Har tatt grep for å bedre ytringskulturen i kommunen

– Vi trenger et debattklima der folk faktisk tør å ytre seg. Hvis ikke mister vi viktige stemmer. Vi kan også miste viktige personer i politiske verv. Folk som er klare og vil bidra, kan ta et steg tilbake og si nei. Det svekker demokratiet, sier Julie Holmedal Askeland (Sp).

Askeland er både lærer, tillitsvalgt og lokalpolitiker i Kvinnherad i Vestland fylke. 

Denne dagen er det nest siste kommunestyremøte før sommeren. Vi treffer Askeland sammen med Bjørn Olav Tveit (Ap) i en fullsatt kommunestyresal i rådhuset.

Bjørn Olav Tveit (Ap) har, som Askeland, bakgrunn fra skolen og Utdanningsforbundet. Begge er inne i sin første periode som lokalpolitikere. Han for Arbeiderpartiet, hun for Senterpartiet.

Nå har de har funnet sammen i en sak de begge brenner for; et godt ytringsklima. 

Med «knyttet neve»

Kort tid etter at de var valgt inn, gjorde Utdanningsforbundet i Vestland egne undersøkelser. De gikk gjennom retningslinjene for ytringsfrihet i kommunene i fylket. Da oppdaget de raskt at reglementene var av ulike kvalitet, og noen direkte grunnlovsstridige. I Kvinnherad var det behov for en oppdatering. Den vedtok kommunestyret i 2024 (se faktaboks lenger ned i saken). 

Men gode retningslinjer, lover og reglement er ikke alltid nok, mener Tveit og Askeland. En god ytringskultur trengs også. 

– Hvis ansatte ikke opplever at det er mulig å si fra ansikt til ansikt, kan vi få en kultur der folk sier én ting i møter og noe annet på gangen. Det kan skape en giftig organisasjon. Derfor er ytringsfrihet ikke bare et spørsmål om hva man kan uttale seg om offentlig. Det må også skapes en kultur i organisasjonen eller på arbeidsplassen der folk føler seg trygge nok, sier Tveit. 

– I enhver organisasjon kan ansatte eller ledere av og til ha behov for å vise tydelig uenighet. Og enten får man lov til å «knytte neven i lufta» og si hva man mener, eller så går man med «neven knyttet i lomma». En organisasjon der mange gjør det siste, kan bli giftig.

Må tåle uenighet

Som fersk lokalpolitiker la Askeland fort merke til det harde ordskiftet, spesielt i sosiale medier. 

– Når ordskifte blir hardt, oppstår det lett misforståelser, og det blir lite rom for nyanser. Det er legitimt å være uenig, men en må være uenig med respekt for andre, uavhengig av om man er enig eller uenig i saken. Vi må være bevisste på det ansvaret vi har når vi ytrer oss, enten vi er folkevalgte eller innbyggere, sier hun.

Tveit er samtidig tydelig på at de som politikere må tåle uenighet og motstand. 

– Vi har makt til å påvirke folks liv. Da må terskelen for å kalle noe krenkende ikke legges for lavt. Hvis vi drar krenkekortet for tidlig, kan det virke nedkjølende på ytringsklimaet i lokalsamfunnet, sier han. 

Driver folkeopplysning

Utdanningsnytt har denne våren hatt en serie artikler om ytringsfrihet for lærere.

Utdanningsnytts spørreundersøkelse blant lærere viser at mange kvier seg for å uttale seg offentlig. En kartlegging av alle landets kommuner og fylkeskommuner viser samtidig at rundt 120 har retningslinjer for ytringsfrihet som eksperter mener er uklare eller problematiske.

Les også: KrF fremmer lovforslag: Vil stoppe kommuner fra å begrense ansattes ytringsfrihet

Noen kommuner skriver blant annet at ansatte ikke kan bruke stillingstittelen sin når de uttaler seg eller at ansatte må unngå å uttale seg om eget fagfelt.

Julie Holmedal Askeland sier at hun nettopp tar med seg sin kompetanse fra skolen når hun går på talerstolen i kommunestyret. 

– Der kan jeg også drive litt folkeopplysning. Det handler om å formidle kunnskap om barnehage og skole og bruke lærerkompetansen min.

