Kommunemilliardene: Skolene er fortsatt ikke fredet
Regjeringen legger 5 milliarder kroner mer på bordet for å redde kommuneøkonomien, men tør ikke å håpe på at de redder flere skoler i samme slengen.
– Målet er jo at både innenfor skole, eldreomsorg og andre tjenester så kan lokalpolitikerne nå ha en litt lettere situasjon, sier distrikts- og kommunalminister Erling Sande (Sp) til NTB.
I hele landet sliter kommuner og fylkeskommuner med krevende økonomi, og flere steder planlegges det for kutt i skoletilbudet.
Fredag kunngjorde regjeringen at de vil gi 5 milliarder kroner mer til kommunene i 2024 og like mye i 2025.
– Det vil fortsatt være krevende både i fylker og kommuner, men kanskje litt lettere med de midlene som nå kommer, sier Sande.
– Men håper du at du har reddet noen skoler fra å bli lagt ned med de pengene dere nå kommer med?
– Jeg håper at de pengene kan bidra til at en opprettholder et godt tilbud rundt om i landet. Enten det er innenfor skole eller eldreomsorg. Men det er altså lokalpolitikere og fylkespolitikere som har ansvar for å bestemme hvor pengene skal gå, sier han.
Regjeringen foreslår fordele de fem milliardene slik at kommunene får 4,3 milliarder kroner mer og fylkeskommunene 700 millioner kroner.
Ulik situasjon
Gunn Marit Helgesen, som leder kommuneorganisasjonen KS, sier at pengene kommer til å bli brukt på tjenester.
– Det går jo til skoler og barnehager og barnevern og fritidstilbud og fylkesveier og kollektivtilbud. Det går jo til alle de tjenestene som er viktige for innbyggerne våre, sier hun.
Hun vil ikke kommentere hvordan det påvirker trusselen om skoledød i distriktene.
– Noen fylker, som Akershus, har jo elevtallsvekst, mens Innlandet har stor nedgang. Så det vil være en ulik situasjon for Akershus fylkeskommune kontra Innlandet fylkeskommune. Jeg kan ikke gå inn og si at det ikke vil være behov for å se på skolestruktur, eller legge ned skoler eller opprette skoler for den saks skyld, sier hun.
Men hun kan si følgende:
– Budsjettunderskuddene er så store, og kostnadsnivået så høyt i forhold til inntektsrammen som vi har fått fra Storting og regjering, at noe må gjøres. Da hjelper selvfølgelig 5 milliarder kroner, men det løser ikke alle problemene.
Skoleforbund: Ikke nok til å berge skolene
Skolenes landsforbund mener at milliardene regjeringen lover til kommuner og fylkeskommuner, ikke på langt nær er nok til å berge landets skoler.
– Mer enn hundre skoler står i fare for å bli lagt ned i nærmeste framtid, ifølge tall fra flere medier. 5 milliarder kroner vil kanskje berge noen av disse skolene, men langt fra alle, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.
– Regjeringen må sørge for at det ikke er manglende ressurser som tvinger fram skolenedleggelser.
Brenna: Knappe ressurser
Ap-nestleder og arbeids- og sosialminister Tonje Brenna understreker også at det er opp til lokalpolitikerne å bestemme skolestrukturen.
– Jeg tror ingen politikere har lyst til å legge ned skoler. Men jeg tror veldig mange lokalpolitikere har stått i tøffe situasjoner hvor de er nødt til å prioritere knappe ressurser. Og det gjør at en del steder så har vi sett allerede at det er fattet beslutninger om å legge ned skoler, sier hun.
Og legger til:
– Det er tøft, men det er sånn det er i et land hvor befolkningen endrer seg, hvor elevtallene faller mange steder, og hvor knappe ressurser må prioriteres enda tøffere i framtiden.
(©NTB)
Flere saker fra NTB
-
Budsjettenighet i Bergen: Skoler fredes – men kutter millioner i morsmålsundervisning
Flertallet i Bergens bystyre er enige om budsjettet for neste år og plusser på forbruket med cirka 30 millioner kroner til driften.
-
LHBTQ-bok blir i hyllene på skole i Arendal
Tegneserieboka «Gender Queer» forblir i bibliotekhyllene på Roligheden skole i Arendal, etter at skolesjefen ikke lenger vil anbefale at den fjernes.
-
Barnehager i Sverige dropper refleksvester etter dødsulykke
Etter at en ung svensk gutt døde i en ulykke i en barnehage i Umeå, slutter flere svenske barnehager med refleksvest.
-
Kontroversiell bok bes fjernet fra barneskole i Arendal
LGBTQ-boken «Gender Queer» bes fjernet fra biblioteket ved en barneskole i Arendal. Skolesjefen sier at det ikke handler om å sensurere viktig tematikk.
-
Forskere tror skjermbruk kan gjøre gutta bedre i engelsk
En ny studie viser at guttene gjør det bedre enn jentene i engelsk på nasjonale prøver på 8. trinn. At gutta bruker mer tid foran skjerm, kan være en årsak.
Gunn Marit Helgesen, som leder kommuneorganisasjonen KS, sier at pengene kommer til å bli brukt på tjenester.
– Det går jo til skoler og barnehager og barnevern og fritidstilbud og fylkesveier og kollektivtilbud. Det går jo til alle de tjenestene som er viktige for innbyggerne våre, sier hun.
Hun vil ikke kommentere hvordan det påvirker trusselen om skoledød i distriktene.
– Noen fylker, som Akershus, har jo elevtallsvekst, mens Innlandet har stor nedgang. Så det vil være en ulik situasjon for Akershus fylkeskommune kontra Innlandet fylkeskommune. Jeg kan ikke gå inn og si at det ikke vil være behov for å se på skolestruktur, eller legge ned skoler eller opprette skoler for den saks skyld, sier hun.
Men hun kan si følgende:
– Budsjettunderskuddene er så store, og kostnadsnivået så høyt i forhold til inntektsrammen som vi har fått fra Storting og regjering, at noe må gjøres. Da hjelper selvfølgelig 5 milliarder kroner, men det løser ikke alle problemene.
Skoleforbund: Ikke nok til å berge skolene
Skolenes landsforbund mener at milliardene regjeringen lover til kommuner og fylkeskommuner, ikke på langt nær er nok til å berge landets skoler.
– Mer enn hundre skoler står i fare for å bli lagt ned i nærmeste framtid, ifølge tall fra flere medier. 5 milliarder kroner vil kanskje berge noen av disse skolene, men langt fra alle. Regjeringen må sørge for at det ikke er manglende ressurser som tvinger fram skolenedleggelser, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.
Brenna: Knappe ressurser
Ap-nestleder og arbeids- og sosialminister Tonje Brenna understreker også at det er opp til lokalpolitikerne å bestemme skolestrukturen.
– Jeg tror ingen politikere har lyst til å legge ned skoler. Men jeg tror veldig mange lokalpolitikere har stått i tøffe situasjoner hvor de er nødt til å prioritere knappe ressurser. Og det gjør at en del steder så har vi sett allerede at det er fattet beslutninger om å legge ned skoler, sier hun.
Og legger til:
– Det er tøft, men det er sånn det er i et land hvor befolkningen endrer seg, hvor elevtallene faller mange steder, og hvor knappe ressurser må prioriteres enda tøffere i framtiden.
(©NTB)