Guttene tar på neglelakk, og Benjamin Malmborg kaller øvelsene for wellness-tid, fordi de jobber med avspenning, pusteøvelser og sansestimulering.
Guttene tar på neglelakk, og Benjamin Malmborg kaller øvelsene for wellness-tid, fordi de jobber med avspenning, pusteøvelser og sansestimulering.

I den islandske barnehagen trener jentene på mot og selvtillit og guttene på omsorg og empati

Målet er økt likestilling.

Publisert Sist oppdatert

«Du er god til å trøste.» «Du er god til å finne på nye leker.» «Du er god til å gre håret mitt. » Komplimentene flyr gjennom luften og helt ut i gangen, der Margrét Pála møter Første steg. Hun er ildsjelen bak den oppsiktsvekkende Hjalli-modellen, som er kjent for sin kjønnsdelte pedagogikk, eller likestillingspedagogikk. Hjalli-barnehagen ligger i Hafnarfjördur utenfor Reykjavik på Island.

Sosial trening for guttene

Gjennom en halvåpen dør kan jeg se en liten gruppe gutter, som sitter i ring og holder hverandre i hendene, mens de skifter på å si fine ting til hverandre.

– Å gjøre denne øvelsen med jenter ville aldri vært et problem. De gjør det så lett som bare det, fordi de er knyttet til hverandre. For guttene har det tatt mye tid, støtte og oppmuntring for å få det til, sier Margrét Pála. Mens guttene øver på sosiale ferdigheter, er jentene i gang med individuell trening som handler om mot, initiativ og selvstendighet.

– Gutter og jenter må lære ulike ting for å likestilles, derfor holder vi dem adskilt mesteparten av tiden, sier Pála.

Daglig leder Íris Helga tar «give me five» med Ásta Marín. De ansatte jobber for at jentene skal lære å ta mer plass.
Daglig leder Íris Helga tar «give me five» med Ásta Marín. De ansatte jobber for at jentene skal lære å ta mer plass.

Atskilt læring

Ideen med å dele barna i gutte- og jentegrupper fikk Margrét Pála for rundt 30 år siden. Som nyutdannet pedagog ble hun oppmerksom på hvordan barnehagene bidro til å fastholde og forsterke de tradisjonelle kjønnsrollene.

– Jeg opplevde at pedagogene ubevisst behandlet guttene og jentene forskjellig. Jentene ble oppmuntret til å være hjelpsomme og pliktoppfyllende, mens guttene ble oppdratt til å tenke på seg selv, ta beslutninger og være ledere. Jeg ønsket å gi begge kjønn samme muligheter, sier hun.

Hjalli-modellen

• Opprinnelig fra Island.

• Grunnlagt av Margrét Pála Ólafsdóttir.

• Eksistert siden 1989.

• Omfatter rundt 2000 barn.

• 14 barnehager og tre grunnskoler.

• Trener sosiale ferdigheter og atferd, som forbindes med maskuline og feminine egenskaper.

• Målet er å gi barna optimale muligheter til å tilegne seg individuelle og sosiale ferdigheter uavhengig av kjønn.

Les mer: hjallimodel.com

I dag er Hjalli-modellen vokst til å omfatte 14 barnehager og 3 grunnskoler.

– Ved å kjønnsdele barna unngår vi at barna tar på seg kjønnsbestemte roller. På den måten er det mulig for alle barn å tillegge seg de roller og kvaliteter som de selv ønsker, mener Margrét Pála og fortsetter:

– Vi ønsker å motvirke de sosiale mønst- rene som barna møter i samfunnet, og i stedet tilby dem en mer allsidig utvikling og gi både jentene og guttene flere muligheter. Det gjør vi ved at guttene trener på empati og omsorg, uten at jentene overtar styringen. Jentene trener på mot og selvtillit uten at guttene tar styringen.

Alle jenter er T-Rex

– I kjønnsblandede grupper tar jentene generelt de feminine rollene, mens guttene tar de maskuline. Våre pedagoger sørger for å stoppe de kulturelle og sosiale prosessene som opprettholder den urettferdige kjønnsdelingen, sier Pála. Jeg nikker, og husker godt da jeg ville leke dinosaur med guttene i barnehagen, men ble redusert til å være en lyserød babydinosaur, mens guttene løp brølende rundt som Tyrannosaurus rex.

– Hos oss hadde du fått lov å være T-Rex, svarer Pála på min historie.

Målet er ikke å gjøre jentene mer maskuline og guttene mer feminine, men å gi dem samme muligheter til å være begge deler. Her er vi alle sterke, vakre og pene, understreker Pála.

Ville jenter

Guttene Lúkas Frosti, Daníel Þór, Oliver Ingi, Jón Gunnar, Ari Nóel, Bjartur Elías, Klemenz Viðar og Kolbeinn holder hverandre i hendene sammen med pedagog Bryndís Eyjólfsdóttir og sier fine ting til hverandre. For guttene har det tatt lengre tid å få det til enn for jentene.
Guttene Lúkas Frosti, Daníel Þór, Oliver Ingi, Jón Gunnar, Ari Nóel, Bjartur Elías, Klemenz Viðar og Kolbeinn holder hverandre i hendene sammen med pedagog Bryndís Eyjólfsdóttir og sier fine ting til hverandre. For guttene har det tatt lengre tid å få det til enn for jentene.

