Slår alarm om «pilotsyke» i skolesektoren

Det at offentlig sektor preges av «pilotsyke» kommer frem i en utredning laget av Innovasjons- og samskapingsutvalget. 

Funnet ble trukket fram da seniorforsker Eli Tronsmo ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) innledet til en debatt om fremtidens videregående opplæring i Arendal mandag. NIFU er i gang med et forsknings- og utviklingsprosjekt på oppdrag fra KS.

– Mange initiativer prøves ut, men få får varige konsekvenser for systemet som helhet, sa Tronsmo.

Ifølge innovasjonsutvalget er offentlig sektor god til å utvikle nye ideer og piloter, men langt svakere når det gjelder å implementere, skalere og spre løsningene som faktisk fungerer. Utvalget understreker at innovasjon sjelden kan vedtas ovenfra, men må skapes i et samspill mellom praksisfelt, organisasjoner og ulike aktører.

Riksrevisjonen har i sin rapport pekt på lignende utfordringer i skolesektoren. Rapporten viser til at det finnes mye forskning som beskriver reformer, tiltak og utviklingsarbeid, men at det er langt mindre kunnskap om effekten av tiltakene og hvordan endringer faktisk kan gjennomføres og spres i komplekse utdanningssystemer.

Les også: Før dere lager nye reformer – snakk med lærerne

Skoleeier etterlyste nytenkning

Etter innledningen var det debatt mellom Liv Marit Hansen, fylkesdirektør i Vestfold, Zaid Norzai Ahmmad, leder i Elevorganisasjonen, Mona Søbyskogen, leder i Skolelederforbundet og Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

– Fullføringsreformen krever at det tenkes nytt om hvordan skolehverdagen organiseres, sa Hansen.

Hun peker på at metoder fra voksenopplæringen, som modulstrukturert opplæring og nettundervisning, i dag ikke er tilgjengelige for elever under 19 år. Hun trakk også fram at ukene som er til rådighet oppleves som stressende for både lærere og elever, fordi lærerne har et komprimert arbeidsår på 39 uker sammenlignet med andres 45 uker.

Helgesen var klar på at KS ønsker mer fleksibilitet. Til det sa Hansen:

– Jeg tror mange kan være positive til det, men man må se gevinsten av de endringene man gjør. Altfor ofte havner vi i debatt om arbeidstidsavtalen, dersom det blir snakk om å endre timeplaner. 

Vil beholde dagens læreplaner

Ahmmad mener dagens skole ikke møter de moderne behovene til hans generasjon. Han etterlyser endringer i fag- og timefordelingen, mindre klasser og flere valgfag.

– Vi ønsker også at elever skal få studietimer i videregående opplæring, slik studenter har i høyere utdanning. Da har man tid for å lære og tilegne seg kunnskap selv, sa han.

Ahmmad mener dagens læreplaner fungerer godt og bør beholdes.

– Fordi disse læreplanene er store og abstrakte er det lettere for lærerne å skape en identitet for elevene og ivareta danningen, påpekte han.

Han ser det som positivt at klasserommet har mer gruppedynamikk fremfor individbasert opplæring.

Les også: Advarer mot hastverk i ny reform av videregående

Stilte spørsmål om rammer

Nyhuus advarte mot å se på videregående opplæring som én felles størrelse, og viser til at gjennomføringen er på rundt 70 prosent på yrkesfag mot 90 prosent på studieforberedende.

Hun stilte spørsmål om rammebetingelser som økonomi, gruppestørrelser, lærernes fagkompetanse og læremidler er godt nok oppdatert. I tillegg reiser hun spørsmål om elevene i det hele tatt er forberedt på videregående skole når de kommer fra grunnskolen. Nyhuus ser på fellesskapet i klassen, med gode faglærere som skaper tillit og relasjoner, som selve kjernen.

Søbyskogen fra Skolelederforbundet viste til en NTNU-rapport fra 2025 om medlemmenes syn på rammefaktorene. Hun sa at skolelederne ønsker seg mer tid til samarbeid og medvirkning. Hun understreket også betydningen av godt lokalt samarbeid og deling av eksempler fra skoler som organiserer gode tilbud til elevene innenfor dagens regelverk.

For å løse de fremtidige utfordringene pekte Hansen på at det kreves tillit mellom partene og en tydelig retning fra statlige myndigheters side. Hun advarte mot at fullføringsreformen og NAVs ungdomsgaranti fremstår som to like systemer der partene konkurrerer om dem som faller utenfor.

Vil gi lærerne mer makt

Til slutt var det en debatt med deltakelse fra Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS,  og stortingspolitikerne Vebjørn Gorseth (Ap), Monica Molvær (H) og Simen Velle (Frp)

Simen Velle sa at han vil gi støree tillit og handlilngsrom til å tilpasse skolehverdagen til elevene. Han tok samtidig til orde for å redusere den statlige styringen av skolen. Velle uttrykte skepsis til det han kalte dagens rigide fag og timefordeling, og etterlyste større tillit til lærerne. Han mener at de som kjenner elevene best, må få handlingsrommet til å gjøre jobben sin.

– Vi må stole på at dette er mennesker med høy utdanning, og vi må stole på at dette er mennesker som kjenner elevene og vil elevenes beste, sa Velle.

Også Monica Molvær fra Høyre trakk frem lærernes rolle i møte med elevenes ulike utfordringer, som psykisk helse eller vanskelige hjemmeforhold. Hun pekte på at det må finnes en fleksibilitet i systemet som gjør det mulig for læreren i klasserommet å tilpasse undervisningen når ting ikke fungerer. Dette krever ifølge henne både nok tid og ressurser.

Styreleder i KS, Gunn Marit, støttet også kravet om mindre statlig styring og tok til orde for større fleksibilitet for å oppnå mer tilpasset individuell opplæring.

Ap vil åpne for mer skreddersøm

– Dagens regelverk har allerede mye fleksibilitet, men det trengs mer tilpasning for å øke andelen som fullfører videregående opplæring. Rundt 80 prosent fullfører i dag, og tallet vil ikke øke uten endringer, sa Vebjørn Gorseth fra Arbeiderpartiet.

– Jeg tror ikke det tallet kommer til å øke med mindre vi gjør noe. For de siste tjue prosentene kommer til å kreve mer fleksibilitet og mer skreddersøm, sa han.

Dette vil også kreve økonomisk prioritering spår Gorseth, som mener de siste 20 prosentene kommer til å koste omtrent like mye som de første 80 prosentene. Han peker også på behovet for nok pedagogiske ressurser i norsk skole for å legge til rette for denne fleksibiliteten.

Arbeiderparti-politikeren trakk fram Trøndelagsmodellen som et eksempel på en god løsning. Dette er et samarbeid mellom Nav og fylkeskommunen for å gi folk kompetanse og hjelpe dem ut i jobb. Modellen møter imidlertid utfordringer i møte med byråkratiet, ettersom regelverkene til Nav og fylkeskommunen er motstridende og hindrer deling av personopplysninger.

Også Gorseth mener mange av utfordringene i videregående skole må løses allerede i grunnskolen, slik at elevene er forberedt når de kommer dit. Samtidig advarer han mot at lokalpolitikere vedtar for mange prosjekter uten at de evalueres eller er ønsket av lærerne.

Gorseth  advarte mot at politikere detaljstyrer skolehverdagen ovenfra. Han delte egne erfaringer som kommunepolitiker, der han hadde vært med på å vedta prosjekter som lærerne ikke hadde bedt om.

– Vi må bort fra tanken om at et vitnemål skal redde disse ungdommene

Høyre vil granske lærerutdanningen