Frida Sæbbe.
Frida Sæbbe.

Få vil bli lærer – men lysglimt i nord
Mange vil gjøre som Frida

Takket være det nett- og samlingsbaserte studiet på Finnsnes har Frida kunnet kombinerer lærerutdanning med jobb i skolen.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg har stortrivdes på Finnsnes, sier Frida Sæbbe.

I juni leverer hun masteren sin, og så er hun ferdig utdannet lærer.

Men hun har allerede jobbet flere år i skolen. Allerede i 2018 ble hun tilbudt kontaktlærerjobb i 100 prosent stilling. Men lærerutdanningen fristet også. Takket være det nett- og samlingsbaserte tilbudet på Finnsnes i Troms og Finnmark kunne hun kombinere de to.

De siste fire årene har hun kombinert deltidsjobb i klasserommet med fulltidsstudier.

Tallene fra Samordna opptak viser at flere vil gjøre som henne. Mens søkertallene til lærerutdanningene generelt stuper, har de solide søkertallet til Finnsnes: 55 søkere til 30 plasser.

Dette betyr at studietilbudet fra UiT i Midt-Troms har flest antall førstevalgssøkere, sammenlignet med alle andre tilbud om grunnskolelærerutdanning i Nord-Norge.

Frida tror nettopp en av grunnene er at folk som allerede jobber i skolen, som ukvalifiserte, kan ta lærerutdanning her.

– Man kan bo der man er etablert og faktisk jobbe ved siden av. Selv om det siste der ikke er anbefalt fra universitetet, sier hun.

Har både jobbet og studert

Utdanningsnytt møtte Frida for fire år siden. Den gangen var hun ganske fersk student ved grunnskolelærerutdanninga og spent på om hun kom til å klare å være både heltidsstudent og deltidslærer. Selv om det har vært travelt, har hun fått det til.

– Sannheten er at man ikke overlever på kun lån og stipend fra Lånekassen, man må faktisk jobbe litt også, sier Frida.

At hun har klart det, takker hun studiestedet for.

– De er flinke og hjelpsomme på studiesenteret, og studiet føles lett tilgjengelig. Universitetet i Sørøst-Norge, som står for studiet, har også vært hjelpsomme, og på tilbudssiden. I tillegg har vi hatt mange dyktige forelesere, sier Frida Sæbbe.

– Må være et attraktivt yrke

Da søkertallene fra Samordna opptak ble kjent forrige uke, var det mange som uttrykte sin bekymring. Statsråd Ola Borten Moe (Sp) er urolig og UDF-leder Steffen Handal kalte det krise.

Senere i mai skal partene i sektoren møtes på Moes kontor for å diskutere tiltak. Skolenes landsforbund (SL) har lagt frem sine fire punkter allerede – desentraliserte utdanningstilbud er ett av dem.

Jan Oddvar Holte, nestleder i SL.
Jan Oddvar Holte, nestleder i SL.

– Mange som går under kategorien «undervisningsstilling uten godkjent utdanning», kan ha en god utdanning, men mangler kanskje et fag eller noen studiepoeng til å bli godkjent. Dagens ordninger med desentralisert utdanning må utvides og styrkes, uttalte nestleder i SL, Jan Oddvar Holthe, til Utdanningsnytt.

– Det må legges til rette for at utdanningen kan tas mens man er i jobb, la han til.

Frida skryter av studieplassen sin, men tror likevel ikke det er de andre studiestedene sin skyld at unge ikke vil bli lærere.

– Personlig tror jeg ikke det er studiestedene man må forklare de lave søkertallene med. For at folk skal ville studere, må det være et attraktivt yrke i enden. Det er det kanskje ikke akkurat nå, sier Frida.

Blitt lønnstaper i løpet av studieårene

– Mens vi har studert, har lærerne blitt lønnstapere, og de har «mistet» streikeretten, sier hun.

Hun viser til streiken i 2022 som endte med null gevinst og tvungen lønnsnemd.

– I tillegg vet vi at det finnes negative sider ved yrket, som i verste fall fører til langtidssykemeldinger.

Frida mener at det også bør gjøres noe med lærernes arbeidssituasjon.

– For at man skal få flere flinke og kompetente lærere, tror jeg det må gjøres noen endringer slik at man kan tilby et mer attraktivt yrke til de som ønsker å være lærere.

Powered by Labrador CMS