Men det at hun er lærer, har vært tillitsvalgt på ulike nivåer i Utdanningsforbundet og nå er med i lokallagsstyret, kan også føre til at hun lett kan komme i en skvis, innrømmer Askeland.  

– Derfor er jeg alltid tydelig på hvilken rolle jeg har når jeg ytrer meg offentlig. 

Lojalitet eller ytringsfrihet? 

Bjørn Olav Tveit har lenge vært opptatt av forholdet mellom lojalitet og ytringsfrihet.

– Noe av det første vi så på da vi samlet inn reglementer fra kommunene, var overskriften på kapitlet. Heter det «ytringsfrihet», eller «lojalitet»? Veldig ofte er overskriften lojalitet. Det sier noe om hvilket perspektiv dokumentet legger opp til, sier Tveit. 

I undersøkelsen, gjort i 2024, så de at mange reglementer innleder om ansattes rett til å ytre seg.

– Men deretter følger en rekke begrensninger. Det skrives fyldig om lojalitetsplikten og om konsekvenser ved lojalitetsbrudd. Da kan en ansatt lese at hun eller han har ytringsfrihet, men inntrykket er likevel at det tryggeste er å tie, mener Tveit. 

Fafo-forsker Sissel Trygstad mener denne omdømmetankegangen henger sammen med en markedstenkning som preget offentlig sektor fra 2000-tallet.

– Men dette er en misforståelse. Du bygger tillit ved å levere gode tjenester, og da må også kritiske forhold bli kjent og ryddes opp i, har Trygstad uttalt til Utdanningsnytt. 

Bjørn Olav Tveit mener omdømmetankegangen preger kommunene. 

Startet i andre enden

– Regelverket kan se bra ut på papiret, men ansatte kan oppleve at skolen eller kommunen først og fremst skal framsnakkes. En del retningslinjer framstiller lojalitetsplikten som om den er likestilt med ytringsfriheten. Det er problematisk. Ytringsfriheten er en grunnlovfestet verdi, mens lojalitetsplikten er et ulovfestet prinsipp. De har ikke samme rettslige vekt, sier Tveit. 

– Vi så også formuleringer som at ansatte er «ambassadører» for kommunen, og at de alltid representerer kommunen. Det kan bli komisk. Hvis ansatte skal være ambassadører, kan man spørre om de også får ambassadørlønn og ambassadørbil. Poenget er at slike formuleringer kan gjøre ansatte mer forsiktige enn det ytringsfriheten tilsier.

– Hvordan har Kvinnherad formulert sine egne retningslinjer?

– I de kommunale retningslinjene i Kvinnherad har vi forsøkt å starte i den andre enden. Vi mener ytringsfriheten skal håndteres i tråd med begrunnelsene i grunnloven. De bestemmelsene omhandler sannhetssøken, fri meningsdanning og demokrati. Vi er også opptatt av at kommunen ønsker ansatte som engasjerer seg i jobben sin, sier han og legger til:

– Som arbeidsgivere og kommunestyrerepresentanter må vi anerkjenne at engasjement gjerne henger sammen med et ønske om å uttale seg. Ansatte som bryr seg om jobben sin, kan bidra med faglige innspill til hvordan arbeidet bør utvikles. Det er ikke et problem.

Fortsatt anonyme leserinnlegg

På spørsmål om hvordan debatten gikk, da saken om ytringsfrihet var oppe i kommunestyremøtet i Kvinnherad i februar 2024, sier Tveit:

– Debatten var god og nytt reglement ble enstemmig vedtatt. Men fra et godt regelverk til en god kultur er det et stykke vei. Som politiker har jeg ikke full kontroll på hvordan ytringskulturen faktisk oppleves ute i organisasjonen.

Stort sett tror han den er god, men noen tegn gjør ham urolig.

– Når ansatte skriver saklige, faglig begrunnede leserbrev anonymt, for eksempel om ressurs- og systemutfordringer på en institusjon, kan det være et tegn på at regelverket ikke har nådd helt ut. Det samme gjelder når ansatte som varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen avbildes i avisen med ryggen til. Det kan bety at de ikke føler seg trygge nok til å ytre seg, selv om reglene sier at de har lov. Det er følelsen man sitter med som er avgjørende: Kan jeg si fra om dette, eller kan jeg ikke?