Denne skolen klarer seg ikke uten sånne som Andrea

Regjeringen vil lovfeste et krav om at lærere må ha lærerutdanning. Men på Ytre Enebakk skole er rektor helt avhengig av læreransatte som Andrea Pettersen.

Publisert Sist oppdatert

Hva er likheten mellom kommunene Enebakk, Senja og Indre Østfold? De har alle høy bruk av ukvalifiserte lærere.

– Vi hadde ikke klart oss uten dem, sier Ingelinn Gramstad, rektor ved Ytre Enebakk skole.

I Senja mangler hver fjerde lærer en lærerutdanning, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Vi har én skole med 30, én med 40 og to skoler hvor over 50 prosent av undervisningsstillingene er besatt av personer uten godkjent lærerutdanning, sier leder i Utdanningsforbundet lokalt, Kristine S. Wulfsberg.

Og i Indre Østfold må rektorene på en rekke skoler bare akseptere at de må planlegge et skoleår hvor mer enn hver femte undervisningstime må gjennomføres av en ukvalifisert lærer.

– Det blir vanskeligere og vanskeligere å rekruttere, sier Ingunn Solheim Tveten, leder i Utdanningsforbundet Indre Østfold.

Kan det hjelpe å endre litt på loven, mon tro?

Gjennomslag for lovendring

Rett over sommeren kom en melding fra regjeringen. En gladsak meddelt gjennom VG. De vil slå fast i loven at fremtidens lærere må ha lærerutdanning.

Det høres kanskje merkelig innlysende ut, men dette har vært en langvarig kamp for lærerorganisasjonene, da særlig Utdanningsforbundet.

Det er fordi dagens opplæringslov er noe vag om hva som kan regnes som en kvalifisert lærer. Utgangspunktet er at lærere skal ha fullført en av de godkjente lærerutdanningene, men loven åpner for at kommunene kan bruke et visst skjønn i vurderingen av hva som er en kvalifisert lærer.

Det skjønnet vil ikke Utdanningsforbundet ha noe av.

– Dette er et viktig skritt i riktig retning. Nå slår man fast i loven at man skal ha lærerutdanning for å være lærer. Sånn har det ikke vært før, sa Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, da han sammen med kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) annonserte nyheten.

Hva er en kvalifisert lærer?

I utgangspunktet skal lærere ha fullført en av de godkjente lærerutdanningene, eller høyere utdanning med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Hva som er godkjent lærerutdanning,, varierer ut fra om læreren ansettes i barneskole, ungdomsskole eller videregående skole.

I tillegg er det egne kompetansekrav om et visst antall studiepoeng for å undervise i flere av fagene.

I opplæringsloven er formuleringen at ansatte i undervisningsstillinger skal ha «relevant faglig og pedagogisk kompetanse», ikke at de skal ha lærerutdanning.

Utdanningsdirektoratets veileder understreker at det er «skoleeier som avgjør hva som er relevant utdanning i samsvar med regelverket i forbindelse med tilsetting».

Kilder: Opplæringsloven og Utdanningsdirektoratet

Men å slå fast i loven at fremtidige lærere må ha lærerutdanning er én ting. Det er noe helt annet å få det til i praksis.

Over til Enebakk kommune i Viken.

– Hadde ikke klart oss uten

På kontoret til rektor Ingelinn Gramstad på Ytre Enebakk skole ligger boken «Ny opplæringslov 2024» på bordet.

– Jeg prøver å oppdatere meg, sier hun og smiler.

Utsikten fra kontoret er upåklagelig, med skog og vann. Skolebygget er nesten nytt.

– Vi er Enebakks største arbeidsplass med hundre ansatte, sier Gramstad.

Ingelinn Gramstad, rektor ved Ytre Enebakk skole.

Ved tastaturet står en figur av superhelten Thor med hammer og rød kappe. Men selv ikke tordenguden kunne klart å skaffe nok lærerutdannede til Ytre Enebakk.

– Det er for få utdannede grunnskolelærere. De nyutdannede søker over alt, og i vårt tilfelle velger de ofte en jobb som ligger litt nærmere Oslo.

Gramstad har fått kapret noen nyutdannede lærere hvert år, men i år er antallet null. Flere søkere til lærerstillingene har riktignok høyere utdanning, og det kan også være barnehagelærere og spesialpedagoger som søker.

– Men da mangler de fagkompetansen i norsk, engelsk og matte, og de blir fortsatt regnet som ukvalifiserte, sier hun.

