Det er greit å gjøre feil og siden korrigere seg selv, men jeg tror vi reflekterer i for liten grad omkring likestilling i barnehagen, mener leder Ann Mari Milo Lorentzen i Kontaktforum barnehage i Utdanningsforbundet.
Det er greit å gjøre feil og siden korrigere seg selv, men jeg tror vi reflekterer i for liten grad omkring likestilling i barnehagen, mener leder Ann Mari Milo Lorentzen i Kontaktforum barnehage i Utdanningsforbundet.

Vi må tørre å erkjenne at vi behandler gutter og jenter ulikt

Debatt: «Hei, Nils. High five!» sa jeg med kul, mørk stemme da Nils kom i barnehagen. Da Lise kom, sa jeg: «God morgen, så fin kjole du har i dag.»

Publisert Sist oppdatert

Og jeg snakket til Lise med lyst og lett tonefall. Dette la jeg merke til en morgen da jeg hadde bestemt meg for å forsikre meg selv om at jeg til enhver tid var bevisst på å møte gutter og jenter på samme måte. Da jeg begynte å reflektere mer over dette og snakke med andre kollegaer om det, var det flere av oss som fikk en aha-opplevelse.

Gjør mer forskjell enn vi tror

Barnehagens hverdagsliv er på lik linje med resten av samfunnet fundert på prinsippene om likestilling og likeverd. Vår bevissthet om, holdninger til og arbeid med likestilling og likeverd påvirker arbeidet vårt. Rammeplanen er tydelig på at personalet i barnehagen må «reflektere over sine egne holdninger for best mulig å kunne formidle og fremme likeverd og likestilling».

Forskning viser at jenter og gutter, som i utgangspunktet skulle ha like muligheter, blir møtt av ulike forventninger, og de får ulike tilbakemeldinger fra personalet på samme aktiviteter. I en dybdestudie fra 2019 i forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN) sa personalet som ble intervjuet, at bevissthet omkring kjønn var et område de ikke jobbet spesielt med. En informant sa: «Vi gjør kanskje mer forskjell enn vi tror vi gjør.» Det tror jeg også.

Gutter i dukkekroken

En annen gang tok jeg meg selv i å ta bilde av to gutter som satt i dukkekroken og lekte med dukker. Dette var to femåringer som jeg aldri hadde sett gjøre dette før. Jeg hentet kameraet og snikfotograferte dem. Det var egentlig ikke før jeg viste bildet til noen kollegaer, som lo og syntes det var søtt, at jeg skjønte hva jeg hadde gjort. Jeg ville ikke ha kommet på å ta det samme bildet på den måten om det var to jenter som satt i dukkekroken. Er det greit? Nei!

Reflekterer for lite

Det er greit å gjøre feil og siden korrigere seg selv, men jeg tror vi reflekterer i for liten grad omkring likestilling i barnehagen. Nettopp fordi vi har en forestilling om at vi agerer likt i situasjoner uavhengig av kjønn. Det er ikke et spørsmål om hvorvidt vi skal jobbe bevisst med dette i barnehagen, snarere hvordan gjør vi det? Jeg mener vi må begynne med oss selv og tørre å diskutere dette i personalgruppa. Vi må erkjenne at vi alle har blindsoner som det er mulig å gjøre noe med.

Første steg

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 2 2020.