Til denne fagskolen kommer de fra hele landet for å bli landmålere

Studentene har omringet hele det store skoleområdet. Her står de med gule totalstasjonsstativ og lange staver og gjør nøyaktige beregninger under ledelse av Line Folstad og Per Ivar Gjengedal. Snart blir de spredd over hele landet.

Ser du på studentgruppa, kan det se ut som alle veier fører til landmåler. I klassen som går deltid, møter vi blant andre en lærer, en helsefagarbeider og ei som kommer fra barnehage. Heltidsstudentene er betydelig yngre og har gått mer rett på sak. De vet at det finnes gode jobbmuligheter etter disse to årene, og i klassen er det også mange unge fra Gauldal.

Trøndelag høyere yrkesfagskole (THYF) er den eneste som tilbyr landmålerutdanning på fagskolenivå her i landet, og det er mulig å komme inn med variert bakgrunn. 

Både studiekompetanse og alle slags fagbrev gjelder. Relevant praksis på fem år gjelder også.

– Landmålerne er etterspurt kompetanse blant annet i bygg- og anleggsbransjen, og vi har også en del studenter med denne bakgrunnen. Det er nyttig å ha folk med den riktige erfaringen i klasserommet, sier Bjørn Ketil Hovin. 

Han er utdanningsleder for bygg, anlegg og geomatikk ved Trøndelag høyere yrkes-fagskole, og selv landmåler i bunnen.

Nøyaktig arbeid

For å bli landmåler må du venne deg til et høyt presisjons-nivå. Dette gjelder både ute på byggeplassen og inne ved skrivebordet.

– En landmåler må kunne vite hvordan utstyret fungerer, måle nøyaktig og kontrollere at planene blir fulgt. Du skal vite mye om kart, terrengmodeller og masseberegning. Dette gjelder også når det skal bygges veier, tunneler og kraftanlegg, sier Hovin.

Det har vært en enorm utvikling i bransjen. Digitaliseringen har gått fort, og via posisjons-satellitter er det mulig å skaffe mye data på kort tid. Droner er også blitt et nyttig hjelpemiddel for kartleggingen.

For lite kjent

Fremtiden ser lys ut for de som har valgt denne utdanningen. I vår ble det uteksaminert 23 landmålere, og alle er i jobb.

Utdanningen skulle gjerne hatt enda flere søkere. Derfor mener de ansatte at den bør bli enda bedre kjent rundt om i landet.

– Vi gir relevant utdanning og har god kontakt med bransjen, noe som samsvarer med THYFs visjon, som er «Fremtidsrettet kompetanse i samspill med næringslivet». Studentene har også en praksisperiode der de er utplassert i et firma, og de skal til slutt fullføre et hovedprosjekt, sier Bjørn Ketil Hovin.

Lærer med ti år på anlegg

Faglærer Line Folstad er ute med deltidsstudentene denne dagen. Hun går fra gruppe til gruppe, sørger for at måleinstrumentene blir riktig plassert, sjekker dataene og svarer på spørsmål. I tillegg til å undervise er Folstad studiestedsansvarlig på THYF Gauldal, og har selv utdanning fra fagskolen.

– Da jeg vokste opp, visste jeg ikke hva en landmåler var for noe. Etter videregående gikk veien til forsvaret, men jeg fikk en skade og måtte trene meg opp. Imens tok jeg landmålerutdanning og bestemte meg for at jeg ville inn i bygg- og anleggsbransjen. Den er mangfoldig, og det er aldri en lik dag på jobb, sier Line Folstad, som har hatt oppdrag både som kvalitetsleder, produksjonsleder og anleggsleder.

Faglæreren har jobbet ti år på anlegg, og har blant annet vært med på å bygge tre broer og tre undersjøiske tunneler i forbindelse med Nordøyvegen. Dette er en av stolthetene, og veien vant årets anlegg i 2022. En annen interessant oppgave var å bygge en togstasjon inne i fjellet i Holmestrand.