Sosialiseringen i samfunnet fører ofte til at jentene søker nære relasjoner, er mer forsiktige og avventende og søker aksept mer enn guttene, ifølge dansk kjønns-forskning.

– Jentene er ofte mer sosiale, så de trenger å trene på å bli mer individualister, som å si jeg i stedet for oss. Guttene er mer individualister og bør øve seg på å sosialisere, sier daglig leder Íris Helga i Hjalli-barnehagen. Det forsøker Hjalli- pedagogikken å motvirke ved å oppmuntre jentene til å være litt mer frekke og initiativrike, og mindre nærtakende og avhengige.

– Jentene løper barbeint i snøen, hopper høyt ned fra møbler og fjellknauser og oppfordres hver gang til å tørre litt mer, forteller Pála, mens hun åpner døren til en stue der jentene klatrer rundt på møblene i forsøk på å unngå å gå på gulvet. Pedagogen øker tempoet, og ut fra jentenes ansikt ser det ut som flere samler mot til å hoppe der møblene er langt fra hverandre.

Sammen en time daglig

Gutter og jenter skal også fungere sammen. Derfor møtes de en time hver dag i ulike aktiviteter. De trener på forhånd, slik at det ene kjønnet ikke skal dominere det andre.

Likestilling i barnehagen

Sverige: Sverige skapte ny likestillingsdebatt da de i 1998, som verdens første land, fikk kjønnsnøytral pedagogikk inn i skoleloven.

Flere svenske barnehager bruker i dag pronomenet hen, slik at de ikke sier han eller hun og dermed gir barna et bestemt kjønn.

Danmark: Bruken av genuspedagogikk (kjønnspedagogikk) er ikke like utbredt i Danmark som i Sverige. Men barnehagen Jordkloden på Nørrebro har som første barnehage fått Prismecertifikatet, en slags kjønnsversjon av svanemerket. Det viser at barnehageansatte har tatt kurs om kjønnskritikk.

Norge: Bakken barnehage i Skien er den eneste i Norge som bruker likestillingspedagogikken Hjalli-modellen.

– Når jentene på forhånd er bedre til noen leker og oppgaver, mister guttene raskt motivasjonen og omvendt. Derfor unngår vi aktiviteter der det ene kjønnet har en fordel, sier Íris Helga.

I Hjalli-barnehagene bruker barna også uniform. Det er ingen bilder på veggene eller sterke farger. Tradisjonelle leker er erstattet av klosser, tepper og modelleire, som oppmuntrer til fantasi og kreativ tenkning.

– Ved å fjerne alt «junk», plastlekene, så er det barnas fantasi som leder an i leken, ikke leketøysprodusentenes definisjon av hva leken skal brukes til, sier Pála.

Psykomotorisk terapeut Benjamin Malmborg har ansvar for en gruppe med veldig aktive gutter. Hans jobb er å finne ut hvordan han kan la guttene få være ville, og samtidig gi dem læring gjennom lek.

Jenter og gutter skal ha samme mulighet til å prøve alt og utvikle seg uten å være låst fast i et kjønnsrollemønster, mener Margrét Pála, gründeren av Hjalli-modellen, en kjønnsdelt pedagogikk.
Jenter og gutter skal ha samme mulighet til å prøve alt og utvikle seg uten å være låst fast i et kjønnsrollemønster, mener Margrét Pála, gründeren av Hjalli-modellen, en kjønnsdelt pedagogikk.

– Allerede nå er guttene en mer harmonisk gruppe. De er flinkere til å slappe av i seg selv og omgås andre barn, forteller Benjamin.

Viktigere enn noensinne

Selv om det er 30 år siden modellen ble innført, har den aldri vært viktigere, mener kvinnen bak. Island er nummer én på likestilling i verden. Margrét Pála mener kjønnet vi blir født med, stadig har en avgjørende betydning for hvem vi er, og hvilke roller og muligheter vi får.

Første steg

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 2 2020.

– Vi har ennå en lang vei å gå for å nå målet om likestilling. Jentene må jobbe for å ta mer plass, og guttene må jobbe for å vise følelser, sier Pála. For henne handler det om å frigjøre barna fra de kjønnsdelte begrensningene om hvordan en «riktig jente» og «riktig gutt» skal være.

– Hvis bare barna kunne få lov til å være seg selv, uten at verken samfunnet, medier, foreldre, lærere eller pedagoger ødelegger med sine kjønnsbestemte begrensninger, så har barn endeløse evner. Problemet oppstår når de ikke får lov å trene alle sine menneskelige kvaliteter, mener Pála.

Guttene trener på empati og omsorg ved å klemme hverandre og Benjamin Malmborg, som er psykomotorisk terapeut.
Guttene trener på empati og omsorg ved å klemme hverandre og Benjamin Malmborg, som er psykomotorisk terapeut.