Brent Kiger, sikkerhetssjef i skoledistriktet Olathe i Kansas, viser fram panikkalarm-knappen mens elever haster forbi i gangen bak ham. Slike knapper blir stadig mer utbredt på amerikanske skoler i forsøket på å beskytte barna mot skoleskyttere.
Brent Kiger, sikkerhetssjef i skoledistriktet Olathe i Kansas, viser fram panikkalarm-knappen mens elever haster forbi i gangen bak ham. Slike knapper blir stadig mer utbredt på amerikanske skoler i forsøket på å beskytte barna mot skoleskyttere.

Skolestart i skyggen av skytetragedier – amerikanske lærere får panikk-knapper

Det er en ny skolehverdag i USA i høst etter en vår med nye skolemassakrer. Panikk-knapper og andre tiltak skal beskytte barna mot dødelige kuler.

Publisert Sist oppdatert

Et nytt alarmsystem for lærerne har fått nasjonal oppmerksomhet i USA den siste tiden. Mobile panikk-knapper og apper på mobiltelefonen gjør at lærerne kan slå alarm hvis noen begynner å skyte.

Varslene går både til politiet og til andre lærere og ansatte på skolen, som dermed kan barrikadere seg i sine klasserom for å beskytte seg selv og barna.

– Tiden er helt avgjørende, sier Melissa Lee, moren til en elev som i mars hjalp læreren sin med å stenge dørene da en elev åpnet ild på en videregående skole i Kansas City.

Les også: Svensk politi: – Lærarar får livsfarlege råd

Blir beroliget av panikk-knapper

I mai ble 19 barn og 2 voksne drept i en skoleskyting i Uvalde, Texas. I tiden etterpå fikk offentligheten høre hvordan forskremte barn spilte døde for å redde sine egne liv. En liten jente vitnet for Kongressen og fortalte at hun smurte seg inn med blodet til sin drepte klassekamerat for å spille død.

Siden har debatten rast ikke bare om våpnenes rolle i USA og mulige våpenrestriksjoner, men også om hvordan skolene skal håndtere den hverdagen de faktisk opererer i.

Lee sier at hun føler seg tryggere etter å ha fått vite at skoledistriktet barna hennes hører til har gått til innkjøp av panikk-systemet.

– De kan trykke på en knapp og så vet vi at noe er galt, virkelig galt, sier hun.

Les også: 26. april: Lærernes mørkeste dag

Skoler blir festninger

I flere delstater er det innført krav om å ta i bruk lignende systemer, mens andre oppfordrer sine skoler sterkt til å gjøre det.

Systemene koster ofte flere titusen dollar per skole. Det er bare et ledd i sikkerhetstiltakene som er i ferd med å komme på plass. Skoler gjøres om til festninger som minner mer om fengsler. Det er metalldetektorer, sikkerhetskameraer, veisperringer, krav om gjennomsiktige skolesekker, skuddsikre vinduer og systemer for å låse alle dører.

Kritikere advarer mot at skoleledere ønsker å vise handlekraft og at beslutningene tas i hastverk.

– Det er et sikkerhetsteater, sier Ken Trump, president i organisasjonen National School Safety and Security Services.

Les også: Hvorfor er ikke beredskap på timeplanen?

Uvalde-skolen hadde panikksystem

Han viser til at barneskolen i Uvalde som ble åsted for skolemassakren i mai, hadde innført et panikkalarmsystem. Da skytteren kom til skolen, ble det sendt ut varsel om at skolen måtte stenges ned.

Men det varselet var det ikke alle lærerne som fikk. Det skyldes både at det var dårlig dekning, samt at telefoner var avslått eller lå i skuffer, mens noen ansatte som fikk varslene, ikke tok dem på alvor, heter det i en rapport fra delstatsmyndighetene.

– Folk vil ha synlige, virkelige ting. Det er mye vanskeligere å vise til verdien av å gi de ansatte god nok opplæring. Det er ikke noe man kan ta og føle på, men det er det mest effektive, sier Trump.

Mener systemet ville hjulpet

Kansas City har brukt over 2 millioner dollar de siste fem årene på et alarmsystem. Det er ikke en panikkhandling, sier Brent Kiger, sikkerhetssjef i forstaden Olathe.

Han sier at de vurderte systemet allerede før det brøt ut skuddveksling på skolen i mars da ansatte konfronterte en 18-åring som var mistenkt for å ha våpen i skolesekken.

Den hendelsen beviste derimot at et panikkalarmsystem ville ha hjulpet, sier Kiger.

– Det er ingen tvil om at det ville ha hjulpet oss, sier han.

Familier og venner av dem som ble drept og såret i angrepet på barneskolen i Uvalde deltar i en demonstrasjon i juli med krav om våpenrestriksjoner.
Familier og venner av dem som ble drept og såret i angrepet på barneskolen i Uvalde deltar i en demonstrasjon i juli med krav om våpenrestriksjoner.

Åtte ganger for panikk

Systemet skolene i Olathe skal innføre, skiller seg fra det som ble brukt i Uvalde. Når det trykkes på panikk-knappen, utløses en alarm med blinkende lys og beskjeder på høyttaleranlegget. Lærerne har på seg en egen knapp og må trykke åtte ganger på den for å utløse alarmen.

Panikkalarmsystemet var ettertraktet allerede før massakren i Uvalde. I første kvartal i år steg inntektene til selskapet som står bak, med 270 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Skoleskytingen i Parkland i Florida i 2018 gjorde at flere ønsket å ta i bruk systemet. Lori Alhadeff, mor til 14-åringen Alyssa som var blant de 17 som ble drept, startet stiftelsen Make our schools safe og tok til orde for at skolene ble utstyrt med panikk-knapper.

Falsk trygghet

Florida er blant delstatene som nå krever at skolene har panikk-knapper. Flere lærere der er kritisk til systemet. Mo Canady i fagforeningen Nasro sier det er tvil om hva som skjer når det slås falsk alarm, eller hvis en elev bruker panikk-knappen for å skape kaos.

– Når vi kaster så mye teknologi på problemet, kan det hende at vi uten å ville det skaper en falsk trygghetsfølelse, sier Canady.

Cindy Holscher, som er demokrat i delstatsforsamlingen i Kansas og mor til en gutt som kjente skoleskytteren i Olathe, støtter panikkalarmsystemene, men sier det må mer til.

– Hvis vi gjør det for lett for folk å få tak i et våpen, er det fortsatt et stort problem. Vi må komme til roten av dette problemet på et tidspunkt, sier hun.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS