Å tenne barnas leseglede er et felles ansvar.
Folkebiblioteket på Tøyen i Oslo indre øst var rammen da Arbeiderpartiets topper dro i gang langspurten i valgkampen 28. juli: Statsminister og partileder Jonas Gahr Støre, partiets ene nestleder og arbeidsminister (og tidligere kunnskapsminister) Tonje Brenna og nåværende kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Temaet for møtet med et ikke helt fulltallig pressekorps var partiets hovedprioriteringer for skolen. En av disse er forsøk på å løse et sentralt problem som mange er bekymra for: Altfor mange elever leser altfor dårlig. Og altfor få liker å lese.
Svak lesekondis og lite leselyst
Jonas Gahr Støre siterte en lærer som hadde satt ord på inntrykket etter en leseøkt med elevene: «De har melkesyre i hodet etter to sider». Melkesyre gjør at musklene stivner når man løper så intenst at pusten ikke strekker til. Og i overført betydning: Elevenes opplevelse av å lese var så slitsom at de stivna i hjernen.
Internasjonale undersøkelse viser at norske elevers leseferdigheter går nedover. I den siste PISA-undersøkelsen fra 2022 var 27 prosent av norske 15-åringer på det laveste av seks nivåer; 8 prosentpoeng mer inn i den forrige undersøkelsen fra 2018. Elever som befinner seg på dette nivået i lesing, vil få problemer i arbeidslivet og videre utdanning.
Kanskje enda mer urovekkende er den manglende lesegleden. I den internasjonale undersøkelsen Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) fra 2021 var lysten til å lese blant norske 10-åringer den laveste av alle de 65 landene som deltok. Bare 13 prosent av de norske elevene svarte at de liker godt å lese.
Skal lære å lese på papir
En milliard kroner over fire år vil Arbeiderpartiet sette av i en strategi for å bedre leseferdighetene blant norske barn og unge. Skolebibliotekene skal rustes opp, og det skal kjøpes inn flere fysiske lærebøker. Støre la dessuten vekt på at elevenes første møte med lesing i skolen skal skje på papir, ikke på skjerm. Fristende distraksjoner, scrolling og en mindre intuitiv måte å bla fram og tilbake på, skaper problemer for den som skal lære å lese.
Et av de konkrete forslagene som ble lansert, er at alle elever skal lese konsentrert i 15 minutter om dagen. For svært mange lærere er dette gammelt nytt. De har praktisert slike leseøkter lenge. Men det er uansett et betimelig signal, både til skoleeiere og samfunnet for øvrig, om at dette er viktig å sette av ressurser til. For å bli god til noe, er trening helt nødvendig. Lesing er intet unntak.
Eksempelets makt
Skolene har et stort ansvar for elevenes utvikling og læring. Men foreldrene må også være gode forbilder. Det gjelder også holdningen til at det å lese ikke bare er viktig, men også en kilde til gode opplevelser og personlig vekst. Og foreldre som selv er glade i å lese: Vis det så barna ser det.
Men også for voksne med frontallappen på plass ligger mobilen der som en fristelse. Sitter man med en bok som gir litt motstand i teksten, er det fort gjort å gripe til mobilen og bli sittende og stirre på denne i stedet. Det er ikke rart at barn, som jevnt over har et kortere oppmerksomhetsspenn, kan bli så oppslukt i skjermen at bøkene blir liggende uåpna og ulest.
Leseferdigheter former voksenlivet
Nå, i de innledende fasene av den omveltningen kunstig intelligens representerer, er det vanskelig å si noe skråsikkert om hvilke ferdigheter som vil kreves i årene framover. Kanskje vi havner der at vi slipper både å måtte skrive, lese – ja til og med tenke – «sjæl».
Men hvis vi skal ta utgangspunkt i hvordan verden fortsatt noenlunde ser ut: Kravene til leseferdigheter har økt i alle yrker. Og å gi seg i kast med et studium uten tilstrekkelige leseferdigheter blir som å skulle spille en fotballkamp uten å ha trent kondisjon. Manglende leseferdigheter gir altfor mange ungdommer et unødvendig brutalt møte med voksenlivet.
Står sterkere mot løgn og lureri
Å få flere elever til å mestre lesing er en av de fremste virkemidlene mot utenforskap. Det gir forutsetninger for å kunne fungere i et samfunn der kravene til leseferdigheter er blitt høyere for hver generasjon. Leseferdigheter er et nødvendig verktøy for å unngå å bli lurt, enten det dreier seg om kjøpsavtaler med liten skrift eller demagoger og konspirasjonsteoretikere som sprer møl på nettet som i beste fall er fordummende; i verste fall direkte farlig.
Satsinger og løft har det ikke akkurat mangla på innen skolesektoren opp gjennom årene. Flere av dem har hatt heller magre resultater å vise til. Hvorvidt Arbeiderpartiets oppskrifter for bedre leseferdigheter er gode løsninger i praksis, gjenstår naturligvis å se. Hvilke virkemidler som vektlegges, varierer partiene imellom. Men uansett er det av svært stor betydning at det er et bredt politisk engasjement rundt det å hjelpe barn og unge til å bli både gladere i og bedre til å lese.
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.