og ser verdien av det vi har fått til. Forskning viser at jo tidligere man setter inn hjelpen, jo mindre koster barnet samfunnet på sikt, sier Alihajdaraj.

LES OGSÅ: Fire tegn på at barnet ditt kan trenge hjelp i barnehagen

Endrer egen praksis

Spesialpedagog Martine Årdahl i Labakken barnehage forteller at hun tidligere brukte mye tid på å bli kjent med barna da hun reiste rundt i barnehagene. Nå kjenner hun barna, foreldrene og de ansatte godt, og veien for hjelpe er kortere.

– Vi jobber med å se barnet innenfra og forsøker å finne ut hva barna uttrykker. Vi vil endre systemet og ikke barnet. Det kan også bety at vi som personalgruppe må reflektere over og bli mer bevisst på egen praksis, sier Årdahl. I stedet for å snakke til et urolig barn i samlingsstunden forsøker de å finne ut hva ansatte kan gjøre for å hjelpe det. Barn som er utrygge og engstelige, får leke med få barn til de blir trygge nok til å leke i større grupper. Målet er at alle barn skal føle seg inkludert og oppleve mestring, uavhengig om de har vedtak om hjelp eller ei. Spesialpedagogene i Færder jobber med Circle of security (COS), trygghetssirkelen, der målet er å forstå barns atferd, følelser og behov.

Pedagogisk leder Line Maråk (t.v.) og spesialpedagog Martine Årdahl sier barna inkluderer hverandre på en helt annen måte enn før etter at barnehagen fikk egen spesialpedagog som jobber mot alle barn, som Linnea Sæthre (5) (foran f.v.) og Signe Stensli Haugen (4).
Pedagogisk leder Line Maråk (t.v.) og spesialpedagog Martine Årdahl sier barna inkluderer hverandre på en helt annen måte enn før etter at barnehagen fikk egen spesialpedagog som jobber mot alle barn, som Linnea Sæthre (5) (foran f.v.) og Signe Stensli Haugen (4).

Spesialpedagogen er med på turer i skogen og på stranda og jobber med barna ute, i stedet for å sitte på et grupperom og øve på ting. Årdahl sier det er lettere å treffe med tiltak når hun ser systemet barnet er en del av.

– Vi tror denne måten å jobbe på vil gi barna økt kvalitet på barnehagetilbudet og utjevne forskjeller, sier hun.

Alle er inkludert

Pedagogisk leder Lina Maråk i Labakken barnehage synes det er fint å kunne diskutere utfordringer med Martine, og sier måten de nå jobber på, gagner barn både med og uten vedtak.

– Vi fokuserer lite på klokka og lar barna komme med innspill og forslag. Vi går på tur når vi er klare og spiser litt seiere hvis barna holder på med noe. Da blir det mindre stress. Vi tar oss tid til å forstå barna og legger til rette for situasjoner som skaper mestring hos alle barn, forteller Maråk. Hun ser at barna inkluderer hverandre på en helt annen måte enn før.

– Fordi alle barna er inkludert og lærer å ta hensyn til hverandre, kan barna lettere snakke med et barn uten språk, forteller Maråk. Hun har også sett barn som tar seg tid til å beskrive leken for å få med et annet barn som strever.

Lavere terskel for å søke råd

Selv om antallet vedtak har gått ned, samarbeider barnehagen mer med Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barnevernet, helsestasjonen og andre instanser enn før, og har en lavere terskel for å ringe dem for å få råd.

– Vi har økt kvaliteten i den allmennpedagogiske praksisen. Denne måten å jobbe på har vært en suksess. Før jobbet vi mer mot enkeltbarnet. Nå jobber vi med å forebygge. Det vil være helsefremmende for alle barn, sier Alihajdaraj.

LES OGSÅ: Søskenflokken på fire går i samme barnehage

Koster 6 millioner i året

– Nedgangen på 60 prosent i antallet vedtak om spesialpedagogisk hjelp er formidabel, sier Hilde Schjerven, virksomhetsdirektør for oppvekst i Færder kommune.
– Nedgangen på 60 prosent i antallet vedtak om spesialpedagogisk hjelp er formidabel, sier Hilde Schjerven, virksomhetsdirektør for oppvekst i Færder kommune.

Færder kommune har en merkostnad på rundt 6 millioner kroner i året for å ha en spesialpedagog i hver barnehage, ifølge Hilde Schjerven, virksomhetsdirektør for oppvekst. Hun sier nedgangen på 60 prosent i antallet vedtak om spesialpedagogisk hjelp er formidabel. Spesielt vedtak på atferd og språk har gått ned.

– Det at vi har en spesialpedagog i alle barnehagene, hever også kompetansen til de andre ansatte. De har en fagressurs å diskutere med i det daglige og blir tryggere på hvordan de kan tilrettelegge for barna. Det betyr at tilbudet for de som ikke strever, også blir bedre, sier Schjerven. Hun sier det blir et særlig inkluderende miljø for barn som i andre tilfeller ville vært ekskludert fra fellesskapet. Når barnehageansatte får større kompetanse, kan PPT i kommunen bygge opp sin spisskompetanse, som Statped nå bygger ned.

– Ordningen med spesialpedagoger er ikke lovpålagt, men det er en veldig høy politisk vilje til å videreføre ordningen. Jeg er stolt av politikere som våger å ta et slikt grep i en kommune, sier Schjerven.

Gledelig

Royne Berget sier Færder kommune sin satsing på spesialpedagoger i barnehagene med stor sannsynlighet vil spare kommunen for penger på sikt.

– Jeg synes det er gledelig at en kommune styrker barnehagene på den måten både gjennom spisset fagkompetanse og bemanning. Det betyr at de har forstått at det er viktig å jobbe forebyggende, sier Berget. Han er bransjeleder for ideelle barnehager i Virke ideell og frivillighet.

– Psykiske lidelser koster samfunnet 185 milliarder i året. Full bemanning i barnehagen hele dagen er beregnet til å koste 14 milliarder i året. Kan flere ansatte bidra til å hjelpe barn tidlig, vil det spare samfunnet for mange av disse kostnadene. Gode barnehager kan ha positiv innvirkning på barnas psykiske helse og mulighet for å klare seg seinere i livet, påpeker Berget. Han er ikke overrasket over at det er færre barn som nå får vedtak om spesialpedagogisk hjelp i Færder.

– Min erfaring er at barn som er over snittet fysisk aktive og har vansker med å sitte rolig, fort kan bli sett på som uromomenter, bli syndebukker og få en diagnose, selv om de ikke har det. Blir barna møtt på sine behov og anerkjent, og barnehagen har ressurser til å dele barna i mindre grupper, kan de snu den negative trenden, sier Berget. Han sier Virke har vært opptatt av å ha med såkalte «gråsonebarn» og barn med nedsatt funksjonsevne i regjeringens arbeid med kvalitetsutvikling i barnehagen mot 2030.

Powered by Labrador CMS