Barn kan bruke humor når de er redde, eller for å lette angst. Som jenta som tegnet et monster da hun ble spurt om å tegne noe hun ler av. – Når jenta tegnet monsteret og lo av det, ufarliggjorde hun det hun var redd for, sier Kirsten Flaten, dosent i spesialpedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet.

Barn bruker humor når de er redde

Barn bruker humor for å ha det gøy og slappe av. De bruker humor for å protestere og når de er redde, sier forskere.

Publisert Sist oppdatert

Humor er helt nødvendig for barna. De trenger det på samme måte som vi voksne, for å ha det gøy og for å slappe av, sier Kirsten Flaten, dosent i spesialpedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal. Hun har gitt ut boka Pedagogikk og humor på godt og vondt.

I vår temasak om humor i barnehagen kan du lese at det er viktig å la barna få tulle og tøyse i barnehagen, ifølge forskning

Humor mot angst

– Barn trenger latteren. Den er sosialt samlende og avstressende. De du ler med, sloss du ikke så mye med, sier Flaten. Hun påpeker at vi bruker humoren for å ha en god hverdag.

– Når humor forsvinner, er det noe galt, det gjelder både barn og voksne. Humor og psykisk helse er tett forbundet. Blir du deprimert, forsvinner smilet og latteren, forteller Flaten. Hun sier barn også bruker humor når de er redde, eller for å lette angst. Som jenta som tegnet et monster da hun ble spurt om å tegne noe hun ler av.

– Når jenta tegnet monsteret og lo av det, ufarliggjorde hun det hun var redd for, forteller Flaten.

– Når humor forsvinner, er det noe galt. Humor og psykisk helse er tett forbundet, sier Kirsten Flaten, dosent i spesialpedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet.

Hun oppfordrer barnehageansatte til å la barn le og fnise, og fortelle dem når det bør være ro og konsentrasjon.

– Vi må ikke la humoren være en del av læreplanen, for da ødelegger vi den, men humor er viktig for å bygge gode relasjoner. Bruker du humor på rett måte, ufarliggjør du oppgaver, og det blir lettere å slappe av, påpeker Flaten.

LES OGSÅ: Dette synes barna er morsomt

Latter ekskluderer

Flaten sier humor også kan brukes for å ekskludere og mobbe. Det har hun selv sett i barnehagen.

– Det er makt i latter når flere ler sammen. Du skal være tøff om du du står utenfor og sier: «Bare le, dere» til de andre som ler. Det kan vi ikke kreve av et barn, mener Flaten. Hun sier barn smiler fra de er åtte til ti uker gamle, og at utviklingen av barns humor forutsetter samvær med andre.

Dosent emerita Sonja Kibsgaard ved DMMH sier å utvikle humor handler om å ha det godt.

– Å oppleve humor i lag med andre utgjør viktige mellommenneskelige øyeblikk i livet til ungene. Å vise glede som voksen i barnehagen er derfor viktig. Det betyr noe for stemningen og trivselen i barnehagen, sier Kibsgaard. Hun har undersøkt hva barns tulling og tøysing kan bety for barn, og har skrevet boka Tull og tøys på ramme alvor i barnehagen.

LES OGSÅ: –Humor og glede kan åpne uante muligheter i barnehagen

Barn ler mer enn voksne

Latter frigjør også lykkehormonet oksytocin, som skaper kroppslig og sjelelig velvære.

– Å vise glede som voksen i barnehagen er viktig. Det betyr noe for stemningen og trivselen i barnehagen, sier dosent emerita Sonja Kibsgaard ved DMMH.

– Det er bra for barnas helse å le og ha det artig, påpeker Kibsgaard. Mens barn i snitt ler 400 ganger om dagen, ler voksne 14, ifølge Kibsgaard.

Hun sier at det å møte barns tull og tøys på en god måte ofte henger sammen med at personalet er trygge på seg selv og hverandre.

– Humor er også en måte å argumentere på for barn. Ungene trenger latteren. Den gir god stemning og rom for glede og nytenkning. Barn skaper nye ord i humoren, sier Kibsgaard. Som da barna på tur fikk spørsmål av pedagogen om hva de trodde var inne i hullet på et tre. Barna forslo først ulike fuglearter, men gjennom latter og humor ble det etter hvert til spekkfugl og hoggmeis. Det viser, ifølge Kibsgaard, hvordan barn evner å sette etablerte sannheter på hodet gjennom humoren.

Redd for å miste kontrollen

Kibsgaard mener vi voksne har mye å lære av barna, som å slippe oss løs og tulle med alvorlige ting.

– Har du angst for å miste kontrollen, blir du kanskje redd for å åpne opp. Vi bør tørre å anerkjenne ubehaget når barna tar kontrollen, sier Kibsgaard. Hun sier det er viktig å møte barns humor med respekt. Om det ikke passer, anerkjenn dem ved å si: «Jeg skjønner at dere synes det er artig, men akkurat nå passer det ikke.» Hun sier at når barn tuller og tøyser med voksne, selv om de opplever at de voksne blir irritert, kan det være en måte å posisjonere seg på, og viser til det Freud kaller maktglede.

– Å skape motstand mot de voksnes fornuft er en måte å argumentere på. Det er ikke alltid det passer for barna å gjøre det de voksne har bestemt. Det kan også gi status blant venner i barnehagen, fordi en risiko ved å tulle kan være at barnet blir irettesatt, sier Kibsgaard.

Barns humorutvikling

0–2 år: Humoren er handlinger som bryter med det vanlige, som leken borte-tittei, å ta en bøtte på hodet eller bruke en banan som mikrofon.

2–5 år: Humoren handler om ord, som å peke på katten og si bil, trekke en sokk over hodet eller at barnet vrir på ordenes uttale.

5–7 år: Barnets humor utforsker, leker med språket eller snur opp ned på sannheter. Det kan tegne vinger på en hund og synes promp-, bæsj- og tiss-humor er morsomt.

Fra 8 år: Barn bruker språk og handlinger for å få frem det morsomme. Barn forteller gåter og vitser.

Kilder: Kirsten Flaten, dosent i spesialpedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet og forfatter av boka Pedagogikk og humor på godt og vondt.

Ulike type humor

Positiv, innadvendt humor: Et muntert blikk på livet. Bruker humor for å regulere følelser og håndtere stress og bruker seg selv som eksempel på en god måte. Humorstil som bidrar til å redusere angst og stressnivået til de som er til stede.

Positiv utadvendt humor: Spontane, humoristiske kommentarer eller vitser og anekdoter i hensikt å more andre. Humorstil som forsterker sosiale relasjoner og reduserer stress i gruppen.

Negativ, innadvendt humor: Å latterliggjøre seg selv for å more andre eller fortelle vitser på egen bekostning. Målet kan være å opprette relasjoner eller å unngå vanskeligheter. Denne humoren reduserer ikke angst. Det er tullete og innholdsløs humor.

Negativ utadvendt humor: Bruker sarkasme og erter og latterliggjør for å nedverdige eller manipulere andre. Satire og kynisme hører til her.

Kilder: Kirsten Flaten, dosent i spesialpedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet og forfatter av boka Pedagogikk og humor på godt og vondt.

Powered by Labrador CMS