Mener barnehagene bør endre utvalget av leker for å fremme likestilling
Barnehagene bør endre utvalget av leker og aktiviteter – og ansatte hvordan de snakker med gutter og jenter. Det mener UngIdag-utvalget.
Publisert
Sist oppdatert
UngIDag- utvalget står bak rapporten NOU 2019: 19.
– Vi har i lang tid trodd vi blir likestilt. Funnene i rapporten viser at vi er på vei tilbake på mange felt, sier utvalgsleder Loveleen Rihel Brenna.
– Jentene har fått større krav og sexpress, og normen for guttene er en muskuløs og mannlig kropp. Det er markedskreftene som definerer at jentene får rosa og guttene blått navnebånd når de blir født, sier hun.
Les også: Her er 9 tips for å unngå forskjellsbehandling mellom gutter og jenter.
Trenger mer kunnskap
I november i fjor leverte utvalget sin rapport til daværende kulturminister Trine Skei Grande.
I et intervju med Utdanningsnytt uttalte Brenna at hun mener barnehager og skoler svikter i likestillingsarbeidet. Det samme kommer frem i en rekke studier utført ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Forrige uke fortalte Første Steg og Utdanningsnytt om en studie av førsteamanuensis og forsker Aud Torill Meland og universitetslektor Elsa Kaltvedt ved UiS. I tre uker observerte studenter hvordan gutter og jenter ble behandlet av de ansatte i barnehagene. De fant at guttene fikk mer respons av de voksne, mens jentene måtte vente på tur og være tålmodige. Jenter som ville leke med biler og konstruksjonslek, ble oppfordret til dukkelek. Guttene ble oppfordret til å leke med biler og får ros når de leker med dukker.
– Vi ble veldig overrasket over resultatene og at barnehagen har så sterke kjønnsrepresenterende mønstre, uttalte Aud Torill Meland.
UngIDag-utvalget peker nettopp på at det å endre aktiviteter, utvalget av leker og måten personalet snakker med gutter og jenter på kan bidra til å endre forskjellsbehandlingen.
– Litteratur, samspill og lek er veldig kjønnsstereotypisk. Her er det et stykke arbeid å gjøre. Det viktigste er å være klar over hvordan det påvirker jenter og gutter på sikt, med tanke på selvfølelse og utdanningsvalg, sier utvalgsleder Loveleen Brenna.
Hun sier det finnes lite forskning på likestilling blant barn i barnehagealder.
– Vi ønsker at flere jenter skal velge utradisjonelle utdanninger, men når du allerede i barnehagen opplever at guttenes navn blir brukt oftere enn jentenes, de voksne snakker mer med guttene under måltidet, mens guttene defineres som tøffe og kule, da er det ikke bare å rekke opp hånda når du blir voksen, påpeker Brenna.
Likestilling ikke bare kjønn
Brenna mener det er viktig å innføre en normpedagogikk, om hvilke normer som gjelder i barnehagen og i utdanningen.
– Likestilling handler ikke om at gutter og jenter skal bli like eller behandles helt likt, men ha likeverdige muligheter. Likestilling er ikke kjønn alene, men også personlighet, alder, om du har handikap eller er minoritetsspråklig, påpeker Brenna.
Utvalget mener det er behov for et omfattende kompetanseløft i barnehagen, og at kjønn og likestilling må inn i utdanningen og studentenes praksis.
Flere menn vil, ifølge utvalget, ikke nødvendigvis bidra til likestilling i pedagogikken, men det vil vise gutter og jenter at det å jobbe med barn er noe alle kan gjøre. Fortsatt er bare 9,4 prosent av de barnehageansatte menn, til tross for et politisk mål om 20 prosent.
Bør reflektere sammen
Ann Mari Milo Lorentzen, leder for utvalget for likestilling og mangfold i Utdanningsforbundet, sier barnehagene er forpliktet til å jobbe med likestilling og likeverd gjennom rammeplanen.
– Personalet skal også reflektere over om egne holdninger fører til at de behandler gutter og jenter forskjellig, eller om de har ulike forventninger til barna på grunn av kjønn, sier hun.
– Det blir viktig at dette også gjøres kollektivt og systematisk slik at det skjer en endring i praksis, mener Lorentzen, som selv er barnehagelærer og sitter i Utdanningsforbundets sentralstyre.
