Guri Melby håper debatt om tradisjonelle kjønnsrollemønstre vil føre til økt bevissthet og endrede holdninger.
Guri Melby håper debatt om tradisjonelle kjønnsrollemønstre vil føre til økt bevissthet og endrede holdninger.

Kunnskapsminister Guri Melby opplevde å bli diskriminert som barn

Da kunnskapsminister Guri Melby spilte fotball i barndommen, opplevde hun at guttene fikk de beste banene og draktene.

Publisert Sist oppdatert

– Det var fordi gutte- og herrefotballen hadde høyere status enn jentefotballen, forteller kunnskapsministeren.

Melby mener de ansatte bør være bevisst på hva slags forventninger de har til jenter og gutter, hvordan de leker med dem, og hvilke leker de foreslår.

– Jeg forventer at barnehageeierne ser hva de kan gjøre for å sikre at rammeplanen etterleves, som å sikre at personalet har god nok kompetanse, og legge til rette for at personalet drøfter holdninger og praksis i møte med barna, sier hun.

Kunnskapsministeren påpeker at rammeplanen forplikter barnehagen til å fremme likeverd og likestilling.

– Om vi skal endre tankegangen rundt typiske kjønnsrollemønstre, må vi begynne tidlig, sier Melby og minner om at Utdanningsdirektoratet har laget materiell som barnehagene kan bruke i arbeidet med likestilling.

Ønsker debatt

– Jeg tror at manglende bevissthet gjør at noe har gått i feil retning de siste ti årene. De fleste gjør ikke et bevisst valg om å bekrefte tradisjonelle kjønnsrollemønstre, men de reflekterer ikke nok over hvordan de selv bidrar til det. Håpet mitt er at økt debatt fører til økt bevissthet, og dermed til endrede holdninger og handlinger, sier kunnskapsministeren.

Første steg

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 2 2020.

En undersøkelse fra Universitetet i Stavanger viser at ansatte i barnehagen behandler gutter og jenter forskjellig. Jenter som leker Batman, får beskjed om å slutte, mens gutter som leker med dukker, får ros.

Tror vi er likestilt

Barnehagene bør endre utvalget av leker og aktiviteter – og ansatte hvordan de snakker med gutter og jenter, mener det nye UngIDag- utvalget som står bak rapporten NOU 2019: 19.

– Vi har i lang tid trodd vi blir likestilt. Funnene i rapporten viser at vi er på vei tilbake på mange felt. Jentene har fått større krav og sexpress, og normen for guttene er en muskuløs og mannlig kropp. Det er markedskreftene som definerer at jentene får rosa og guttene blått navnebånd når de blir født, sier leder Loveleen Rihel Brenna for UngIDag-utvalget.

NOU-rapport 2019: 19

Jenter og gutter blir møtt med tradisjonelle kjønnsforventninger i barnehagen.

Barna leker mer og mer kjønnstypisk når de blir eldre.

Styrerne mener de har god kontroll på arbeidet med likestilling.

De ansatte mener de ikke forskjellsbehandler ut fra kjønn. Likevel jobber ikke barnehagene systematisk med likestilling.

Det har ikke vært noen handlingsplan for likestilling innen barnehagesektoren i Norge siden 2014.

Noen barnehagelærerutdanninger sier de har systematisk opplæring om likestilling, andre har tilfeldig.

Kilde: NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom