Fra januar må «alle offentlige virksomheter og private virksomheter med over 50 ansatte undersøke om det finnes risikofor diskriminering eller andre hindre for likestilling og iverksette tiltak for å gjøre noe med det, dersom det skjer.
Fra januar må «alle offentlige virksomheter og private virksomheter med over 50 ansatte undersøke om det finnes risikofor diskriminering eller andre hindre for likestilling og iverksette tiltak for å gjøre noe med det, dersom det skjer.

Nå er det større krav om at bedrifter skal jobbe for likestilling

JUSS: Kravet om likestilling er skjerpet. Det blir i år lettere for bedrifter å jobbe for likestilling og å bekjempe diskriminering i arbeidslivet.

Publisert Sist oppdatert

Arbeidslivet har fra 1. januar i år en bedre mulighet til å fremme likestilling og bekjempe diskriminering. Fra januar gjelder endringer som skjerper dagens bestemmelser på flere områder. Det er vedtatt en ny aktivitets- og redegjørelsesplikt (kalt ARP). Disse reglene er tatt inn i likestillings- og diskrimineringsloven (§§ 26 og 26 a).

Ny aktivitetsplikt

Ifølge aktivitetsplikten (§ 26) stilles det nå krav til at «alle offentlige virksomheter, uavhengig av størrelse, og i private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte innenfor sin virksomhet skal:

a) undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling

b) analysere årsaker til identifiserbare risikoer

c) iverksette tiltak som er egnet til å motvirke diskriminering, og bidra til økt likestilling og mangfold i virksomheten

d) vurdere resultater av arbeidet etter bokstav a til c.

De samme reglene gjelder også for private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte i de tilfeller der «en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det».Det gjenstår å se hvordan disse endringene vil fungere i praksis, spesielt fordi det ikke er samme krav for private som for offentlige virksomheter.

Dette betyr redegjøringsplikten

Arbeidsgivere skal, ifølge redegjøringsplikten (§ 26), gjøre rede for den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten og hva den gjør for å oppfylle aktivitetsplikten. En slik redegjørelse skal være med i årsberetningen eller i annet tilgjengelig offentlig dokument. De ansattes personlige forhold skal ikke være synlig i rapporten, og lønnen skal være anonymisert.

Men «virksomhetens ansatte og deres representanter, Diskrimineringsnemnda, Likestillings- og diskrimineringsombudet og forskere har rett til innsyn i lønnskartlegginger», også når resultatene ikke kan anonymiseres. De kan kun få ut opplysninger dersom de er nødvendige for å undersøke om det foreligger ulovlig forskjellsbehandling. Disse representantene har også rett til innsyn i dokumentasjon av likestillingsarbeidet i virksomheten, men de kan kun få ut opplysninger der det er nødvendige for å undersøke om arbeidsgiver har ivaretatt aktivitets- og dokumentasjonsplikten.

Første steg

Denne artikkelen har også stått på trykk i Første steg nummer 1 2020.

Fra januar i år har også diskrimineringsnemnda myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. I dag har en som vil klage måttet gå til domstolen. Det har ført til at få har gått videre med saker av økonomiske grunner. Nå er terskelen for å få behandlet saker om seksuell trakassering senket. Du kan ta saken opp med nemnda kostnadsfritt. Det er mulig med både skriftlig og muntlig behandling. Nemnda har også mulighet til å gi oppreisning i saker om trakassering innen arbeidslivet.