Flere partier krever at Nordtun snur om skolelydbøkene
Over 9000 elever mister tilgangen til statlige skolelydbøker fra høsten. Nå krever Høyre, Venstre og SV at regjeringen snur.
Publisert
Fra høsten blir Statpeds skolelydbøker forbeholdt elever som er blinde eller sterkt svaksynte. Elever med dysleksi og andre lesevansker må i stedet få digitale læremidler gjennom kommunen eller fylkeskommunen.
Utdanningsnytt har tidligere skrevet om Wiebe Kroder-Schille (17), som frykter at han må droppe videregående når han mister tilgangen til skolelydbøkene.
Nå reagerer flere opposisjonspartier på omleggingen, skriver Dagsavisen.
– Regjeringen svikter nesten 10.000 elever med lese- og skrivevansker. Dette er hårreisende, særlig etter Riksrevisjonens rapport. Det henger ikke på greip, sier Venstre-leder Guri Melby til avisa.
Hun mener det ikke er godt nok å overlate ansvaret til kommunene uten å garantere at tilbudet blir finansiert.
SV: – Fremstår som en bløff
Stortingsrepresentant Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) mener omleggingen står i kontrast til regjeringens varslede leseløft.
– Når du tar fra én sårbar gruppe for å gi med den andre hånden, fremstår leseløftet som en bløff, sier Eidsvoll.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) advarer om at tilbudet kan bli avhengig av kommuneøkonomi og bosted. Hun mener regjeringen ikke kan avvikle et etablert statlig tilbud før et alternativ er på plass i skolene.
Også Senterpartiet har uttrykt bekymring og sendt et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Kunnskapsdepartementet avviser kritikken. Politisk rådgiver Ingrid Tønseth Myhr (Ap) understreker at elevenes lovfestede rett til tilrettelegging ikke endres, og at kommunene og fylkeskommunene har ansvar for å skaffe nødvendige læremidler.
Departementet viser også til at regjeringen har satt av 10 millioner kroner til tiltak for elever med særskilte behov og 140 millioner kroner til lærebøker. Inntil ti prosent av sistnevnte tilskudd kan brukes på digitale versjoner for elever med lesevansker.
