Salen er fylt av helsefagarbeidere som nå er studenter. Hege Mikkelsrud Ottesen i forgrunnen.

Fagskole lærer helsefagarbeidere om pasientendringer

Salen er fylt av 35 erfarne helsefagarbeidere med masse kompetanse og sommerfugler i magen. Nå skal de for første gang bli studenter og sette kunnskapen de har, i system.

Publisert Sist oppdatert

Koblingen passet bra. Fagskolen i Viken fikk på tampen av i fjor en millionpris for å ha utviklet en utdanning der observasjons- og vurderingskompetanse for helsetjenesten er kjernen i det hele. Etterutdanningen skal føre til at helsepersonell blir i stand til å oppdage sykdom hos de eldre på et tidligere tidspunkt og gjøre sitt beste for at den ikke blir forverret.

Dette må være midt i blinken for oss, tenkte Linda Jørgensen, som er enhetsleder for sykehjemstjenestene i Aurskog-Høland kommune. Hun fikk flere med på laget og kontaktet Fagskolen i Viken, som også har studiested på Bjørkelangen videregående skole.

– Dette var en innertier. Vi satser på helse, livsmestring og demensomsorg både på sykehjemmene og hos eldre som bor hjemme, og det stilles stadig nye krav, sier Linda Jørgensen.

Linda Jørgensen, enhetsleder Aurskog-Høland.

Utdanningen er satt sammen av seks moduler, og det er fullt mulig å få godkjent en og en, uten å fullføre alle. Undervisningen er lagt til en kveld i uken, og veksler mellom fremmøte og digitale forelesninger. Så det skal være mulig å ha full jobb ved siden av.

– Hvordan har responsen vært hos de ansatte?

– Det har vært lett å få med folk, for det er mange som har ønsket seg dette. Det har også vært viktig at de har stått fritt til å velge hvor mange moduler de har lyst til å ta, sier enhetslederen og lar blikket bli over salen.

– Her kjenner jeg nesten alle.

Kastet seg uti studentlivet

– Jeg kastet meg ut i det, sier Hege Mikkelrud Ottesen og smiler spent. Hun er til daglig helsefagarbeider på Aurskog sykehjem og den eneste fra sin avdeling som tar dette studiet. Det er ikke så lenge siden Hege tok fagbrevet, og nå var det sjefen på jobben som spurte om hun var klar for nye utfordringer.

LES OGSÅ: Nytt fagskolestudium i kjøkken- og restaurantledelse

– Jeg har jobbet siden jeg var 16, men hadde få papirer på hva jeg kan. Etter en periode ute av arbeidslivet fikk jeg jobb på dagsenteret i kommunen via NAV. Siden har det ballet på seg, sier Hege, som er glad for at hun tok fagbrev. Det har gjort veien videre enklere, og hun ser nytten av å skaffe seg mer observerings- og vurderingskompetanse.

– Da blir det lettere å se endringer hos de faste pasientene våre på sykehjemmet og finne ut hva jeg skal gjøre, sier Hege Mikkelrud Ottesen, med pc-en klar foran seg.

Stolte og glade

Denne prisbelønnede utdanningen er blitt lagt merke til. Siden studiet ble utviklet ved den «gamle» fagskolen i Østfold, har det gått i rekordfart. Nå er det nærmere 200 studenter som er i gang, spredd over flere studiesteder, opplyser Eirik Hågensen, som er rektor ved Fagskolen i Viken. Han er til stede og gratulerer de ferske studentene med dagen.

– Dette er et stort øyeblikk for oss, og jeg er glad for at vi kan være med å gi et godt tilbud her dere bor, sier fagskolerektoren.

Nå er svært mange studenter i gang.

Bjørkelangen videregående skole har hatt et fagskoletilbud i helse- og oppvekstfag siden 2010.

– Dette gir mulighet for etterutdanning i yrkesfag, og vi hever kompetansen. Denne gangen var det kommunen som henvendte seg til oss, og det nye studiet er et tilskudd til skolen. Det er også spennende for våre ansatte, som får mulighet til å undervise voksne på fagskole, sier rektor Olav Wennemo ved Bjørkelangen videregående.

Les også: Dro på hotell med pensjonister for å lære om eldreomsorg

Rektoren er opptatt av at de ferske studentene har med seg masse kunnskap og erfaring fra arbeidslivet som skolen kan dra nytte av.

– Det er dette elevene på yrkesfag ofte mangler, så dere er med på å løfte oss.

Gode verktøy

– Jeg ser en kunnskapstørst gjeng, og dere kommer til å få mange gode verktøy dere kan bruke i den daglige jobben. Dette vil komme pasientene til gode, sier Fredrik Rene Hæren, som er utdanningsleder for helse, oppvekst og ledelsesfag ved Fagskolen i Viken.

Selv var han 18 år og nyutdannet hjelpepleier i 1997.

Fredrik Rene Hærhen.

– Jeg kjørte ut for hjemmesykepleien, og det var mange som rygget da det kom en ung mann på døra. De trodde vel jeg skulle selge lodd eller støvsugere, sier Fredrik muntert.

Når åpningsseremonien er over, er det tid for bløtkake.

Mer kunnskap

Hege Fallet, Ioana Stanciu og Suganya Thevarajah slår av en prat før selve undervisningen starter. De er kolleger i hjemmetjenesten i Bjørkelangen og har til sammen lang fartstid. Nå synes de det er greit å kjenne hverandre. For studiesituasjonen er ny.

– Jeg takket ja til å være med fordi jeg kan lære noe nytt og bli flinkere i jobben, sier Sugaraya, og de andre nikker. Trioen tror de vil ha nytte av alle modulene, også for å friske opp gammel kunnskap. Nå får de også papirer på hva de kan.

Kunnskap i system

Det er Torunn Feby Brokke og Anette Bjerkenes som skal undervise på dette studiet, og nå er det snart deres tur til å gripe mikrofonen.

Torunn er faglærer i helse- og oppvekstfag på Bjørkelangen videregående skole og har undervist på fagskolen siden 2010, blant annet i kreftomsorg og lindrende pleie.

Voksne har mye erfaring og kunnskap, derfor er det gøy å undervise dem, mener fagskolelærer Torunn Feby Brokke.

– Det er gøy å undervise voksne, for de har så mye erfaring og kompetanse. De er gode i jobben sin, men trenger teorien som kan bekrefte om det de gjør, er riktig, sier Torunn.

Anette Bjerkenes er faglærer på Fagskolen i Viken og har i hovedsak tilhold i Fredrikstad. Hun har vært med i arbeidsgruppen som har utarbeidet dette prosjektet.

– Det er blitt mye større behov for denne kunnskapen. Mange arbeider alene og er avhengig av å kunne ta selvstendige avgjørelser. Da er det en trygghet å være god til å observere og vurdere pasientene og se om det har skjedd endringer, sier Anette Bjerkenes.

Hun understreker at helsefagarbeiderne i salen har masse kunnskap, men de trenger å sette den i system.

– De må også kunne samarbeide med andre yrkesgrupper, og når de ringer lege eller legevakt, må de kunne snakke det samme språket, sier Anette Bjerkenes, før hun henvender seg til studentene. Hun er sikker på at de også vil lære mye av hverandre.

Powered by Labrador CMS