Når lojalitet blir viktigere enn åpenhet
I skolen handler ikke ytringsfrihet om illojalitet, men om profesjonsansvar, tillit, åpenhet og demokrati.
Publisert
Sist oppdatert
Utdanningsforbundet Kristiansund har over tid satt søkelys på ytringsfrihet. En fersk undersøkelse blant lærere viser at mange opplever ytringsfriheten som begrenset i praksis.
Flere beskriver en kultur preget av forsiktighet, lojalitetspress og liten tro på at det nytter å si fra – særlig i saker som handler om ressurser og arbeidsforhold. Dette er ikke bare et lokalt fenomen.
Når ikke offentligheten
I en undersøkelse gjennomført av Utdanningsnytt i samarbeid med Utdanningsforbundet, svarte nær 8 av 10 lærere at de ikke føler seg frie til å uttale seg om egen arbeidsplass, samtidig som et flertall både frykter negative reaksjoner og har erfart slike reaksjoner. FAFO-forsker Sissel Trygstad omtaler tallene som høye og urovekkende. Det er et paradoks at lærerne som skal undervise elevene i demokrati, deltakelse og meningsbryting, selv opplever begrenset ytringsrom.
Formelt er rettighetene klare. Lærere har, som alle offentlig ansatte, rett til å uttale seg fritt – også om forhold ved egen arbeidsplass. Grunnlovens §100 slår fast at «Ytringsfrihet bør finne sted», og bestemmelsen gjelder fullt ut også for lærere. Ytringsfrihet er en grunnleggende demokratisk rettighet og en forutsetning for åpen debatt og utvikling av offentlige tjenester.
Utfordringen oppstår i praksis. Forsking viser at mange lar være å ytre seg fordi de er usikre på grensene eller frykter reaksjoner. Når ytringsrommet blir snevert og det ikke oppleves som trygt eller nyttig å ytre seg, blir resultatet en «nedkjølende effekt» der viktig kunnskap om hvordan politiske prioriteringer slår ut i praksis ikke når offentligheten.
Lovverket er tydelig
I Kristiansund forsterkes dette av en presset skoleøkonomi. Gjentatte budsjettkutt, redusert bemanning og mangel på ressurser har over tid skapt et økende krysspress i skolen. Nettopp da blir behovet for å si fra desto større. Samtidig øker risikoen for at færre gjør nettopp det.
Det er viktig å understreke at dette ikke nødvendigvis handler om enkeltpersoner eller forholdet mellom lærere og nærmeste leder. Tilbakemeldinger peker på at presset oppleves gjennom hele systemet. Også enhetsledere står i et krevende spenn mellom økonomi, forventninger og hensynet til ansatte og elever.
Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022:9) understreker at det ikke er nok at ytringsfriheten eksisterer på papiret. Arbeidsgivere må legge til rette for at ansatte faktisk kan bruke den. Lovverket er tydelig. Arbeidsgiver kan ikke på noen måte begrense den grunnlovfestede ytringsfriheten gjennom kultur, forventninger eller praksis. Det avgjørende er å skape et trygt ytringsklima.
Samtidig pekes det på behovet for tydeligere nasjonale rammer. Advokat Jon Wessel-Aas, en av landets fremste eksperter på ytringsfrihet og menneskerettigheter, mener staten må ta ansvar og endre kommuneloven for å gi tydeligere nasjonale rammer som sikrer ytringsfriheten.
Les også: KrF fremmer lovforslag: Vil stoppe kommuner fra å begrense ansattes ytringsfrihet
Bedre tjenester
For å styrke ytringsfriheten i Kristiansund-skolen bør kommunen:
Tydelig informere alle ansatte om retten til å uttale seg offentlig på egne vegne.
Aktivt legge til rette for en åpen ytringskultur, der uenighet er legitimt – også med overordnet nivå.
Møte kritikk med dialog – ikke stillhet, bortforklaringer eller «negative reaksjoner».
Etablere trygge kanaler for ytring og varsling, med tydelig rutiner for oppfølging.
Sikre at innspill dokumenteres, følges opp og føre til konkrete handlinger.
Ytringsfrihet må ses på som en styrke og et verktøy for bedre tjenester – ikke som en risiko.
I skolen handler ikke ytringsfrihet om illojalitet, men om profesjonsansvar, tillit, åpenhet og demokrati. Når lærere sier fra om kritikkverdige forhold, er det ikke for å «snakke ned» skolen eller kommunen. Det er fordi de ønsker en bedre skole.
Skal Kristiansund lykkes i oppvekstsektoren, må kommunen sørge for at lærernes stemme faktisk blir hørt og brukt.
Innlegget sto først på trykk i Tidens Krav.
