Jonathan Solheim, Aslak Bauge-Hansen og Viktor Fjogstad Kvalbein har satt opp stillas før de skal ferdigstille en redskapsbod for en velforening.Foto: Alf Bergin
Disse elevene bygger for bruk, ikke for riving
Elevene blir mer motiverte av å få ekte byggeoppdrag, mener lærerne på Gand videregående skole i Sandnes.
Kjetil S.GrønnestadTekst
AlfBerginBilder
PublisertSist oppdatert
Annonse
– Jeg synes ikke noe om å bygge for så å rive. Det er
demotiverende for elevene, sier Kjell Åge Lillehavn, adjunkt med
tilleggsutdanning og lærer for en av de to klassene i bygg- og anleggsteknikk
på Gand videregående skole i sentrum av Sandnes.
Annonse
I stedet for å bygge hytter på skolen, som
så blir revet for at neste årskull skal gjenta samme prosess, bygger de
kommende tømmermennene reelle prosjekt. De tar på seg mindre oppdrag som boder,
kledning på vegger og terrasser, for å nevne noe. Men hele hus bygger de ikke.
– Vi har ikke lov av fylket til å stå som
byggmesteransvarlige på nye hus, men vi kan ta forskjellige småjobber på hus
til kunder, uten ansvarsrett, sier Lillehavn, som selv har bakgrunn som
byggmester.
Skoleprosjekt uten garanti
I løpet av årene har han tatt
noen klasser med til egen enebolig for å legge på ny kledning, og for å bygge
grillhytte og bod i hagen. Han ser elever som motiveres av å jobbe med noe som
en kunde skal ha, selv om det ofte «bare» er en lærer. Det skaper stolthet for
arbeidet de gjør. Han mener elevene lærer mye på slike prosjekter.
– Hva om noen stiller spørsmål ved at slike skoleprosjekt
ikke koster noe for den som får nytte av arbeidet?
– Dette er ikke gratis arbeidskraft. Vi følger læreplanen,
og kunder betaler materialutgiftene, reiseutgifter og stillasbruk. Det er kun
når vi ikke har hatt andre eksterne oppdrag, at vi har hatt elevene på
småoppdrag hos lærere på skolen. Vi tar ikke betalt, siden det ikke er garanti
på utførelsen, sier han.
Legger stolthet i dette
– Dette er mye bedre enn å rive
etter å ha bygget noe. Vi legger stoltheten vår i dette, sier Aslak
Bauge-Hansen, som går tømrer vg2.
Sammen med de to klassekameratene Jonathan Solheim og Viktor
Fjogstad Kvalbein er han i verkstedet på skolen for å ferdigstille en
halvferdig redskapsbod som ble reist i forbindelse med en svenneprøve. Når de
har gjort den ferdig, overleveres boden til en velforening i et byggefelt.
– Hvis vi visste vi skulle rive den, hadde vi ikke brydd oss
så mye og ikke brukt så mye tid på den, skyter Kvalbein inn.
Nå skal de legge på tak og shingel og gjøre boden helt
ferdig utvendig. Men vanligvis settes ikke elevene til å bygge tak fra grunnen
av, med tanke på sikkerhet.
Jungeltelegrafen
Det å få jobbe med ekte prosjekt, for ekte
kunder, er noe byggfagelevene i vg2 på Gand har gjort i all tid. I hvert fall
siden før Lillehavn fikk jobb på skolen i 2004. Det er ikke noe problem å få
tak i kunder. Hvert år utfører elevene i de to parallelle klassene mellom fire
og ti oppdrag avhengig av hvor arbeidskrevende de er.
– Vi averterer ikke. Det er jungeltelegrafen som skaffer
oss kunder. Ofte er det en lærer på skolen. Eller så er det en nabo til noen
som har brukt oss før, sier Lillehavn.
Oppdragene er stort sett i Sandnes, men av og til drar
elevene sørover mot Jæren eller vestover mot Sola. Gand videregående skole tar
ikke oppdrag i Stavanger, fordi for mye undervisningstid ville gått med til å
sitte fast i rushtrafikken.
Relevante oppgaver
En fem minutters kjøretur fra skolen, i
et eneboligstrøk på Austrått øst i Sandnes, holder resten av Lillehavns klasse
med tømrerelever på med et oppdrag i hagen til Lise Tønnesen Skarset. Hun
kjenner godt til bruk av byggfagelever. Nå er hun spesialpedagog på Bergeland
videregående skole i Stavanger sentrum, men før det jobbet hun selv på Gand.
Skjelettet til det som skal bli en 77 m² stor treplatting i to nivå, over en
plen som aldri ble pen, står klar. Bak henne gjør elevene seg klar til neste
steg i oppdraget med å bygge husets kommende uteområde.
– Jeg er trygg på at de skal gjøre en god jobb. Jeg vet det
blir bra. Selv synes jeg det er viktig å bidra med å skaffe gode
praksisoppgaver til elevene, sier hun.
Det var aldri aktuelt å hyre inn et profesjonelt firma til å
gjøre jobben. Alternativet til å bruke elever var at hun la plattingen selv. At
elevene vil trenge lengre tid, er hun innforstått med.
Kontrollerer
Lillehavn synes det er enklere å undervise ute
på oppdrag enn inne på skolen. Når han skal forklare noe for alle elevene,
henger han opp sin bærbare og sammenleggbare hvite tavle han kan tegne og
forklare på, akkurat som om han fortsatt var i klasserommet. Erfaringen hans er
at slike analoge hjelpemidler fungerer bedre ute i all slags vær enn de
digitale alternativene.
– Jeg synes det er mer interessant å jobbe ute. Vi får lært
flere forskjellige ting i tømmerfaget, sier Terje Solbjørg som skal være med på
å legge terrassen på Austrått.
Underveis i byggeprosessen går Lillehavn over arbeidet og
sjekker kvaliteten, slik at boden eller terrassen holder god nok standard til
at den kan leveres over til kunden.
– Når vi er ferdige, pleier jeg å spørre eleven: Ville du
kjøpt dette? sier han med et smil.
Pizza
Kunder som Tønnesen betaler ikke lønn, men dekker
kostnadene til materialene som blir brukt.
– Det hender byggherrene spanderer pizza på guttene, sier
Lillehavn.
Han har ikke fått negative tilbakemeldinger fra byggfirma på
at elevene tar på seg ekte oppdrag. Hans inntrykk er heller at byggfirmaene
liker at elevene blir motiverte. Derimot har han hørt noe murring fra
produksjonsbedrifter som tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser, siden
byggfagelevene konkurrerer på salget av mindre boder og hytter.
Annonse
To uker inne - to uker ute
Under yrkesfaglig fordypning (YFF) er
elevene i bygg- og anleggsteknikk vg2 ute i bedrift i 6 uker. Elevene selv kan
kontakte en aktuell bedrift dersom de ønsker det. De kan velge å være i samme
bedrift alle seks uker, eller prøve seg ut flere steder.
– I bygg- og anleggsteknikk vg1 har elevene en uke med
oppdrag ute eller praksis inne på verkstedet, og en uke teori inne på skolen. I
bygg- og anleggsteknikk vg2 er elevene to uker ute på oppdrag og to uker inne
på skolen med teori. Vi synes det fungerer best for elevene i vg2 at de er ute
i bedriften to uker om gangen. Det gir best kontinuitet. Da jobber de 8–15.
Byggfirmaene sier det er genialt, for da får de tid til å bli kjent med eleven.
Etter vg2 får rundt 90 prosent av våre elever lærlingplass, sier Lillehavn.
Det er ikke bare det å bli kjent med faget Lillehavn mener
er bra med at elevene jobber med ekte prosjekt. Det at eleven også må lære å
forholde seg til en ekte kunde, lærer dem folkeskikk og arbeidsmoral. Det er
noe bedriftene verdsetter.
– Det er det som er intensjonen vår. Vi skal
lære dem opp til å bli gode arbeidsfolk slik at vi får dem ut i lære, sier han.