Løsningen blir ofte å ansette noen i midlertidige stillinger som lærere, men som ikke har lærerutdanning.

– Jeg har alt fra en med bachelor i psykologi til en tømrer. Og så er det noen som tar lærerutdanning og får fast jobb under forutsetning av at de fullfører.

To talls tale

Ytre Enebakk skole er faktisk en av skolene som ligger best an på statistikken for Enebakk kommune. Mens snittet for kommunen er at over 15 prosent av undervisningstimene er med ukvalifiserte lærere, ligger Ytre Enebakk skole på under 12 prosent. Men det er fortsatt langt over landssnittet på rett over 4 prosent.

Det viser tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Disse tallene blir rapportert inn av rektorene på alle landets skoler én gang hver høst.

Men det finnes også andre tall, og de kommer fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene viser at 34 prosent av lærerårsverkene i Enebakk kommune er lærere uten lærerutdanning.

To tall - to fortellinger

Det finnes to statistikker som viser bruken av ukvalifiserte lærere.

1. Grunnskolens informasjonssystem (GSI):

• Rektorene rapporterer inn tall én gang hver høst. De melder inn den faste bemanningen de planlegger for på starten av skoleåret.

2. Statistisk sentralbyrå (SSB):

• Baserer seg på bruk av registerdata som arbeidsgiverne rapporterer inn. Disse tallene viser et øyeblikksbilde fra én uke i november hvert år.

Disse statistikkene spriker. Tallene fra SSB viser en betydelig høyere bruk av ukvalifiserte lærere enn GSI.

Hovedårsakene til spriket er:

• Tallene fra GSI inkluderer ikke bruk av vikarer, og vikarer mangler ofte lærerutdanning.

• De som er registrert som kvalifiserte lærere i GSI-systemet, vil ikke alltid ha en av de godkjente lærerutdanningene. Det er fordi dagens lovverk åpner for at arbeidsgiver ved ansettelse skjønnsmessig kan vurdere om en ansatt har relevant pedagogisk utdanning i samsvar med regelverket.

• SSB-tallene ser på sin side helt spesifikt på hvor mange lærerårsverk som er innom skolene i løpet av uken i november som mangler godkjent lærerutdanning.

SSB viser altså en verre situasjon enn GSI.

Nettopp dette er noe av bakgrunnen for en lang krangel om tall mellom arbeidsgiverorganisasjonen KS og Utdanningsforbundet. Lærerkrise, mener Utdanningsforbundet, som viser til SSB. Så ille er det ikke, mener KS, som viser til GSI.

Noe av hovedårsaken til spriket kommer av at GSI ikke inkluderer vikarbruk. GSI viser status for den faste bemanningen rektorene planlegger for på starten av et skoleår. SSB-tallene viser på sin side hva som er den faktiske situasjonen gjennom én uke i november, noe som inkluderer vikarene.

Og lærerutdannede vikarer vokser ikke på trær, heller ikke i Enebakk.

Hva viser de to statistikkene for Enebakk kommune?

Grunnskolens informasjonssystem (GSI):

15,6 prosent av undervisningstimene er med en ukvalifisert lærer. 

31 av 153 lærere i kommunen oppfylte ikke kompetansekravene for ansettelse. Det utgjør 20 prosent. 


Statistisk sentralbyrå (SSB):

I løpet av en uke i november manglet 51 av 151 lærerårsverk en godkjent lærerutdanning. Det utgjør 34 prosent

Både GSI- og SSB-tallene er fra høsten 2022. 

Rett fra videregående

– Det er helt umulig, sier rektor Ingelinn Gramstad om å få tak i vikarer med lærerutdanning.

I praksis betyr det at om en lærer er borte, er løsningen enten å sette inn en tilkallingsvikar uten lærerutdanning, eller at en av de andre lærerne på skolen med ledig tid stepper inn.

– Skjer det at du må ta inn vikarer som kommer rett fra videregående?

– Det har skjedd, men ennå ikke i år.

Hun har noen faste tilkallingsvikarer, og når de får inn vikarer som fungerer bra er hun opptatt av at de utvikler kompetansen og kan få forlenget vikariatet.

Hun er åpen om situasjonen til foreldrene og foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), og hun har også diskutert det med lokalpolitikerne.

– Politikerne er engasjerte, og jeg opplever at de ønsker å gjøre skolene i Enebakk attraktive for lærere.

– Har du noe økonomisk spillerom for å tiltrekke deg søkere?

