«Dada», sier jeg og lever meg inn i rollen som baby. Jeg vet at hun trenger meg i leken, skriver Nina Katrine Hansen i denne praksisfortellingen.
Illustrasjonsfoto: Adobestock
«Dada», sier jeg og lever meg inn i rollen som baby. Jeg vet at hun trenger meg i leken, skriver Nina Katrine Hansen i denne praksisfortellingen. Illustrasjonsfoto: Adobestock

Innspill: «Jeg ikke være baby», hører jeg hun sier før hun bryter sammen i gråt. Det min jobb å hjelpe henne, slik at hun ikke faller utenfor leken.

Jenta har ikke like godt språk som de andre og faller ofte ut av leken. Nå er det min jobb å hjelpe henne.

Publisert   Sist oppdatert

Det er sol, men fortsatt vått på bakken fra regnet dagen før. Jeg ser tre jenter som leker sammen i barnehagen. To av dem ler og løper litt vekk fra den tredje. Hun står igjen alene og ser ned i bakken. «Jeg ikke være baby», hører jeg hun sier før hun bryter sammen i gråt. De skulle leke familie, og de to andre jentene hadde bestemt seg for å være mamma og pappa. Da måtte den siste være baby. Sånn er det, tenker de.

Min jobb å hjelpe

Jeg går bort til jenta. Hun tar armene rundt meg og gråter. «Har du ikke lyst til å være baby?» spør jeg. «Nei», sier hun hikstende. De to andre jentene kommer bort. «Men, vi er mamma og pappa, skjønner du», sier de nærmest i kor.

Den siste jenta har ikke like godt språk som de to andre og detter ofte litt ut av leken. Dette vet jeg. Jeg vet også at det er min jobb å hjelpe henne. Hjelpe henne til ikke å falle utenfor leken, men å finne sin plass. «Kanskje jeg kan være baby?» spør jeg. Jenta ser på meg og smiler. «Jeg er storesøster», sier hun. «JA!» roper de to andre. «Kom, storesøster!» Jenta lyser opp. «Jeg kommer!» sier hun.

Takknemlig smil

De går ned i hagen sammen. «Kom baby! Du må krabbe», sa mamma. «Ja, du krabbe», sa storesøster. «Pass på baby du, storesøster», sa pappa. Jeg setter meg ned på alle fire i det våte gresset. «Dada», sier jeg og lever meg inn i rollen som baby. Jeg vet at hun trenger meg der litt til.

«Kom, baby», sier storesøster. Hun følger med ned i hagen mens jeg krabber på alle fire. «Babyen er sulten», sier mamma. «Jeg hente mat», sier storesøster. «Kjempebra, storesøster!» sier pappa. «Takk, storesøster», sier jeg.

Hun smiler og ser på meg, med et takknemlig smil. Hun vet at jeg har sett henne, og hun har funnet sin plass. Hun gikk frem og tilbake sammen med mammaen med mat og drikke til meg. «Nå må baby sove», sa pappa. «Her kan du sove», sa mamma og pekte på gresset. «Her kan baby sove», sa storesøster. Jeg la meg ned i det våte gresset, de la et usynlig teppe på meg og løp av gårde. Så lekte de sammen alle tre. Mamma, pappa og storesøster, helt til vi skulle inn og spise lunsj.