Skolepolitikken fikk betydelig plass, både i debattene under Frps landsmøte på Gardermoen 2.–4. mai og i det vedtatte partiprogrammet for den kommende stortingsperioden.

Disiplinen i skolen, og særlig mangel på sådan, har alltid hatt en betydelig plass i partiets skolepolitikk. Og med de økende problemene i skolen blir det unektelig større samsvar mellom partiets vektlegging av dette og den arbeidshverdagen altfor mange lærere opplever.

Dårlig oppførsel, vold og trusler kan gjøre skoledagen til et mareritt både for elever og ansatte. I en undersøkelse Respons Analyse utførte for NRK i fjor, svarte sju av ti lærere at de hadde opplevd å bli trua eller trakassert det siste året. Det var dobbelt så mange som i 2018.  Altfor mange lærere kjenner seg utrygge for hva som kan skje i løpet av arbeidsdagen, og at den naturlige autoriteten de skal ha i klasserommet forvitrer.

Slå ned på dårlig oppførsel

Derfor kan man i deler av det ferske partiprogrammet se en oppriktig vilje til å ta tak i den krevende arbeidssituasjonen mange lærere opplever. Partiet vil at lærerens autoritet skal understrekes i Opplæringslovens kapittel 12 om elevenes skolemiljø (tidligere kjent som kapittel 9). Partiet mener videre at skolen skal være enda mer tydelig overfor foreldrene om hva slags oppførsel som forventes. I et eget kulepunkt tar partiet også til orde for at lærerne skal ha «mulighet til å forsvare seg mot angrep», riktig nok uten å utdype nærmere hva denne retten skal omfatte.

Fremskrittspartiet mener elever som gjentatte ganger skaper problemer, kan tas ut av den ordinære undervisningen og få et særskilt tilbud. Å få den ene bråkmakeren ut av klassen kan i hvert fall på kort sikt få roen til å senke seg i klasserommet. Men det vil samtidig kreve svært god oppfølging, et undervisningsopplegg som innebærer mer en ren aktivisering og en plan for å få eleven tilbake i klassefellesskapet med tid og stunder. Ellers kan det å bli tatt ut av klassen lett bli første etappe på en vei mot varig utenforskap.

Angrep på enhetsskolen

I det hele tatt er Frp svært opptatt av å gi elever ulike tilbud. Et sentralt begrep er nivådifferensiering. Elevene skal inndeles etter faglig nivå og få undervisning tilpassa dette. Dette gjelder både faglig sterke elever og elevene som strever. Tanken er at elever både lærer trives best når de får undervisning som er lagt opp etter deres faglige nivå. I partiprogrammet sier partiet eksplisitt nei til begrepet «enhetsskolen»; en hedersbetegnelse for noen, et skjellsord for andre.

 Elever er, som folk flest, forskjellige. Når alle skal gjennom mye av det samme skoleløpet, får noen assosiasjoner til Pink Floyds «The Wall», der skoleelever går gjennom kverna og ender opp som en enhetlig masse. Men samtidig er det kanskje noe av det som har fått samfunnet vårt til å henge noenlunde sammen, at elever med ulike evner, forskjellige interesser og varierende familiebakgrunn  har kunnet møtes i klasserommet til felles opplevelser og erfaringer. At vi er forskjellige, kan føre til utålmodighet, frustrasjon og konflikter. Men det å omgås ulike mennesker er også noe som skal læres, og helst tidlig i livet. Og til det er skolen en naturlig arena.

 Det kan være nyttig for de skoleflinke å oppleve at ikke alle tar fagene like lett som dem selv. Og for dem som er i motsatt ende av skalaen, kan nivådifferensieringen føre til at de blir «låst» på et lavere faglig nivå enn potensialet deres egentlig tilsier. Faglig modenhet er som modenhet ellers; den kan komme i rykk og napp, og den kan blomstre på ulike tidspunkter i oppveksten.

Vil ha Kunnskapsdepartementet

I et intervju med VG 28. april sa Frp-leder Sylvi Listhaug at partiet vil ha kunnskapsministeren i en eventuell borgerlig regjering etter valget i september. Det er noe nytt. Etter at Frp kom inn i regjering for første gang i 2013, har partiets statsråder i første rekke tatt hånd om saksfeltene justis, samferdsel, energi og finans. 

Fremskrittspartiet har lenge ligget høyt på meningsmålingene og er det største av de borgerlige partiene, med en oppslutning på godt over 20 prosent. Blir det et borgerlig flertall, og Frp krever Kunnskapsdepartementet, tyder mye på at partiet vil få det som det vil.

Det er i utgangspunktet bra at utdanningspolitikken er høyt på agendaen til norske partier. Så spørs det selvsagt hvilken retning denne interessen tar. På enkelte områder framstår Frps partiprogram som en utstrakt hånd til lærerne, i kampen for å få bedre mulighet og ro til å gjøre jobben sin. Men hvorvidt dette er nok til å få trekke til seg flere lærerstemmer enn partiet tradisjonelt har gjort, gjenstår å se.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.