– Framtidens landmålere har mange muligheter. De kan jobbe med kartverk, i kommunene eller hos små og store entreprenører. Vi er ettertraktede i markedet og får henvendelser fra mange firmaer som har lyst til å komme til fagskolen for å presentere seg, sier Line Folstad. 

Hun anbefaler heltidsstudentene å ta en sommerjobb mellom skoleårene, for å kjenne på kroppen hva de går til. De er også utplassert i praksis en dag i uken.

Begynte fra null

Mange av deltidsstudentene hadde ingen erfaring fra bygg- og anleggsbransjen før de kom til skolen. Guro Solem står og kikker inn i en totalstasjon (et instrument som brukes til måling av avstander og vinkler) som er like knallgul som regnjakka hennes, og får ikke opplysningene til å stemme.

– Her er det en teknisk feil vi må finne ut av, lyder fasiten fra lærer Line Folstad.

Da Guro Solem skulle velge utdanning, hadde hun ikke i tankene at hun kunne bli landmåler.

– Jeg fulgte strømmen og tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og nå jobber jeg i barnehage.

– Hvorfor skifter du beite?

– Etter hvert var jeg gått litt lei, hadde lyst til å jobbe innen anlegg og syntes landmåler hørtes spennende ut, sier Guro Solen. 

Hun går andre året og møter opp til undervisning hver fredag, mens andre følger undervisningen på nett. Nå er studentene inne i en undervisningsuke, der alle er samlet.

I en gruppe bak skolen finner vi tre andre studenter som hjelper hverandre med oppmåling. En av dem er Magnus Width Kjenstad, som er tillitsvalgt. Han har sluppet taket i studier på NTNU og er nå ansatt som landmåler.

– Jeg fikk jobben da de hørte at jeg skulle starte her, for det er et fortrinn.

Med seg i gruppa har han André Augdal og Heidi Dypdahl, som jobber i helt andre yrker. Førstnevnte er trafikklæreren som hadde lyst på forandring i hverdagen, og i bunnen har han fagbrev som servitør. Heidi Dypdahl er helsefagarbeideren som hadde lyst til å prøve noe nytt.

Henrik Dulsrud Wilhelmsen har en helt annen bakgrunn. Han er lærer ved avdelingen for bygg og anlegg ved fagskolen i Nord, er tømrer i bunnen, har selv gått fagskole og har år som prosjektleder. Kunnskapen som landmåler vil komme godt med når han underviser egne studenter.

Mer målbevisste

Klassen med heltidsstudenter har matematikkundervisning inne i klasserommet. Her er det mange som har staket ut kursen mot landmåler tidlig, og nå går de andre året på fagskolen.

– Jeg har hatt lyst til å bli landmåler siden jeg var 17, for onkelen min jobber som dette, sier Ada Løkken Knudsen. 

Hun har bakgrunn fra bygg- og anleggsteknikk på videregående, og gikk rett på påbygg for å kunne søke uten fagbrev. I ferien har hun hatt sommerjobb som landmåler.

Ved siden av sitter Andrea Marie Hanshus, som kommer fra studiespesialisering, men har flere i slekta som har tatt utdanning som landmålere, og vet at det har et godt rykte.

Mr. landmåler takker for seg

Per Ivar Gjengedal (73) startet med landmåling i 1976, og har undervist alle kull på Støren siden 1987. Nå har han passert aldersgrensen, men fungerer som vikar til etterkommeren er på plass.

– Jeg kommer til å savne alle de hyggelige folka, og det blir mye tid å fylle, sier veteranen.

– Hva er det viktigste som landmåler?

– Du må ta deg tid til å kontrollere, for selv om det er mye mas i bransjen, er det kostbart å gjøre feil. I min tid som landmåler er mye blitt automatisert, og det har kommet nye instrumenter. Likevel er det viktig å ha med seg teorien som ligger bak. Oppstår det en feil, må du forstå hva du gjør, sier Per Ivar Gjengedal, som kommer til å savne både studenter og kolleger.

Fagskolestudentene mener fagskolen må være gratis

Fagskole lærer helsefagarbeidere om pasientendringer