Elever og lærere rammet av væpnet konflikt
I Colombia er rundt 12.0000 barn, lærere og skoleansatte rammet av den væpnede konflikten i landet, første halvår. Flyktninghjelpen (NRC) gir humanitær bistand og samler dokumentasjon.
Publisert
Flyktninghjelpen har dokumentert hvordan de væpnende konfliktene har rammet elever, lærere og skoleansatte helt siden 2022. Bare mellom januar og juni i 2026 er det dokumentert 61 hendelser i sju områder der Flyktinghjelpen er tilstede og gir humanitær hjelp.
Fire av ti angrep har skjedd langs skoleveiene barna bruker. Seks av ti av angrep har skjedd i klasserommet eller inne på skolens område, skriver Flyktninghjelpen i en pressemelding.
– Angrepene skjer på det ene stedet der barn skal være trygge, uttaler Flyktninghjelpens programsjef i Colombia, Mikel Mendezona.
Han ser det som uakseptabelt at skoler på landsbygda fortsatt havner i kryssilden mellom væpnede grupper i Colombia.
– Alle parter i konflikten har plikt til å respektere krigens regler, slik at skoler er trygge steder for barn, uttaler han i pressemeldingen.
Væpnede menn tar seg inn på skoler
Ifølge en rapport fra Education Under Attack 2026 fra «Global Coalition to Protect Education from Attack (GCPEA»), er Colombia fortsatt et av landene i verden som er hardest rammet av angrep på utdanning.
Angrepene omfatter alt fra militær okkupasjon av bygninger, utplassering av eksplosiver på skoleområder og tvangsrekruttering av mindreårige til skuddvekslinger som setter livet til tusenvis av elever og lærere i fare.
Et medlem av et skolesamfunn i det vestlige Colombia fortalte Flyktninghjelpen om hvordan væpnede menn brøt seg inn på den lokale skolen, okkuperte den og forsøkte å presse en skolejente til seksuelle handlinger mot betaling.
Hun sier at verken statlige institusjoner eller internasjonal humanitær hjelp reagerer raskt nok. Ifølge tall fra Flyktninghjelpen venter to av tre rammede skoler fortsatt på hjelpen de desperat trenger.
Lærere må håndtere udetonerte eksplosiver
Flyktninghjelpen skriver at rundt om i landet trenger elever psykososial støtte og opplæring i hvordan de kan holde seg trygge hvis de havner midt i en skuddveksling. Lærere må lære hvordan de skal håndtere kriser og udetonerte eksplosiver.
Landminer må ryddes bort fra skoleområder. Ødelagte klasserom må repareres eller bygges opp igjen. Gjerder og murer er avgjørende for å holde væpnede grupper ute av skolene.
– Det er hjerteskjærende å se barns framtid bli ødelagt av voksne med våpen. Regjeringen må fortsette å prioritere sikkerheten til hvert eneste barn på skolene. Og myndighetene må gi skolene det juridiske vernet de fortsatt mangler, uttaler Mendezona.
