Barnehagen trenger flere musikere

Det trengs flere barnehagelærere. Vi må tenke kreativt for å synliggjøre barnehagen som en interessant arbeidsplass for folk med ulike typer interesser. Her vil jeg løfte fram musikerne. Jeg vil også slå et slag for de som hadde en tanke om å bli kunstnere eller skuespillere eller gå inn i andre kreative yrker, men som fant ut at barnehagen er et sted de kan får utløp for kreativitet, skaperglede og formidlingsevne.

Det finnes en god del musikere som mer eller mindre tilfeldig havnet i barnehagen – og ble der. Det er de unge guttene som ville spe på en skranten musikerinntekt med jobb i barnehage, og som så bestemte seg for å bli barnehagelærer. Det er også de godt voksne musikerne som så for seg at de skulle jobbe i barnehage en liten periode, men som fortsatte i jobben og aldri har sett seg tilbake. Felles for disse er at de beriker barns liv med gode opplevelser, fellesskap, musikalitet og kulturarv.

Barnehagelæreryrket har appell til dem som ikke bare er glad i barn, men som også er glad i å leke – og som evner å skape liv rundt seg med musikk. Det er ingen tvil om at barnehagen trenger dem. Spørsmålet er hvordan kan vi få formidlet at barnehagen også er interessant for dem.

Jeg har spurt noen barnehageansatte med musikkbakgrunn hvordan de bruker musikken i arbeidet med barna, og hva de selv får tilbake.

«Jeg er overbevist om at man blir en bedre musiker av det», sier Eyolf. Han begrunner det med at barna er et takknemlig, men også nådeløst publikum der man kan slippe seg løs og øve på å bli scenevant.

Birgitta bekrefter at det må øves: «Musikk brukes på en annen måte med barn enn hvis man skal spille profesjonelt på en scene for voksne. Men når man klarer å finne sitt musikalske uttrykk sammen med barna, da er det magisk. Det tok noen år før jeg turte å gi så mye av meg selv.» Birgitta bruke gjerne bongotrommer og spontan sang sammen med de yngste barna. Musikken blir et virkemiddel som drar dem inn i en magisk verden. Humor og musikk blandes sammen, og både hun og barna ler masse.

Julie sier dette om å jobbe gjennom sangen og musikken: «Det gir meg enorm glede og en dypere tilknytning til gruppa og til hvert enkelt barn. Det er en inngang til leken og en til lekenhet som føles genuin for meg som ikke lenger er et barn. Slik kan jeg bli en likeverdig deltager i leken sammen med barna». Julie forteller at hun bruker en del klassisk musikk. Det er alltid like spennende når hun spør barna hva de ser for seg når de lytter til musikken: en drage, en prinsesse som gråter, et romskip og så videre. «Så det gir meg et innblikk i barnas fantasi, som er smittende og berikende for meg.»

Eyolf har samme erfaring med klassisk musikk. Barna vil gjerne høre «trollemusikken», den korte og den lange. «Den korte er Dovregubben av Grieg. Den lange er første sats av Mahlers andre symfoni. Den har fått et detaljert hendelsesforløp med muntert landsbyliv og soloppgang og trollet som blir til stein, men ikke dør fordi det får solmedisin, og derfor hele tiden kommer tilbake til landsbyen, svakere og svakere, før det til sist sprekker i et dramatisk klimaks. Så der sitter altså barna og følger en 25 minutters, tung symfonisats med den største selvfølgelighet, igjen og igjen.»

I sin strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket slår regjeringen fast at det er nødvendig med en bred innsats. Min oppfordring er å forsøke å nå fram til musikerne og andre kulturinteresserte. Det finnes ganske sikkert potensielle barnehagelærere blant elever på musikk, dans, drama på videregående. Og på kulturskolene. Og i barne- og ungdomsteatrene og på Ungdommens kulturmønstring. Og hva med å prøve å nå ut til musikkmiljøene gjennom noen av musikerne som allerede jobber i barnehage?

Det er en kjensgjerning at bare en liten andel av dem som lever for og med musikk, vil kunne gjøre den til et levebrød. Barnehagen er en trygg arbeidsplass. Den er også et sted der drømmer om å utøve musikk kan realiseres, og der den musikalske kreativiteten kan berike møter med barn.