Når han skal ansette lærlinger og nye fagfolk, er det noen karakterer han ser etter på vitnemålet 

Tor Erik Dobloug begynte med snøbrøyting allerede da han gikk på ungdomsskolen. Som 16-åring startet han derfor bedriften sin, egentlig bare for moro skyld, for å sende regninger til de han brøytet for. Det ballet på seg.

Nå driver han Dobloug Maskin AS.

– Vi er en ung bedrift med en ung sjef med ungt sinn. Vi satser på unge fagfolk, sier han.

23-åringen gikk vg2 anleggsteknikk på Solør videregående skole i Våler i Innlandet. Deretter tok han det svært uvanlige løpet videre.

Godt samarbeid

 – Jeg skulle egentlig bli lærling i en annen bedrift. Men sammen med opplæringskontoret fant vi noen gode løsninger. Jeg hadde en ansatt i bedriften min, og han ble faglig veileder. Det var en spennende tid. Veldig interessant. En artig reise. Jeg hadde oppfølgingssamtaler med opplæringskontoret både som sjef i bedriften og som lærling, sier han.

Dobloug tok fagbrev som anleggsmaskinfører.

– Bedriften har vokst trygt og solid. Nå er vi åtte mann, inkludert meg selv og en lærling. Vi eier fem gravemaskiner, to traktorer og to hjullastere, sier han.

Når Dobloug sier «vi», snakker han om bedriften som han selv eier, og hvor han er både daglig leder og faglig leder. Nylig ble en av hans ansatte, Jonas Vardenær Heggset, medeier.

– Hvordan skaffer du best mulig fagfolk til bedriften din?

– Vi er en ung bedrift som bruker sosiale medier veldig mye, både til å markedsføre bedriften, vise hvilke prosjekter vi arbeider med, og søke etter nye ansatte.

– Vi satser på ansatte med mellom 0 og 15 års arbeidserfaring, litt med tanke på at de er unge til sinns, at de fortsatt har høy arbeidsmoral, samtidig som de har lang tid igjen i arbeidslivet. Sammen bygger vi bedriften for fremtiden, sier han.

Karakterene

Når Dobloug ansetter lærlinger og de yngste, ser han på karakterene.

– Karakterene i de praktiske fagene, matematikk og gymnastikk må være høye, norsk og engelsk er ikke så viktig. De må være sultne på å lære, og lære bort det de selv har lært.

Stå-på-vilje er det aller viktigste. De må gi det lille ekstra. Hver enkelt ansatt er en nøkkelperson i bedriften, sier han.

Dobloug Maskin satser på kunnskap på mange måter.

De ansatte tar etterutdanning, for eksempel ved å delta på kurs. En av de ansatte går på fagskole samtidig som han jobber.

– Hvordan skal Norge få best mulig fagfolk?

– Vi må ha en god skole. Anleggsbransjen må være villig til å lære bort det de kan, til nye fagfolk og skape blest om faget.

– Hvilket råd har du til folkene som legger til rette for utdanningen i Norge?

– At skolen må utvikle seg i samråd med bransjen. Skolen må holde tritt med utviklingen i arbeidslivet. Det er kanskje det vanskeligste. Både skolene og lærerne må holde seg oppdatert. Unngå å gi elevene opplæring i noe som de ikke får bruk for i arbeidslivet. Bruk i stedet tiden til opplæring i det som er nytt i bransjen, sier han.

– Hvordan opplevde du din egen utdannelse?

– Jeg er kjempefornøyd med min utdannelse. Jeg stortrivdes på skolen. Lærerne var kjempebra. Anleggsmaskinfaget er en kjempespennende utdanning, sier Dobloug.

Jaggu artig

Han mener det ikke finnes en fasit på hvordan man skal lykkes med egen bedrift. Men stå-på-vilje og lyst til å utvikle noe, er viktig. 

– Å starte sin egen bedrift er hardt og brutalt. Men det er jaggu meg artig å være med og utvikle noe selv. Se at du og dine ansatte får igjen noe for arbeidsinnsatsen. Vi bygger noe. Det er det som er så fint med anleggsbransjen: Vi bygger noe som skal stå i mange år, som andre får nytte av, sier han mens han jobber med sykkelparkeringen på Hamar stasjon.

Firmaet hans er nettopp ferdig med arbeidet på et område hvor det skal bygges omsorgsboliger på Lillehammer. Samtidig jobbet de med opplegg for vei, vann og kloakk – infrastruktur – til et nytt boligfelt på Jessnes ved Brumunddal, og mye mer. Tor Erik Dobloug stortrives.

– Her i bedriften har vi stort sett godt humør. Det er mye latter. Samtidig har vi et godt faglig miljø, slik at vi kan ha en god diskusjon om det som skal gjøres, for å finne best mulig løsninger. Jeg er veldig opptatt av å inkludere de ansatte i det vi jobber med på anleggsplassene, sier han. 

– Hvordan ser du på fremtiden?

– Jeg ser lyst på det meste, uansett. En kommer ingen vei med det negative. De to siste årene har vært ustabile, med prisøkninger, med krig som har ført til vanskeligheter med vareleveranser, og ikke minst med mange renteøkninger.

Han tror det skal litt til at byggeaktiviteten i Norge kommer opp på nivået det var for noen år siden. 

– Men jeg tror det tar seg opp når verden stabiliserer seg litt. Det er ikke den enkleste tiden å drive bedrift. Men vi har vært heldige. Vi har nok å gjøre. Vi er stolte og ydmyke for det vi får til i Dobloug Maskin, sier 23-åringen. 

Disse elevene bygger for bruk, ikke for riving

Tok svennebrev etter digital undervisning i rørfag