– Nei, det er ikke stort. Lønnstilbudet blir stort sett etter tariff.

Når regjeringen nå vil lovfeste et krav om lærerutdanning, kan det bli enda vanskeligere å få fylt stillingene.

– Hva mener du, må man ha lærerutdanning for å kunne undervise godt?

– Vi ønsker selvfølgelig det, for det er det beste. Men når situasjonen er som den er, har vi stor glede av å få inn ansatte med annen kompetanse også. Det er andre egenskaper enn kun lærerutdanning som er viktig i arbeidet med barn, som relasjonskompetanse. Men det er ingen tvil om at det er behov for flere grunnskolelærerutdannede.

– Hvorfor er det mangel på lærere, tror du?

– Jeg tror mange blir skremt av hvor krevende og stor jobb læreryrket er. Vi må se helhetlig på alle de enorme kravene som stilles. Så må vi få flere yrkesgrupper inn i skolen som kan avlaste noen av de oppgavene som i dag faller på lærerne.

Hva tenker så de «ukvalifiserte» selv om at sånne som dem i fremtiden ikke skal kunne bli ansatt som lærere?

– Føler meg ikke mindreverdig

– Kan vi bare ta en?

Monica Finstad Eng og Andrea Pettersen titter ut fra lageret hvor det står to stabler med esker. Alle lærerne skal få nye datamaskiner, og de får bekreftet at det er bare å ta.

De er begge ansatt som lærere, men de går inn i statistikken som ukvalifiserte av litt forskjellige årsaker.

Monica er utdannet yrkesfaglærer i design og håndverk, noe som er en godkjent lærerutdanning for å undervise fra 5. trinn. Nå er hun kontaktlærer for 7. trinn. Hun regnes allikevel som ukvalifisert når hun underviser i norsk og engelsk fordi hun ikke oppfyller kompetansekravene i disse fagene.

Monica Finstad Eng er utdannet yrkesfagslærer. Men er ikke kvalifisert for å undervise i norsk og engelsk i barneskolen.

Andrea har på sin side ingen lærerutdanning, men en bachelor i anvendt psykologi. Hun er kontaktlærer for 4. trinn, men det er ikke mulig for rektor å ansette henne fast i en lærerstilling.

– Andrea var tidligere ansatt som miljøarbeider hos oss. Da vi fikk behov for en kontaktlærer, spurte jeg om hun var interessert, sier rektor Gramstad.

Jeg tror mange blir skremt av hvor krevende og stor jobb læreryrket er.

Rektor Ingelinn Gramstad

– Jeg hadde vært mye i klassen året før, så elevene var trygge på meg, sier Pettersen.

– Hvor stor overgang var det å gå fra miljøarbeider til kontaktlærer?

– Det har gått fint. Jeg jobber sammen med et kjempegodt team med mange dyktige, og lærerutdannede, lærere. Vi er sammen om det. Det er våre elever, ikke mine elever.

– Har du kjent noe på det, at du ikke har lærerutdanning?

– Ja, og det tror jeg er fint at man gjør. Men trenger jeg hjelp med noe, får jeg det. Jeg føler meg ikke mindreverdig. Kollegaene mine etterspør også kompetansen jeg har fra utdannelsen min, og det føles godt. Vi hjelper hverandre når vi er usikre på noe.

Ønsker videreutdanning

Monica Finstad Eng begynte i et lærervikariat, før hun siden ble kontaktlærer og fast ansatt. Også hun trekker fram at de er et team av lærere som jobber sammen, og at det dermed er mulig å spille på hverandre. Selv ønsker hun å få den formelle fagkompetansen på plass gjennom videreutdanning.

– Men det er veldig vanskelig å få uten å være fast ansatt. Jeg skjønner ikke hvorfor, når samfunnet skriker etter lærere, sier Eng.

Også Andrea Pettersen vurderer videreutdanning.

– Jeg trives godt i yrket, så jeg har sondert mulighetene. Og jeg spør ofte om å få være med i timene til andre lærere på skolen, så jeg kan lære.

– Hva mener dere om at det nå kan bli et tydeligere krav i loven at en lærer må ha lærerutdanning?

– Jeg spør meg hvordan de skal få det til i praksis, når vi vet at det er lærermangel, og det er færre som tar lærerutdanning enn før. Når det også er lettere å få videreutdanning som fast ansatt enn som vikar, blir det vanskelig å få lærerkompetanse for dem som er inne i et vikariat og er interessert i det, sier Eng.

Powered by Labrador CMS