Hundretusener av ukrainske barn på flukt mister skolegang

Hundrevis av ukrainske skoler er ødelagt av russiske styrker. Mange barn kommer seg ikke på skolen mens de er på flukt heller, mens andre får dobbelt opp.

Publisert

Ni år gamle Milana Minenko spiller ikke piano lenger. Det er det rett og slett ikke tid eller penger til.

Hun har bodd i Polen siden mars 2022, da hun og moren ble drevet på flukt. Der går hun på polsk skole på dagtid. Men på kvelden hjelper moren henne med ukrainske lekser – slik at hun kan følge pensum hjemme gjennom nettundervisning.

Allerede på krigens andre dag ble hjemmet til Minenko-familien ødelagt. Russiske styrker okkuperte hjembyen i Zaporizjzja-fylket og drev familien langt hjemmefra. De mistet nesten alt de var glad i. Milana mistet skolen – stedet som ønsket førsteklassingene velkommen med ballonger, venner hun nå bare har kontakt med digitalt, og yndlingslæreren.

Mistet musikken

Hun mistet også musikkskolen, der hun tok piano- og sangtimer på kvelden. Også denne bygningen ligger i ruiner, mens Milana ikke vet hva som skjedde med barneskolen i bygda.

Russiske styrker har ødelagt 262 utdanningsinstitusjoner og gjort skade på ytterligere 3019, ifølge ukrainske myndigheter. Skadene er imidlertid mye mer omfattende. For barna som har flyktet til andre land, går det hardt utover skolegangen. De flykter fra krig, og de flykter til nye land der de ikke kan språket og må tilpasse seg nye utdanningssystemer. Slik settes skolegangen langt tilbake.

Ukrainske myndigheter sier kunnskapen og evnene til en generasjon som må bygge landet på ny etter krigen, står på spill. De har prioritert saken siden invasjonens begynnelse. Minst 500 barn er bekreftet drept under krigen – og mange tusen er blitt deportert til Russland uten deres eller foreldrenes samtykke. Det er minst 8 millioner ukrainere på flukt rundt om i Europa, og ingen vet hvor mange som vil vende hjem.

Må ikke gå på skole

Rundt 1,5 millioner flyktninger har reist til Polen. Mange valgte landet på grunn av nærheten til Ukraina og planlegger å reise hjem en dag. I Polen er det ikke krav om at barna går på skole – noe som er påkrevd i en rekke andre land. Mindre enn halvparten av flyktningbarna i Polen – drøyt 180.000 elever – går på skole der, ifølge Unicef. Milana og de fleste andre snakket ikke polsk da de ankom. Unicef anslår at rundt 30 prosent av de ukrainske barna som går på skole i Polen, også følger det ukrainske pensumet på nett.

Flere ukrainske barn og unge i Norge gjør det samme – følger norsk skole på dagtid og ukrainsk på kveldstid.

Jo eldre de ukrainske barna i Polen er, jo færre går på skole. Kun 22 prosent av ukrainske tenåringer går på polsk skole.

– Katastrofe i sakte film

– Det er en katastrofe i sakte film, sier leder Jedrzej Witkowski ved den polske organisasjonen Senter for borgerutdanning (CEO).

Unicef-toppen Francesco Calcagno sier virkningene for læring og sosialisering blir langtrekkende. Fraværet av aktiviteter utenfor skoletid, som musikktimene til Milana, skaper også problemer. De er viktige for utvikling og psykisk helse.

– I september begynner det tredje skoleåret utenfor Ukraina for mange av barna. Det blir også fjerde år på nett for dem som følger skolegangen hjemme i Ukraina, på grunn av pandemien. Vi må få disse barna tilbake på skolen og i klasserommene, sier Calcagno.

Polske skoler sliter imidlertid allerede med alvorlig lærermangel. Og selv om polsk og ukrainsk ligner mye på hverandre, skal det mye til for å mestre språket.

Hyppig flytting

Ukrainske elever er allerede traumatiserte av krig og flukt. Skolegang på to språk og hyppig flytting bidrar til mer stress.

– Jeg har sett elever som bytter skole fem ganger, sier assistent Rita Rabinek, som hjelper ukrainske barn med å tilpasse seg polsk skole.

16 år gamle Polina Plokhenko er en av elevene som har hoppet av den polske skolegangen. Hun tar ukrainsk skole på nett istedenfor. Skolen hennes ligger nær frontlinjen, og lærerne hennes må ofte flykte ned i bomberom.

– Det er vanskelig. Det er mitt siste skoleår, og jeg måtte lære mye på egen hånd. Mange elever som ikke vet hva de vil med livet, har mer problemer, sier Polina, som har hatt klart mål i flere år om å gå på skuespillerskole i Kyiv.

Vet ikke at vann er H2O

Denne måneden tar hun og tusenvis av andre ukrainske tenåringer avgangseksamen – en nødvendighet for å komme inn på ukrainske universiteter. I år kan den avlegges i 47 byer i 30 land utenfor Ukraina. Polina forbereder seg med ekstra undervisning på lørdager, på en av de tre ukrainske skolene i Polen som er satt opp av organisasjonen Unbreakable Ukraine.

Grunnleggeren Viktorija Gnap sier imidlertid at lærerne anser elevenes kunnskapsnivå som svært lavt. Målet er å gi dem en utdanning med høy kvalitet.

– Barna som begynner på videregående trinn nå, vet ikke hva den kjemiske formelen for vann er, sier Gnap.

Skolene har om lag 1500 elever, og den kjemiske formelen for vann er for ordens skyld H2O.

Flyktninger blir mobbet

17 år gamle Olha Andriejeva er en av dem som tok avgangseksamen denne måneden. Det føltes surrealistisk å være ferdig – ingen avgangsseremoni, alt var uklart. Hun var ikke stresset over eksamenen, men over at Kakhovka-demningen i Sør-Ukraina hadde kollapset – krigens hittil nyeste humanitære og miljømessige katastrofe.

– Det vi må bekymre oss om, er det som skjer i Ukraina, ikke eksamen, sier Olha med skjelvende stemme.

Noen ukrainske elever lærer seg polsk raskt, planlegger å gå på polsk universitet og danner bånd til vertslandet. Andre føler seg fortsatt som fremmede. Lærere sier det er økt spenning mellom polske elever og nykommerne, og noen flyktninger blir mobbet.

Faren bor ikke med familien

Milana kan oversette for foreldrene, og fikk god karakter på en polskoppgave nylig. Men hun synes det er vanskelig å gjøre lekser og ta prøver på to forskjellige skoler. Piano- og sangtimer er sist på familiens prioriteringsliste.

Faren Oleksandr kom seg endelig ut av russiskokkupert territorium nylig og flyktet til Polen, men det er ikke plass for ham til å bo med familien. Han venter på arbeidstillatelse, slik at han kan tjene nok til et sted der de kan bo sammen.

– Jeg vil hjem, se vante omgivelser og la barnet mitt gå til læreren sin og gi henne en klem. Det er drømmen hennes, sier moren Oksana.

(©NTB)

kenneth.kandolf.haug@ntb.no

Powered by Labrador CMS