Å grue seg til noe er sunt

Tolvåringen Matheo kjenner på en uro kvelden før han skal holde en muntlig fremføring i faget KRLE på skolen. Han skulle ønske han kunne slippe dette, men samtidig kjenner han på at dette er noe han virkelig ønsker å mestre. Kvelden før forteller han foreldrene om det som plager han. 

Mor sier som alltid; «Det går nok bra, dette er ingenting å grue seg for». Far derimot kjenner selv på dette ubehaget fra egen skolegang, og foreslår at han kan ringe læreren for å høre om gutten kan få slippe. Matheo kjenner seg rådvill. En del av han vil prøve, mens en annen vil bare slippe unna. Det føles enklere å gi opp enn å stå i det som er vanskelig. Det ender med at pappa ringer lærer Berit.

Lærere forteller meg at mange foreldre i dag har et sterkt ønske om å berolige barna sine og skjerme dem fra alt som kan kjennes ubehagelig. Intensjonen er god, da de vil trygge barna sine. Men resultatet kan i enkelte tilfeller bli det motsatte. I noen skoleklasser finnes det i dag detaljerte lister hvor så mye som halvparten av elevene har spesifikke ønsker eller krav om hvem de kan sitte ved siden av, hva de bør skjermes for, og hvilke situasjoner de helst bør unngå. 

Bekymringen min er rettet mot at dette gjelder ikke lenger bare elever med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, men også elever uten slike tilpasninger. Det blir jammen ikke lett for læreren å bygge det livsviktige fellesskapet i klassen når slike lister legger begrensninger på både faglige og sosiale aktiviteter.

Hva om det er sunt for barn og unge å kunne få grue seg litt? Hva om ubehag ikke er noe vi bør fjerne, men noe barna faktisk trenger å få øve seg på? Det betyr ikke at barn skal ha det vondt, men at de utfordres på områder vi vet de kan mestre. Ifølge psykologen Albert Bandura (1997) handler mestringstro om troen på egen evne til å takle utfordringer. Når barn står i det de gruer seg for, og likevel klarer seg, styrkes denne troen. Den mest effektive måten å utvikle en sterk mestringstro på er gjennom mestringsopplevelser. Det vil si at når barn opplever å mestre noe de først var usikre eller redde for, vokser troen på at de kan klare lignende utfordringer i fremtiden.

Her er 14 eksempler på situasjoner barn og unge kan grue seg litt til, og som det er viktig at de lærer å takle:

• å holde en muntlig fremføring på skolen
• å gå til tannlegen eller legen
• å delta i en prøve eller på en eksamen
• å forberede seg til ulike former for skoleprøver
• å gå hjem fra fotballtrening en kveld i høstmørket
• å kunne ta buss og bane på egenhånd, noe som gir dem økt selvstendighet og frihet uten å være avhengige av privatsjåfør.
• å takle en skuffelse, for eksempel at helgeturen med bestefar til London blir avlyst
• å kunne håndtere kritikk, for eksempel å få tilbakemelding på noe de kunne gjort bedre i ulike situasjoner
• å lære noe nytt som føles vanskelig i starten, for eksempel å kunne øve på noe man ikke får til med en gang
• å lese en hel bok, spesielt når den virker lang eller vanskelig
• å dra på leirskole eller overnatting uten familien
• å takle krangler og konflikter mellom venner
• å si ifra til en voksen om noe er vanskelig
• å kunne sitte ved siden av og samarbeide med hvem som helst i klassen, ikke bare nære venner

Det er viktig å presisere at barn og unge med påviste angstlidelser eller andre psykiske utfordringer trenger en annen type støtte, og ikke bør presses til å møte vanskelige situasjoner på samme måte. Poenget mitt er at vi som samfunn bør vise varsomhet med å skjerme barn og unge for alt som kan føles ubehagelig. Det er nettopp gjennom å møte utfordringer og kjenne på ubehag at de utvikler styrke, mestring og selvtillit. 

Det vil komme en tid i livet hvor en som voksen må kunne takle å grue seg til ulike utfordringer, som for eksempel å delta på et jobbintervju, be om huslån i banken, håndtere kjærlighetssorg, gjennomføre militærtjenesten, holde en begravelsestale, bestå førerprøven, eller fullføre høyere utdanning eller en fagprøve. Å lære seg å stå i ulike former for ubehag allerede som barn og unge, gir dem en viktig ballast for fremtiden.

Kjære foreldre, vær så snill, ikke frarøv dagens barn og unge gleden av å mestre noe som først virker skummelt!