Norge er dårligst i klassen: Dag Ove sørger for at vi kaster mindre el-artikler

Verdens befolkning kastet et rekordhøyt antall elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) i 2022. Nordmenn ligger helt i toppen for bruk og kast. For miljøet er det fatalt.

Elektriker Dag Ove Rokstad mener han gjør et arbeid for å motvirke bruk- og kast-trenden. Han reparerer mobiltelefoner, datamaskiner, kaffemaskiner, vaskemaskiner og utrolig mange andre ting.

– Jeg har drømmejobben, sier han, mens han feilsøker på en subwoofer, en kraftig bassforsterker med høyttaler.

Rokstad driver verksted i sin egen bedrift Servicetronikk, som han startet våren 2022 i Tynset i Innlandet. Han har investert i mye teknisk utstyr, for eksempel et mikroskop. 

– Bare ved å reparere en eneste ting, gjør jeg en stor jobb for miljøet, sier Dag Ove Rokstad, som er fornøyd med at han har mange oppdrag.

Han viser til at elektroniske produkter inneholder svært mange forskjellige små komponenter. Når dette kastes, blir det spesialavfall.

– Når jeg reparerer tingene, slipper folk å kjøpe nytt. Gjenbruk er miljøvennlig, understreker han.

Kaster mye

Ifølge Miljødirektoratet ble det i 2022 rapportert en total mengde innsamlet elektronisk avfall på cirka 154 000 tonn i Norge. Det tilsvarer over 28 kilo avfall per person, skriver NTB.

– Norge har det høyeste forbruket av elektriske artikler i verden. De aller fleste ser ut til å kjøpe nye produkter i stedet for å reparere gammelt eller kjøpe brukt, påpekte Tom Erik Julsrud, seniorforsker hos Cicero i fjor.

– Norge er blant landene som kaster mest e-avfall i verden. Når folk skal reparere noe, bør staten ta halve regninga, slik det er i Østerrike, mener elektrikeren på Tynset.

Inne på verkstedet har han blant annet dashbord til en bil, et strømgjerdeapparat som brukes på en gård, elektriske trommer og en elektrisk gitar, i tillegg til mer vanlige ting som mobiltelefoner, radioer, TV-er og stereoanlegg. Mye er ferdig reparert. Noe skal repareres.

– Jeg synes det er topp å feilsøke og reparere ting. Desto vanskeligere det er å finne feilen, jo artigere er det, sier reparatør Dag Ove Rokstad, som tok fagbrev som elektriker for mange år siden.

Sparer på å reparere

– Helt topp. Det sier kunde Tore Torud, som kommer innom verkstedet for å hente en datamaskin som Rokstad har reparert. Kunden sier han sparer mye penger på å reparere i stedet for å kjøpe nytt. Torud har også fått skiftet ladeport og glass på sin mobiltelefon.

I tillegg til å reparere ting for privatpersoner og bedrifter samarbeider Rokstad med avfallsselskapet FIAS. Han henter forskjellige ting som folk har kastet på gjenvinningsstasjonen, og setter dem i stand eller bruker deler av disse tingene til andre produkter han reparerer.

Brukte ting selger han i sin egen nettbutikk.

Dag Ove Rokstad er fornøyd med hvordan han har fått nytte av utdanningen som elektriker.

EE-avfall på avveie

FN opplyser at bare snaut en firedel av 62 millioner tonn med elektronisk avfall ble resirkulert i 2022. Det betyr store mengder EE-avfall på avveier – med påfølgende fare for ukontrollerte lekkasjer av tungmetaller, giftige kjemikalier og plast.

 – Dette er rett og slett en stor katastrofe for miljøet og folks helse, understreker FN-spesialist på elektronisk avfall og gjenbruk, Kees Balde til nyhetsbyrået AFP. Balde er hovedforfatter av den siste Global E-waste Monitor-rapporten

– I gjennomsnitt genererer hver person på jorden omtrent 7,8 kilo med elektronisk avfall hvert år, heter det i rapporten som er utarbeidet av FNs institutt for opplæring og forskning (UNITAR) og FN-organisasjonen International Telecommunication Union (ITU).

Men mengden varierer betydelig med hvor man befinner seg på kloden.

 I Europa produserer enkeltpersoner omtrent sju ganger så mye EE-avfall som enkeltpersoner i Afrika, og her har også nordmenn de siste årene ligget helt i toppen.

 – Det er veldig enkelt å kjøpe elektronikk. Det er bare noen få klikk på nettet. Det er langt vanskeligere å kaste produktene, understreker Balde, som mener at både myndigheter og elektronikkbransjen må gjøre gjenvinning mer tilgjengelig.

 Store verdier

Når elektronikk bare blir liggende ubrukt, eller kastes uten å gjenbrukes, går viktige råvarer som gull, kobber og jern og kritiske metaller som kobolt tapt. Kobolt er blant annet en nøkkelkomponent i produksjon av batterier og har stor strategisk verdi.

 – Vi er i dag veldig avhengig av noen få land i verden for produksjon av disse kritiske råvarene, så denne problematikken har også geopolitiske konsekvenser, sier Vanessa Gray fra ITU til nyhetsbyrået AFP.

 Gjenvinningsgraden for e-avfall er høyest i utviklingsland og lavest i Afrika, der mindre enn én prosent håndteres riktig.

 Rundt 18 millioner tonn e-avfall behandles i utviklingsland, ofte i farlige omgivelser. Arbeidere som håndterer avfallet, har gjerne ikke beskyttelsesutstyr og blir derfor eksponert for mange farlige stoffer.

 Kvikksølv ut i naturen

Og hvert år fører EE-avfall som ikke er håndtert, til at 45 000 tonn skadelig plast og 58 tonn kvikksølv havner ute i miljøet, ifølge FN.

 Mye av dette elektroniske søppelet genereres i rike land, men sendes til fattige land forkledd som et brukt vare. Men i virkeligheten fungerer ofte ikke elektronikken lenger, sier Balde, og understreker at denne utviklingen er nødt til å snu.

 Skiftet bort fra fossilt brensel til renere energiformer vil øke problemet. Ny teknologi som varmepumper, solcellepaneler og økt bruk av gjenstander drevet av batterier skaper nye gjenbruksutfordringer, understrekes det i rapporten.