Fagskolestudentene mener fagskolen må være gratis
Mister fagskolene studenter fordi det er for dyrt å gå der? Dette var et viktig spørsmål da kompetansebehovsutvalget inviterte til paneldebatt under Arendalsuka.
Fagskoler har vært en godt bevart hemmelighet for mange. Nå er det etterspørselen etter studenter med denne bakgrunnen som vokser mest i Norge. Hovedandelen av dem som tar utdanningen har fagbrev i bunnen, og det er innen helse og tekniske fag det er størst behov.
Tallene som kompetanseutviklingsutvalget legger fram viser at fagskolestudentene i snitt må betale 35 prosent av hva utdanningen koster, mens studentene på universitet og høgskoler slipper unna med 9 prosent. Dette blir forsterket av at mange av dem som kunne tenke seg fagskole ikke har foreldre med høyere utdanning. Familieinntekten er lavere, og de har mindre mulighet for å hjelpe barna økonomisk.
En annen faktor som slår inn, er at det i dag er en variert blanding av offentlige og kommersielle fagskoler landet over. Det siste gjelder i stor grad IKT-utdanninger, der studentene må betaler selv.
Hvem skal betale?
Arly Hauge er fylkesdirektør for utdanning i Agder fylkeskommune. Han mente at summen av utdanningen de tilbyr skal være tilpasset det arbeidslivet trenger. Da er det nødvendig med en justering.
LES OGSÅ: Frykter stor mangel på fagarbeidere: – Det nytter ikke bare å snakke koselig om yrkesfag
Et sentralt spørsmål er: Hvem skal betale utdanninger som samfunnet har behov for?
Flytte på pengene
Åpningsspørsmålet til panelet i Arendal var: – Bør all fagskoleutdanning være gratis? Ja eller nei.
Her var det bare Henning Skau, leder av Organisasjonen for norske fagskolestudenter som svarte ja. De andre hadde sine betenkninger.
– Fagskoleutdanning skjer ofte på bestilling fra arbeidslivet, og all høyskoleutdanning bør være gratis. I dag er det flere som har betalingsvansker, mente Skau.
– Jeg deler bekymringen for at mange studenter sliter økonomisk, så vi må se på hvordan finansieringen skal være. Men alt kan ikke være gratis, mente Lise Selnes, som er stortingsrepresentant for Ap.
– Vi bør få flere fagskoleplasser, gjøre dem lettere tilgjengelig og sørge for bedre finansiering. Det er greit at det også er noen skoler som er helt private, og det finnes mange studenter som er i jobb og kan betale for seg, sa tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), som i dag er viseadministrerende direktør i NHO.
– Velger du yrkesfag, koster det hele veien, og det som sjokkerer mest er skjevfordelingen i støtte til fagskolene og universitet og høyskoler. Vi må flytte litt på hvor vi bruker de store pengene, understreket LO-sekretær Trude Tinnlund.
Flertallet i panelet så for seg en løsning der betalingsdyktige bedrifter kan være med og finansiere en del av utdanningen. Tilbake får de fagfolkene de har behov for.
Sveinung Skule, som leder kompetansebehovsutvalget, mente det det må være mulig å prioritere tydeligere mellom fagene og legge vekt på dem som er mest relevante for arbeidslivet.
Et annet spørsmål som da dukker opp er om det finnes nok lærlinger, som etter å ha tatt fagbrev ønsker å gå videre til fagskole.
Dette er kompetansebehovsutvalget
I 2021 satte regjeringen ned et utvalg som skal finne ut hvilken kompetanse næringslivet trenger i årene som kommer.
Utvalget ledes av Sveinung Skule, og det har 18 medlemmer med ulik bakgrunn.
Første rapporten kom i juni.
