Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sammen med representanter for partene i lærerstreiken, etter at regjeringen valgte å stoppe streiken med tvungen lønnsnemnd.
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sammen med representanter for partene i lærerstreiken, etter at regjeringen valgte å stoppe streiken med tvungen lønnsnemnd.

Regjeringen stanser lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd

Lærerstreiken avsluttes etter at regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd.

– Partene har dessverre ikke funnet en løsning på konflikten. Streiken fører nå til alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge. Jeg er spesielt bekymret for elevenes opplæring, utsatte barn og unge og deres psykiske helse. Etter en samlet vurdering har jeg derfor foreslått tvungen lønnsnemnd, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i en pressemelding.

Hun kalte partene inn tirsdag kveld. Etter et kort møte ble det bekreftet at regjeringen griper inn.

Les også: Dette er tvungen lønnsnemnd – steg for steg

Mjøs Persen understreket at det er en vanskelig beslutning å ta.

– Det er svært uheldig at ansvaret for konflikten er skjøvet over på regjeringen. Det å komme fram til en løsning er partenes ansvar. Når konflikten synes å være fastlåst, og den har så alvorlige samfunnsmessige konsekvenser, ser jeg meg likevel nødt til å gripe inn, sier hun.

Lærerne har streiket i 15 uker. De første medlemmene ble tatt ut i begynnelsen av juni, men uttaket tok seg opp rundt skolestart i august. Konflikten mellom de tre lærerorganisasjonen Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbund og motparten kommuneorganisasjonen KS har virket helt fastlåst.

Rundt 8.500 medlemmer var i streik da regjeringen grep inn.

I overkant av 70.000 barn og unge var denne uken berørt av streiken, anslår Utdanningsdirektoratet. Dette omfatter cirka 50.000 elever i grunnskolen og rundt 20.000 elever i videregående skole.

– Bekymringsfull situasjon

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har hatt løpende kontakt med Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet og mottatt jevnlige rapporter om konsekvenser av streiken.

– Statsforvalterne melder om en bekymringsfull situasjon med tanke på langtidskonsekvensene for elevene. Skolen er en viktig ramme i barns liv, særlig for barna i sårbare situasjoner. Vi har også mottatt en rekke bekymringsmeldinger om alvorlige konsekvenser for enkeltelever. Situasjonen blir mer alvorlig jo lenger streiken varer, sier Mjøs Persen.

Hun peker på at streikens negative konsekvenser forsterkes ettersom den skjer etter en pandemi som også rammet skoleelever særlig hardt.

Varsku

Uroen rundt hvordan streiken rammet elever har økt i styrke de siste ukene. Mange elever har ikke hatt ordinær undervisning etter sommerferien. Mange har også vært bekymret over situasjonen til sårbare elever, spesielt i etterkant av to år med pandemi.

Barneombudet har skrevet brev til regjeringen, og det samme har Foreldreutvalget for grunnskolen. Statsforvalteren i Troms og Finnmark meldte inn et varsku tirsdag, blant annet fordi elever sto uten tilbud om spesialundervisning.

Regjeringen har understreket at det har vært partenes ansvar å finne fram til en løsning. Senest fredag innkalte kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) lærerorganisasjonene og KS for å anmode om at det ble gjort nye forsøk på å komme til enighet.

Partene møttes til samtaler hos riksmekler Mats Ruland både lørdag og søndag, uten at det lyktes å finne fram til en løsning.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS