Det stilles da også krav til beredskap i skoler, fra departement- og direktoratsnivå. Det blir imidlertid i for stor grad opp til skolene og kommunene å finne tid og ressurser til å gjennomføre dette på en god måte. Dette krever kompetanse. Kommuner og skoler trenger ressurser og tilgang på kompetanse, slik at de kan gjøre et kvalitetsmessig arbeid med et så sammensatt og uforutsigbart tema som beredskap, og da spesielt knyttet til pågående livstruende vold (PLIVO).
Uten denne kompetansen risikerer vi at skolenes beredskapsplaner blir mangelfulle og fremstår som direkte skadelige for lærere, ansatte og elever som må håndtere en akutt situasjon. I en artikkel på Utdanningsnytt peker journalist Kirsten Ropeid på at svensk politi er bekymret for at lærere får «livsfarlige» råd fra svenske kommuner (Ropeid, 2022).
Myndighetene stiller krav til beredskap
Risikosamfunnet utvikles i takt med globalisering, teknologiske nyvinninger og ulike konflikter i verden. Dette er risikoer som også påvirker oss i Norge, noe vi kan se i nyhetsbildet og via oppdaterte krav til beredskap ved skoler og barnehager.
Hva er så beredskap? Beredskap kan defineres som «tiltak for å forebygge, begrense eller håndtere uønskede ekstraordinære hendelser» (NOU 2000:24). Beredskap kan også beskrives som forberedelser for å håndtere de hendelser vi ikke kan forebygge, det vil si restrisiko.
Les også: 19 elever og to voksne drept etter skoleskyting i Texas
Skoler og barnehager skal nå vurdere risiko for alvorlige hendelser, herunder skyteepisoder eller gisselsituasjoner, og planlegge beredskap med tanke på dette. Det presiseres også at rutinene skal være kjent for alle, også barn og elever (Folkehelseloven, 1995; Helse- og omsorgsdepartementet, 2015).
Øvelser
I styringsdokument for arbeidet med sikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren pekes det også på at det skal gjennomføres krise- og beredskapsøvelser (Kunnskapsdepartementet, 2021).
Her fremheves det at barn og elever skal være en del av beredskapsarbeidet.
Utdanningsdirektoratet har videre publisert en veileder for hvordan man kan forebygge og håndtere alvorlige hendelser i barnehager og skoler (Utdanningsdirektoratet, 2019). Her fremheves det at barn og elever skal være en del av beredskapsarbeidet. Dette sees på som naturlig fordi barna/elevene utgjør en stor del av skolen/barnehagen. De har flest øyne og ører og kan være en viktig brikke i en eventuell situasjon, både med tanke på forebygging, men også avverging via tidlig varsling. Dette fordrer en viss beredskapsbevissthet.
Les også: 26. april: Lærernes mørkeste dag
Samtidig er det et dilemma i hvilken grad de skal involveres i sikkerhetsarbeidet i barnehagen/skolen. Det er naturlig å peke på at det er barnas egen sikkerhet det handler om. Samtidig kan det ha uante konsekvenser å trekke barna inn i beredskapsarbeidet. En skal heller ikke underkommunisere effekten av at barna får ta del i ansvaret for sin egen sikkerhet. Det kan være positivt både med tanke på demokratisk danning og livsmestring. Det er naturlig å se en økt beredskapsbevissthet i barnehagen og skolen som en kunnskap barna kan ta med seg også når de går ut i samfunnet.
Bare 12 prosent involverer elevene i slike øvelser.
Mye tyder på at kravene til beredskap ikke er oppfylt. I kontrast til fokuset på beredskap fra sentralt hold kommer det fram i en undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet i 2020 at halvparten av skolene øver på slike scenarioer, og bare 12 prosent involverer elevene i slike øvelser (Rogde et al., 2020). Dette til tross for at det er en klar forventning om dette fra myndighetenes side. Videre kommer det fram i en rekke masteravhandlinger innen blant annet samfunnssikkerhet og pedagogikk, at lærere og elver ikke blir tilstrekkelig inkludert i beredskapsarbeidet (for eksempel Astad, 2016; Lyng, 2020; Moen, 2017; Søvik, 2017; Tangvald, 2015; Tesfamicael & Tjørholm, 2020; Voster, 2013).
Les også: De to drepte i skoleangrepet i Malmö var lærere
Involvering
I flere av masteravhandlingene kommer det også fram at både elever og lærere selv ønsker å bli involvert i beredskapsarbeidet i større grad. Det synes dermed å være et gap mellom de som eier beredskap lokalt og de som er i den «spisse enden». Alle som vil ha en mulig rolle, og spesielt de som vil måtte håndtere en voldsperson, må være involvert og ha eierskap til beredskap.
Hva vet vi egentlig om beredskap i barnehage og skole? Beredskapsarbeid er særlig komplekst i møte med barn og ungdom. De kan i større grad få negative virkninger av for eksempel øvelser, som for eksempel frykt og mulige stressreaksjoner.
Vi vet imidlertid lite om hvilken påvirkning beredskapsarbeid har på elever, både i norsk og internasjonal kontekst. Mye av forskningen på pågående livstruende vold på skoler kommer fra USA, og den er derfor heller ikke direkte sammenlignbar med norske forhold. Veilederen fra Utdanningsdirektoratet har gode forslag til hvordan man bør arbeide med beredskap i vid forstand, men går ikke i detalj om hvordan vi skal forholde oss til elever i denne sammenhengen.
Les også: - Skoleskyting trenger vi ikke være bekymret for i Norge
Det er ikke noe spørsmål om det skal arbeides med beredskap mot alvorlige hendelser (herunder PLIVO) i barnehage, skole og utdanning. Hvorfor er ikke beredskap da på timeplanen? Utfordringen ligger i hvordan man skal gjennomføre beredskapsarbeidet og hvordan kompetanse om beredskap i skolesammenheng kan distribueres til kommunene, skolene og barnehagene. Her bør våre myndigheter legge til rette for forskning, distribusjon av kompetanse og ressurser som muliggjør beredskapsarbeid.
Gode planer, som er godt utarbeidet og forankret, også blant elever og ansatte, vil kunne brukes aktivt på lokalt plan.
Gode planer, som er godt utarbeidet og forankret, også blant elever og ansatte, vil kunne brukes aktivt på lokalt plan. Det vil også være behov for arenaer hvor ansatte ved barnehager og skoler får anledning til å utveksle erfaringer med beredskapsarbeidet og beredskapsøvelser. Spesielt viktig vil det være å lære fra de som har måttet omsette planene i praksis. Samtidig må dette gjøres på en måte som ikke skremmer og skaper traumer. Her må også flerfaglige perspektiver inn.
Litteratur:
Folkehelseloven (1995): Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. (FOR-1995-12-01-928). https://lovdata.no/forskrift/1995-12-01-928/§14
Helse- og omsorgsdepartementet (2015): Beredskap i skoler og barnehager (I-6/2015). https://www.regjeringen.no/contentassets/d0021d8877274df4bf64871de82304b1/rundskriv---beredskap-i-skoler-og-barnehager.pdf
Kunnskapsdepartementet (2021): Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet i Kunnskapsdepartementets sektor. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/styringsdokument-for-arbeidet-med-samfunns-sikkerhet-og-beredskap-i-kunnskapssektoren/id2512037/sec1
NOU 2000:24. (2000): Et sårbart samfunn – Utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet. Justis- og beredskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2000-24/id143248/
Rogde, Kristin, Federici, Roger André, Pedersen, Cathrine & Wollscheid, Sabine (2020): Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere høsten 2019. (2020:1). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. https://www.nifu.no/publications/1790060/
Ropeid, Kirsten: (2022, 10.05.2022). Svensk politi: – Lærarar får livsfarlege råd. Utdanningsnytt.no.
https://www.utdanningsnytt.no/sverige-vold-vold-i-skolen/svensk-politi-laerarar-far-livsfarlege-rad/321920
Utdanningsdirektoratet (2019): Hvordan forebygge og håndtere alvorlige hendelser i barnehage og skole? http://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/veileder-i-beredskapsplanlegging/
