Barna i Solvang barnehager kjenner begrepet tykk på kroppen.
Barna i Solvang barnehager kjenner begrepet tykk på kroppen.

Barna fikk større ordforråd og ble bedre problemløsere da barnehagen jobbet systematisk med matte

Fagartikkel. Da Solvang barnehager begynte å jobbe systematisk med matte og logiske oppgaver fikk barna større ordforråd og ble bedre problemløsere.

Publisert Sist oppdatert

De siste to årene har Solvang barnehager i Asker kommune jobbet med utviklingsprosjekt Lekematikklandet – barnets første skritt i matematikkens og logikkens verden. Målet med prosjektet var å finne frem til gode arbeidsmåter og metoder som personalet kunne bruke for å utvikle matematisk forståelse, problemløsning og logisk tenkning for tre- til fireåringer i barnehagen. Metodene har sitt utspring hos Lev Vygotskij som er anerkjent i det norske pedagogiske miljøet.

Matte gjennom lek og fantasi

Før vi startet med prosjektet ble konseptet Lekematikklandet presentert til forskere ved Universitetet i Stavanger og fikk deres godkjennelse. Navnet Lekematikklandet betyr at alt i dette fantasilandet skal skje gjennom lek. Prosjektdeltakerne skulle prøve ut nye spennende leker og spill som prosjektets forskerteam Galina Novikova og Vladimir Novikov hadde utviklet.

Galina Novikova er pedagog med doktorgrad fra Lomonosov-universitetet i Moskva og Vladimir Novikov er matematiker med doktorgrad fra samme universitetet. Prosjektet tar hensyn til hele barnets utvikling (språk, sosial kompetanse, kreativitet, utholdenhet, konsentrasjon, argumentasjon og samarbeid) med søkelys på matematisk forståelse og logisk tenkning. For mange er matematikk først og fremst evnen til å kunne regne.

Målet vårt var ikke bare å lære barna å regne. Vi ville at barna skulle prøve å løse utfordringer de møter, knekke logiske nøtter, kose seg og ha det gøy. Vi ville at barna ikke skulle være redd for å feile, at de skulle kunne begrunne og argumentere for sine løsninger og oppleve mestringsfølelse. Kort sagt ville vi vekke barnas interesse for matematikk og logikk.

Hvorfor er logikk viktig? Grunnlaget for matematikk er ikke evnen til å kunne regne, men evnen til å kunne tenke logisk: se likheter, forskjeller og sammenhenger, finne det karakteristiske i en gjenstandsgruppe og utpeke gjenstanden som er til overs ut fra farge, form eller antall. Derfor valgte forskerne å bruke ulike leker, spill og oppgaver som stimulerer barnas hjerne og utvikler deres logiske tenkeevne: logiske brikker, labyrinter, tangram, Logico Primo, geobrett og Numicon.

Valget av lekene var særlig viktig fordi lekene og spill var et verktøy i prosjektet, og lekene skulle være morsomme, spennende og utfordrende for barna. Samtidig skulle de bidra til å nå prosjektets mål. Barna i Solvang barnehager «møttes» i Lekematikklandet to til tre ganger per uke mellom ti til 30 minutter. Det var spennende å se utviklingen av barnas logiske og matematiske evner og personalets økte bevissthet og mestring av metode, materiell og arbeidsmåte.

Barna sorterer klosser etter form, farge og størrelse for å få plass i togvognene.
Barna sorterer klosser etter form, farge og størrelse for å få plass i togvognene.

Dette observerte pedagogene

De barnehageansatte i prosjektet observerte at barna fikk et større ordforråd og bedre begrepsforståelse og de hadde lettere for å beskrive hvordan de hadde tenkt i problemløsningen. Pedagogen Marit Nystuen forteller: «Mange barn legger merke til og kommenterer størrelse, lengde, tyngde og bredde når vi er ute i naturen: «Her er en bred sti og en smal sti», «Se! Her er det en bred og en smal bro» (planker over en bekk), «Her er det mange pinner», «Denne pinnen er mye lengre enn den der.»

Hun får støtte av andre pedagoger i prosjektet som mener at i denne alderen er det ganske få barn som har et så variert ordforråd innenfor måling og andre matematiske begreper. Pedagogene så at barna brukte mange ideer fra Lekematikklandet i leken og de hørte ofte at barna brukte begrepene og undret seg over det de hadde jobbet med.

Når barna brukte de ulike begrepene, så pedagogene også at det lå forståelse bak dette. Barna ble mer sikre når de kom med forslag til løsninger og når de argumenterte for sine forslag. Barna ble også bevisste på at ikke alle nøtter kun har ett riktig svar. Dessuten så pedagogene at barna på disse ukene var blitt bedre på turtaking og samarbeid, og at de respekterte svar som var ulikt deres eget.

Ulike aktiviteter

En av oppgavene barna fikk i prosjektet var å jakte på rette vinkler i barnehagen. Med hjelp av logiske brikker ble de eksperter på ulike geometriske figurer og klarte ikke bare å kjenne dem igjen, men også å lage dem på geobrett og ved hjelp av egne kropper og strikker. De telte forskjellige ting, snakket om siffer og laget spennende figurer av Tangram.

De syntes at det var gøy å bli kjent med «firkantfamilien» og noen av familiens medlemmer, som kvadrater, rektangler, trapeser og parallellogrammer og de likte å bruke disse begrepene i leken. De ble glade i å resonnere og begrunne sine løsninger og de prøvde å finne egne svar og løsninger uten å kopiere og herme etter hverandre. Personalet fortsatte å jobbe systematisk og så at temaene fra Lekematikklandet flettet seg inn i hele barnehagedagen.

Barna teller bøker, bilder og dyr, der alt blir fem. Prosjektet Lekematikklandet har ført til at barna har blitt merkbart flinkere til å beskrive, forklare og resonnere, og de forstår at det ofte finnes mer enn én løsning på en oppgave.
Barna teller bøker, bilder og dyr, der alt blir fem. Prosjektet Lekematikklandet har ført til at barna har blitt merkbart flinkere til å beskrive, forklare og resonnere, og de forstår at det ofte finnes mer enn én løsning på en oppgave.

Pedagogenes tilbakemeldinger

Pedagogisk leder Ståle Carter Arka i Føyka barnehage forteller dette om prosjektet: «Lekematikklandet har blitt en del av hverdagen på vår avdeling og barna spør etter og gleder seg til denne samlingsstunden med logiske oppgaver. Dette er like vanlig som å gå tur, eller ha en hvilken som helst samling i løpet av barnehagedagen for barna.

Opplegget er enkelt å gjennomføre og barna er blitt meget glad i Lekematikklandet. Og så ser vi at barna utvikler en god logisk og matematisk sans.» Det tydeligste resultatet er barnas språkbruk. Det er ikke så ofte barn på fire og fem år bruker begreper som parallellogram og trapes.

Labyrinter og logiske nøtter

Et godt eksempel på utvikling av barns logisk-matematiske tenkning, er særlig arbeidet med labyrinter i Lekematikklandet, fra at barna ikke forstå dette i det hele tatt til at de klarer avanserte varianter. Barna har også fått varierte og gode begrep om former. Marit Nystuen, pedagogisk leder på Peisestua, oppsummerer hvordan hun så at Lekematikklandet påvirket barna:

«Prosjektet har beriket språket ved at barna får flere og mer solide begreper som også brukes aktivt i hverdagen. Barna har blitt merkbart flinkere til å beskrive og forklare både ting og resonnementer, og de forstår at det ofte finnes mer enn én løsning på en oppgave, og er mindre redd for å si eller gjøre noe feil.»

I arbeidet med labyrinter så de barnehageansatte at barna utviklet sin logiske-matematiske tenkning fra at barna ikke forsto labyrintene i det hele tatt til at de klarte avanserte varianter.
I arbeidet med labyrinter så de barnehageansatte at barna utviklet sin logiske-matematiske tenkning fra at barna ikke forsto labyrintene i det hele tatt til at de klarte avanserte varianter.

Ikke fasitsvar

Det at det ikke alltid finnes bare ett riktig svar er en viktig erfaring som barna tar med seg videre fra dette prosjektet. Her er et lite eksempel fra oppgaven: «Hva er til overs?». Barna har en vannmelon, en ball og en agurk foran seg og må forklare hva de synes er til overs av disse tingene. Er det bare et riktig svar der?

Nei. Et barn sier at det er en ball, fordi man kan spise vannmelonen og agurken, men ikke ballen. Et annet barn forklarer at vannmelonen må ut fordi den er tyngst. En tredje sier at agurken skal ut på grunn av formen: den er lang mens de andre er runde. Det kommer nye forslag: ballen er ikke grønn- ut med den, vi kan leke med ballen, men ikke med de andre.

Her er barna ikke opptatt med å finne et riktig svar. Målet deres er å fortelle hvilke løsninger problemet kan ha. De er kreative og finner ut stadig nye forklaringer, og alle er riktige. Det er et svært godt utgangspunkt for forståelsen av matematikk. Fordi matematikk dreier seg om å være kreativ, å tenke ut ulike måter å løse problemet på, utprøve forskjellige strategier og bruke det du allerede kan i nye situasjoner.

Hva lærte vi?

Barna som deltok i prosjektet, har blitt ivrige problemløsere. De har hatt mulighet til å teste ut hypoteser og ideer og har opplevd en mestringsfølelse. Det som er minst like viktig er at barna har vist glede og engasjement. Blant de ansatte ga matteprosjektet dem økt bevissthet om førmatematiske begreper og redskap i form av metode, materiell og arbeidsmåter. De har hevet sin kompetanse.

Ståle Carter Arka sier: «Lekematikklandet har gjort at jeg i mye større grad har evnet å jobbe grundig og metodisk med logisk og matematisk tenkning. Jeg har også blitt enda mer bevisst på korrekt språkbruk og hvor viktig dette er slik at barna kan få flest mulig erfaringer med ord og begrep.»

Etter prosjektperioden ble Lekematikklandet en del av hverdagen i Solvang barnehager, og flere barnehager i Asker kommune skal få forsøke det. Forhåpentlig kan barna få en følelse av at matematikk er noe de mestrer når de starter på skolen.