Et tvilsomt «grattis» til barnehageforeldrene

Den månedlige maksprisen for en barnehageplass blir kutta betydelig etter at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ble enige om revidert nasjonalbudsjett 17. juni. For flertallet av foreldrene blir prisen satt ned fra 2000 til 1200 kroner. I 189 utkantkommuner blir det tilsvarende kuttet fra 1500 til 700 kroner. For dette blir kommunene kompensert med 1,1 milliarder kroner fra staten.

 På slutten av 1990-tallet kunne en barnehageplass koste 3500 kroner i måneden. Det ville ha tilsvart over 8700 kroner i dag. I det perspektivet virker ikke dagens makspris på 2000 kroner, og 1500 kroner i vel halvparten av landets kommuner, som en blodpris. Men med et rentenivå som i hvert fall er høyere enn det vi har vært vant med de siste tiåra, og saftige prisøkninger på livsnødvendigheter som mat og strøm, er det utvilsomt mange småbarnsfamilier som kjenner på trøkket.

For SV er barnehagepolitikk også et virkemiddel for økonomisk utjevning. Og det er ingen tvil om at for en enslig forsørger med inntekt under gjennomsnittet er barnehageprisen en betydelig større del av månedlige utgifter enn for et foreldrepar i godt betalte jobber. 

Men partiet ville ikke gå inn for noen behovsprøving av kuttene i maksprisen, slik at familier med dårlig råd skulle få glede av større kutt. Det ville bli for byråkratisk, ifølge SVs finanspolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland.

Foreldre imot redusert foreldrebetaling 

Opprinnelig hadde SV som hovedkrav at alle barnehager skal være gratis. Foreldrebetalinga skulle helt bort. Men bortfall av foreldrebetaling betyr ikke at barnehagene faktisk blir gratis, men at vi alle blir med på å spleise enda mer. Kravet ble kostnadsberegna til 6–7 milliarder kroner i året.

Men begeistringa uteble. Blant skeptikerne var til og med Foreldreutvalget for barnehagen (FUB). – Pengene må brukes der skoen trykker, til å øke bemanningen, uttalte fungerende leder Sahra Jaber i en pressemelding. Så gratulasjoner over betalingskuttene som sendes til FUB, mottas sannsynligvis med et stort forbehold.

En advarsel i samme spor kom også fra Utdanningsforbundet. – Dette er nok et bevis på at stortingspolitikerne ikke forstår hvor kritisk bemanningssituasjonen i barnehagene er, sa forbundsleder Geir Røsvoll til Klassekampen 24. mai.

Plan for full fjerning

De to andre forhandlingspartnerne Ap og Sp hindra at foreldrebetalinga ble satt til null denne gangen. De gikk imidlertid med på at regjeringa skal opprette en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utrede hvordan gratis barnehageplass for alle barn kan innføres. Den endelige rapporten skal komme i mai 2026. Under pressekonferansen 17. juni gjorde Andreas Sjalg Unneland et stort poeng av at i avtalen står det ikke «om» gratis barnehage skal innføres, men «hvordan». 

I selve teksten er formuleringen «utrede hvordan innføre gratis barnehageplass». Med å bruke en slik litt unorsk språklig konstruksjon, forøvrig med en distinkt eim av fish and chips, unngikk forhandlerne å måtte velge mellom «kan» og «skal». Litt påfallende er det, men på den annen side korrigerte verken Aps Tuva Moflag eller Sps Geir Pollestad på Unnelands fortolkning under pressekonferansen.

 I avtalen er det også et klart definert utgangspunkt for gruppas arbeid: Gratisprinsippet skal være styrende i barnehagesektoren på linje med resten av utdanningssektoren». Samtidig skal gruppa vurdere konsekvensene innføringen av gratis barnehage kan ha, både for barnehagesektoren og resten av samfunnet. Den skal etter planen levere første rapport i oktober og en sluttrapport innen mai neste år. Det er all grunn til å tro at arbeidstakerorganisasjonene, og sannsynligvis også foreldrene, skal være representert. Og da gjelder det å bruke tida godt og sørge for å få fram også hva fjerning av foreldrebetaling faktisk kan gå på bekostning av.

Bemanningskrise

Varsellampene i barnehagene har blinka lenge. Ansatte forteller om økende arbeidspress, som igjen fører til mer sykefravær, som i sin tur skrur opp arbeidspresset for dem som er igjen. Det legemeldte sykefraværet blant barnehageansatte var på 9,5 prosent i fjor, ifølge NAVs statistikk. Det var nesten dobbelt så høyt som for alle yrkesaktive under ett. Foreldre blir spurt om de kan holde barna hjemme på grunn av personellmangel i barnehagene.

En lavere andel av barnehagene enn før oppfyller pedagognormen om en pedagogisk leder per 7 barn under tre år, og per 14 barn over tre år. Barnehagelærere opplever at det blir mindre tid til å planlegge den pedagogiske rammen rundt det som skjer i barnehagene. De må hele tida trå til der det trengs, når det trengs. Det går ut over det langsiktige planmessige arbeidet som må til for at barnehagene skal være et godt og trygt sted for barna, der de også skal lære og utvikle seg.

 Alt dette får unge med seg når de skal velge høyere utdanning. Det ser vi på søkertallene. Nå i vår hadde til sammen 2153 søkere barnehagelærerutdanning som førstevalg. For seks år siden var det dobbelt så mange. Så det er lett å forstå argumentene for at den drøye milliarden heller burde blitt brukt på å styrke barnehagene enn å la foreldre slippe regninga.

Stortingsvalget kan bli avgjørende

I rettferdighetens navn skal det sies at i budsjettavtalen ligger det også 200 millioner kroner til økt bemanning i barnehagene, og disse pengene skal ikke kommunene kunne bruke til noe annet. SV har i alle år også vært en pådriver for å få flere ansatte i barnehagene. 

Men budsjettarbeid innebærer også tøffe prioriteringer, og derfor er det sannsynlig en fortsatt heftig debatt om kutt i foreldrebetaling er det barnehagene og foreldrene trenger nå.  Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad var først ute blant opposisjonen til å kritisere forslaget, og flere partier vil trolig henge seg på.

Men Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har flertall på Stortinget, og de får dermed banka gjennom budsjettavtalen før Stortinget tar ferie i slutten av denne uka.

Skulle det derimot bli en borgerlig regjering etter valget i september, henger derimot planen om å fjerne hele egenandelen i en svært tynn tråd.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.